F*** det gjør så vondt

[Gjest Håpløs jente]

Ikke fysisk men psykisk (hvis noen forstår hva jeg mener).

NHD: synes du jeg er helt teit? ikke at du kjenner meg sånn sett, men jeg mener utifra de innlegga jeghar skrevet (det siste brukte jeg nicket: snart18).

Imorgen blir jeg da 18. Ifjor, på denne tiden gledet jeg meg til å li 17, og ikke minst til selve dagen. Men idag er det ikke sånn. Sitter her å gråter. Er sint og fortvila. På meg selv.

Jeg er sååå flink til å dumme meg ut, og si og gjøre så mye teit. Hater meg selv.

Folk sier at jeg ikke er det. Noen ganger tror jeg på dem, men oftest gjør jeg det ikke. Ikke for å være vanskelig....men det er rett og slett fordi jeg ikke tror dem. Stoler ikke på dem. Jeg mener....de kan jo ikke akkurat si at "ja helt enig, du er teit", men jeg er redd det er det de ville sagt om de hadde turt. Men de gjør det ikke, og det er jo egentlig bare bra sånn sett men.....

Ååååå....er då totalt forvirra og sliten av meg selv. Gidder snart ikke mer av dette livet. Er drittlei hele livet.

Ser lite glede i det, når jeg klarer å finne glede. Liker ikke livet mer. Føler jeg har levd lenge nok. Føler jeg ikke har noe å leve for likevel. Har ingen fremtidsplaner. Vet ikke hva jeg vil. Vet faktisk ikke om jeg vil mere likevel. Er lei. Er så kjedelig å leve. Det er ikke oe for meg.

Jeg vil til det stedet, himmelen, hvor det ikke finnes noen tårer, eller sorger. Hvor ting er bra, og man aldri føler smerte.

Jeg klarer ikke dette særlig mere. Det er for jævlig. Selv om jeg vet (fordi folk har sagt til meg) at "livet består av mange opp- og nedturer.....så er dette for tøft for meg. Jeg er en persson som ikke tåler noe særlig motgang.

Føler det som et slags handicap (hvis jeg kan kalle det det), da jeg ikke vet hva jeg kan gjøre med dette.

Det er ikke noe jeg føler jeg kan gjøre. Ikke hjelper det å snakke med folk om det, for jeg klarer ikke å stole på dem.

Hva skal jeg gjøre.

Aller mest nå har jeg lysst til å gjøre noe jeg vet jeg ikke burtde. ER utrolig fristende akkurat nå. Rett og slett for å få vekk smerten inne i meg. Det er for tungt å bære på.

Skulle ønske jeg var innlagt. Da hadde jeg hatt noen som passa på meg, slik at jeg ikke "gjorde noe dumt", men jeg tørr ikke. Er redd, og skammer meg mer enn nok fra før av.

Men jeg trenger så sårt hjelp, uten å ane hvilke hjelp jeg trenger (for å være helt ærlig så tror jeg ikke at noe hjelp hjelper likevel). Men det er jo ingen som kan fjerne alle sidde jævla tankene mine likevel, uansett hvro mye de prøver. Så egentlig er det umulig å gjøre noe med meg. Jeg er et umulig og håpløst menneske som ikke fortjener å leve mere. Men samtidig så skulle jeg ønske jeg klarte å se lysere på livet, og var annerledes.

Hjelp, NHD, hva kan jeg gjøre? Hvis du ikke vil at jeg skal mase sånn på deg, og skrive inn og sånn....så håper jeg du sier ifra. OK?

Jeg orker bare ikke å plage flere mennersker nå. Ja, for det er jo det jeg føler jeg gjør.ø

F***......life sucks.................

"Håpløse meg"

[Gjest Z@pvir]

Synes det var trist ingen hadde svart deg.

Lurte på hvordan du hadde hatt det i dag (17. mai!). Ikke så artig bestandig når du ikke er i form. Gikk bra for meg, selv om jeg gruet meg. Hadde bestemt meg for ikke å gå ut, men det ble en tur allikevel siden det var så bra vær.

