Grensesetting og symptommestring

[Gjest ylva]

Hvordan vite når man bør ta kritikken innover seg,og når man ikke bør gjør det?Kan både være for nærtagende samtidig,som jeg også kan bli utnyttet.

Hvor går grensen mellom mobbing og godlunt erting?Selv føler jeg at det kommer anpå om man kjenner vedkommende såpass godt,at man føler seg trygg på dem.Jeg tar ikke meg selv høytydelig.Jeg ler ofte av meg selv,og har god porsjon selvironi.

Siden man er psyk. pas. betyr det at man bør finne seg i at det er mest sannsynnlig at andre har rett og du selv tar feil.Synes at alt for mange jeg kenner som benytte seg av det,at folk ikke tror på det hva jeg ier.Så de tillater seg å si mange stygge ting til meg,for i ettertid å benekte altog sier at det er jeg som fantaserer igjen...!Synes dette er så urettferdig,maktmisbruk vil jeg kalle det.I utgangspunktet kan andre drive råkjør på meg,uten at jeg har mulighet til å forsvare meg,for jeg står jo alene mot mange.

Det kommer til et punkt der andre bare skal kritisere meg negativt for alt det jeg gjør,og blander sak og person.

[Gjest (ikke undertegnet)]

...noenganger. Jeg føler også at (særlig de hjemme) utnytter dette. Føels tungt. Du har liksom ingenting å stille opp.

En kan være sint, frustrert og lei seg av "normale" grunner selv om en har en psykisk lidelse.