ubeskrivelig smertehelvette

[Gjest blågutt]

Først var det cipramil, mot depresjon, så var det prozac, så var det licium, så var det valium, så sobril, etc..

Kunne nesten ha laget en sang med navnene på all dritten jeg bruker.

Jada, pillene hjelper.. Men det er en ting pillene ikke hjelper i mot. Det er et ubeskrivelig savn etter kjærlighet, trygghet og varme. Samt savn etter en person.

Har bare gått to år nå, men følelsen er like sterkt eller enda sterkere..

Jeg blir såå gal, la meg 1 fordi jeg var dødstrøtt, lå i senga i tre timer. Umulig å sovne. I natt, i går natt, overigår, etc.

Kan kutte meg litt og sånt, men jeg fåkke lov for da skuffer jeg både de som er glade i meg og psykiatern.. Hva gjør en så?

Alkohol og penger er det fritt for, kanskje jeg burde begynne å eksperimentere med pillene mine? Nei..

Jeg blir så gal, alltid noe som skal plaaage vetta av meg.

Enten meg eller denn personen tenker mitt onde sinn. Men, hva kan jeg gjøre? Drepe den personen, nei.. Ikke Hollywood dette nei.

*hyle*

[Utafor]

*prøve å trøste* Men føler jeg kommer til kort med ord.. Håper du lar fornuften råde, slik at du ikke eksperimenterer med pillene dine, ikke kutter deg.. Høres ikke ut som du har det enkelt:( Ønsker deg en bedre dag i dag, håper du får sovet skikkelig en natt og at verden ikke er fullt så jævlig når du våkner.. *klemme*

Mvh