Men du burde ikke gå å vente på at dette skal gå over av seg selv. Snakk med legen din i første omgang. Og ikke gjør deg "friskere" enn du er når du er hos han. La han virkelig skjønne at du trenger noen til å støtte deg en tid framover!

Lykke til!

[Gjest Tussi18/håpløs jente]

Synes det var trist ingen hadde svart deg.

Lurte på hvordan du hadde hatt det i dag (17. mai!). Ikke så artig bestandig når du ikke er i form. Gikk bra for meg, selv om jeg gruet meg. Hadde bestemt meg for ikke å gå ut, men det ble en tur allikevel siden det var så bra vær.

Men du burde ikke gå å vente på at dette skal gå over av seg selv. Snakk med legen din i første omgang. Og ikke gjør deg "friskere" enn du er når du er hos han. La han virkelig skjønne at du trenger noen til å støtte deg en tid framover!

Lykke til!

Nå er jeg altså 18 år. Hadde bursdag igår. Men det var ikke noen bra bursdag. Var en forferdelig dag. Hadde det ikke bra.

Var veldig nedenfor omtrent hele dagen. Ble sur/irritert for ingenting, og ville mest bare gråte. Ville ikkje spise noe særlig. Vokna i halv 9 tiden, og spiste "frukost" i halv 17 tida. Hehe, men jeg er så vant med det. Er egentlig som oftest slik til vanlig så.Men nok om det.

Ble veldig skuffa og lei meg. Var nesten ingen som huska at jeg hadde bursdag. Vet jeg er veldig barnslig nå.....men jeg mener.....når jeg sender hilsener f.eks. til andre folk i klassen når de har bursdag, og så glemmer de meg. Det er sårende. Til og med fadderene mine glemte meg.

Synes det sier litt om hvor mye jeg betyr for dem. (Tydeligvis veldig lite).

Greit nok, det kan være at de ikke har penger på mobilen og sånn, men mange av dem har jo mail da.

Men nok om det. Det er greit. Er veldig ok å vite hvor jeg har dem......(eller hvor "mye" jeg betyr for dem).

På kvelden igår var jeg så fortvila at jeg gikk meg en tur på fjellet,alene. Og det var ikke noen vanlig fjelltur, fordi jeg hadde så forferdelig lysst på fjellet......jeg ville nemlig "ta det siste steget" (om noen skjønner hva jeg mener).

Men jeg gjorde det ikke (da hadde jeg jo ikke sittet her). Jeg er nok for feig og for pysete. Var redd for den fysiske smerten, selv om det nok hadde vært over på et blunk. Jeg gikk hjem. Gikk litt bedre etterhvert, utover kvelden. Men det var nok fordi jeg var så trøtt, og sliten.

Er så sliten og lei av all denne smerten jeg bærer på inne i meg. Den psykiske smerten. Vet ikke hva jeg skal gjøre heller. Synes ikke det hjelper å snakke med noen (for jeg snakker med mange forkjellige: lege, sosionom på BUP, rådgiver på skolen). Men det hjelper jo fint lite :-C Har (iallefall nå) svært lite tro på at jeg vil få det bedre. Jeg mener.....når jeg har prøvd medisin (men som jeg nå har slutta. For en uke siden), samtaler med folk. Er det noe annet jeg kan prøve da?? Finnes det noe hjelp?

Sendte en melding igår til legen jeg snakker med. Spurte ham om han ikke kunne legge meg inn. Ikke at jeg vil det akkurat, men fordi jeg tror det hadde vært det beste/tryggeste (eller?).Er usikker.

Men han tror vel kanskje at det ikke er nødvendig med innleggelse, siden jeg aldri tørr ta "det siste skrittet" likevel? Ikke vet jeg. Men det skal bli spennende å se hva han sier neste mandag. (Når jeg skal til ham).

