Nå går alt så mye bedre..

[MEV]

Jeg har ikke vært så mye på dette forumet, men for ca. 2 mnd. siden skrev jeg ett innlegg ang. en episode jeg hadde i høst. Legen konkluderte med stress, men jeg ble redd for at jeg var psykisk syk, og tenkte meg derfor redd. Jeg fikk mange gode råd her, og nå går det veldig bra.

Egentlig bestemte jeg meg for å kontakte legen min, men det har jeg ikke gjort enda. I stedet satte jeg meg ned og analyserte følelsene mine. Det var ikke lett, men jeg føler nå at jeg har kontroll igjen. Det jeg gjorde, var å spørre meg selv om når disse følelsene dukket opp, hva var det som gjorde meg nervøs, var det egentlig noe å være engstelig for, var det egentlig redd jeg var, eller var det noe annet, osv.

Jeg har funnet ut at denne følelsen av uro/nervøsitet kommer når jeg er ekstra sliten, dvs i perioder der jeg er mye alene med barna. Disse periodene jobber mannen min omtrent døgnet rundt, følgelig blir både han og jeg sliten. Dette sliter også veldig på forholdet oss imellom. Jeg føler at jeg aldri får tid til meg selv og at jeg ikke får realisert noe av det jeg har lyst til å gjøre, fordi det alltid er jeg som må ta meg av barna og huset. I tillegg kommer vi oss ingen steder, da han har bilen. Jeg jobber og bor på samme sted, mens han jobber nærmere byen, og dermed får mer kontakt med omverdenen. Jeg følte meg rett og slett isolert.

Etter mye tankevirksomhet, har jeg kommet frem til at jeg nok er litt stresset, slik som legen mente, og at jeg nok har sett litt svart på ting. Jeg har funnet ut at selv om mannen min jobber mye, er det ingen grunn for at jeg skal sitte hjemme og sture. Derfor har jeg skaffet meg en barnepike, slik at jeg kommer meg ut en kveld i uka (har begynt å spille instrument igjen etter flere års pause). Jeg har også prøvd å være mer utadvent, og til min store forbauselse så får jeg god respons. Jeg hiver meg med på det jeg får tilbud om, selv om jeg kanskje kvier meg litt på forhånd. Og det "rare" er at det går veldig bra!!!

Jeg og mannen min har også fått snakket ut (også om hvordan jeg har hatt det det siste halvåret), og er begge innstilt på å jobbe med forholdet.

Det ble litt langt dette, men jeg håper at noen kan ha nytte av det. Å få sortert tankene og følelsene, har i alle fall vært nyttig for meg. Jeg kan fortsatt bli engstelig, men i motsetning til tidligere går det nå over i løpet av kort tid. Jeg føler også at jeg blir sterkere for hver gang. Skulle det bli verre igjen, er jeg imidlertid innstilt på å søke profesjonell hjelp. Uansett, det hjelper å ha noen å snakke med. Finn ut hva du har lyst til å gjøre, hvis du føler deg fastlåst, slik som jeg gjorde. Prøv å finne tid for deg selv, og gjør noe du liker (jeg elsker f.eks. hagearbeid og å lese hagebøker). Er det situasjoner du er engstelig for , så prøv, om og om igjen. Det går bedre og bedre!!!