Huff....."gøy å vite" at...midt oppi hele greia så kommer alle pøver og tentamen og xamener. Yippi, bra timing da....(NOT!).

Men jeg kan nok ikke gjøre noe med det.....må ha dem likevel. Finnes ingen utvei. Men skulle ønske det fantes en.

Nå virker det kanskje som om at jeg gjør alt sammen (f.eks. slik som igår) pga. prøver og xamen og sånn. Men det er ikke slik det er. Jeg vet hvilke muligheter jeg har til xamen, så.....

Men når det gjelder prøvene og sånn: skulle så gjerne ønske jeg fikk slippe de akkurat nå. Jeg er redd jeg ikke makter dem nå. Jeg tørr ikke gjøre det dårlig, og jeg vet det ikke vil bli bra resultat likevel, for jeg orker ikke lese og sånn. Takler ikke motgang nå (selv om den er forårsaket av meg selv).Men men.....jeg kan jo skulke da. Eller egentlig ikke men. Nei, jeg tror jeg snakker med læreren min om det. Håper hun forstår.

Det som er så forvirrende og sånn både for meg selv og for de andre, er at jeg kan smile....for plutselig å være deprimert og gråte (men jeg gråter ikke mens andre ser på). Så jeg er redd folk ikke tror på meg, når jeg sier at jeg ikke har det helt ok. For selv om jeg kanskje der og da (når jeg sier det) har det bra, så kan det plutselig snu. Har ikke kontroll på det. Finnes liksom ikke noe "mønster" heller liksom......

Akkurat nå, i skrivende stund, er det ok. Men for bare noen minutter siden var jeg deppa og ville gråte. Så der er et eksempel på hvor fort dette kan snu.

Men som sagt, bra akkurat nå (heldigvis), så får jeg håpe det holder seg. Men vil ikke ha noen forevntninger om verken det ene eller det andre. Får ta et minutt/en time av gangen.

Takk for svaret Z@pvir. Det var godt å se at noen hadde svart meg. Har sjekka om det er vært noen som har svart, flere ganger pr. dag....men det har ikke vært før idag :-)

Takk skal du ha. Det hjalp faktisk litt :-D

Og det hjalp faktisk å skrive idag også (er ikke alltid det hjelper nemlig).

[Gjest Z@pvir]

Nå er jeg altså 18 år. Hadde bursdag igår. Men det var ikke noen bra bursdag. Var en forferdelig dag. Hadde det ikke bra.

Var veldig nedenfor omtrent hele dagen. Ble sur/irritert for ingenting, og ville mest bare gråte. Ville ikkje spise noe særlig. Vokna i halv 9 tiden, og spiste "frukost" i halv 17 tida. Hehe, men jeg er så vant med det. Er egentlig som oftest slik til vanlig så.Men nok om det.

Ble veldig skuffa og lei meg. Var nesten ingen som huska at jeg hadde bursdag. Vet jeg er veldig barnslig nå.....men jeg mener.....når jeg sender hilsener f.eks. til andre folk i klassen når de har bursdag, og så glemmer de meg. Det er sårende. Til og med fadderene mine glemte meg.

Synes det sier litt om hvor mye jeg betyr for dem. (Tydeligvis veldig lite).

Greit nok, det kan være at de ikke har penger på mobilen og sånn, men mange av dem har jo mail da.

Men nok om det. Det er greit. Er veldig ok å vite hvor jeg har dem......(eller hvor "mye" jeg betyr for dem).

På kvelden igår var jeg så fortvila at jeg gikk meg en tur på fjellet,alene. Og det var ikke noen vanlig fjelltur, fordi jeg hadde så forferdelig lysst på fjellet......jeg ville nemlig "ta det siste steget" (om noen skjønner hva jeg mener).

Men jeg gjorde det ikke (da hadde jeg jo ikke sittet her). Jeg er nok for feig og for pysete. Var redd for den fysiske smerten, selv om det nok hadde vært over på et blunk. Jeg gikk hjem. Gikk litt bedre etterhvert, utover kvelden. Men det var nok fordi jeg var så trøtt, og sliten.

Er så sliten og lei av all denne smerten jeg bærer på inne i meg. Den psykiske smerten. Vet ikke hva jeg skal gjøre heller. Synes ikke det hjelper å snakke med noen (for jeg snakker med mange forkjellige: lege, sosionom på BUP, rådgiver på skolen). Men det hjelper jo fint lite :-C Har (iallefall nå) svært lite tro på at jeg vil få det bedre. Jeg mener.....når jeg har prøvd medisin (men som jeg nå har slutta. For en uke siden), samtaler med folk. Er det noe annet jeg kan prøve da?? Finnes det noe hjelp?

Sendte en melding igår til legen jeg snakker med. Spurte ham om han ikke kunne legge meg inn. Ikke at jeg vil det akkurat, men fordi jeg tror det hadde vært det beste/tryggeste (eller?).Er usikker.

Men han tror vel kanskje at det ikke er nødvendig med innleggelse, siden jeg aldri tørr ta "det siste skrittet" likevel? Ikke vet jeg. Men det skal bli spennende å se hva han sier neste mandag. (Når jeg skal til ham).

Huff....."gøy å vite" at...midt oppi hele greia så kommer alle pøver og tentamen og xamener. Yippi, bra timing da....(NOT!).

Men jeg kan nok ikke gjøre noe med det.....må ha dem likevel. Finnes ingen utvei. Men skulle ønske det fantes en.

Nå virker det kanskje som om at jeg gjør alt sammen (f.eks. slik som igår) pga. prøver og xamen og sånn. Men det er ikke slik det er. Jeg vet hvilke muligheter jeg har til xamen, så.....

Men når det gjelder prøvene og sånn: skulle så gjerne ønske jeg fikk slippe de akkurat nå. Jeg er redd jeg ikke makter dem nå. Jeg tørr ikke gjøre det dårlig, og jeg vet det ikke vil bli bra resultat likevel, for jeg orker ikke lese og sånn. Takler ikke motgang nå (selv om den er forårsaket av meg selv).Men men.....jeg kan jo skulke da. Eller egentlig ikke men. Nei, jeg tror jeg snakker med læreren min om det. Håper hun forstår.

Det som er så forvirrende og sånn både for meg selv og for de andre, er at jeg kan smile....for plutselig å være deprimert og gråte (men jeg gråter ikke mens andre ser på). Så jeg er redd folk ikke tror på meg, når jeg sier at jeg ikke har det helt ok. For selv om jeg kanskje der og da (når jeg sier det) har det bra, så kan det plutselig snu. Har ikke kontroll på det. Finnes liksom ikke noe "mønster" heller liksom......

Akkurat nå, i skrivende stund, er det ok. Men for bare noen minutter siden var jeg deppa og ville gråte. Så der er et eksempel på hvor fort dette kan snu.

Men som sagt, bra akkurat nå (heldigvis), så får jeg håpe det holder seg. Men vil ikke ha noen forevntninger om verken det ene eller det andre. Får ta et minutt/en time av gangen.

Takk for svaret Z@pvir. Det var godt å se at noen hadde svart meg. Har sjekka om det er vært noen som har svart, flere ganger pr. dag....men det har ikke vært før idag :-)

Takk skal du ha. Det hjalp faktisk litt :-D

Og det hjalp faktisk å skrive idag også (er ikke alltid det hjelper nemlig).

Godt å høre at du hadde noen å prate med, da. Men hvorfor sluttet du med medisiner når du hadde det så dårlig? Virket de ikke?

Det er så trist å lese at så mange helt unge mennesker har det så tøft. Blir redd for mine egne unger. Jeg er tross alt ei 'gammel kjerring' som nærmer meg 50, så jeg har jeg jo hatt mange gode år, selv om det er litt 'ræva' akkurat nå.

Lykke til, da. Smør TYKT på når du skal til legen din, så han skjønner at det må skje noe.

[Gjest Tussi17]

Godt å høre at du hadde noen å prate med, da. Men hvorfor sluttet du med medisiner når du hadde det så dårlig? Virket de ikke?

Det er så trist å lese at så mange helt unge mennesker har det så tøft. Blir redd for mine egne unger. Jeg er tross alt ei 'gammel kjerring' som nærmer meg 50, så jeg har jeg jo hatt mange gode år, selv om det er litt 'ræva' akkurat nå.

Lykke til, da. Smør TYKT på når du skal til legen din, så han skjønner at det må skje noe.

Jeg snakka ikke med legen min igår.....men jeg sendte meldinger til ham. Men han var visst ikke hjemme, så jeg fikk ikke svar før lenge etterpå. Kanskje ikke så rart, han hadde jo fri igår og sånn.

Går bedre idag.

Heldigvis.

Grunnen til at jeg slutta var at de ikke virka. Slutta for en uke siden, og må gå 2 uker (dvs. har en uke igjen) uten noe medisin før jeg kan prøve noen nye. ¨Så forhåpentligvis skal jeg prøve et annet merke om en ukes tid (håper jeg).

Gammel, du er jo ikke så gammel da. Faren min blir 50 år i september. Jeg ser på 70-80 år som gammel jeg, så da er du jo ikke gammel (synes jeg) :-D

Skal til BUP på onsdag, og da skal jeg gi hun jeg snakker med et brev som jeg skreiv igår (tidlig). Skreiv det før jeg gikk meg en tur (for å si det sånn). Vet ikke om jeg vil fortelle henne det. Kanskje.....får se. Kanskje jeg burde gjøre det. Egentlig ikke noe vits, for jeg skal snart slutte med henne likevel, da jeg nå er 18 og egentlig hører til voksenpsykiatrien.

Heldigvis skal jeg fortsett på BUP, og snakke med hun jeg snakker med, til jeg får time på voksenpsykiatrien. Er letta over det...at det ikke blir noe pause liksom.

[Susi18]

Jeg snakka ikke med legen min igår.....men jeg sendte meldinger til ham. Men han var visst ikke hjemme, så jeg fikk ikke svar før lenge etterpå. Kanskje ikke så rart, han hadde jo fri igår og sånn.

Går bedre idag.

Heldigvis.

Grunnen til at jeg slutta var at de ikke virka. Slutta for en uke siden, og må gå 2 uker (dvs. har en uke igjen) uten noe medisin før jeg kan prøve noen nye. ¨Så forhåpentligvis skal jeg prøve et annet merke om en ukes tid (håper jeg).

Gammel, du er jo ikke så gammel da. Faren min blir 50 år i september. Jeg ser på 70-80 år som gammel jeg, så da er du jo ikke gammel (synes jeg) :-D

Skal til BUP på onsdag, og da skal jeg gi hun jeg snakker med et brev som jeg skreiv igår (tidlig). Skreiv det før jeg gikk meg en tur (for å si det sånn). Vet ikke om jeg vil fortelle henne det. Kanskje.....får se. Kanskje jeg burde gjøre det. Egentlig ikke noe vits, for jeg skal snart slutte med henne likevel, da jeg nå er 18 og egentlig hører til voksenpsykiatrien.

Heldigvis skal jeg fortsett på BUP, og snakke med hun jeg snakker med, til jeg får time på voksenpsykiatrien. Er letta over det...at det ikke blir noe pause liksom.

Heisann.

Leste innleggene dine.Kjente meg så igjen livet ekke lett, men det jeg tenkte på var. Jeg leste at du nå skulle begynne i voksenterapi og slutte på BUP. det skulle egentlig jeg å, men hun jeg gikk hos ville ikke gi slipp på meg. Så jeg er snart 19 og går fortsatt på BUP, så hvis dulike den terapauten din veldig godt kan du jo spørre om å få fortsette hos henne (oxo slipper du å betale for å få hjelp.......hi.hi.)

*gode styrkeklemmer *

fra