Er det ikke rart?

[nattfugl]

Jeg var deprimert for en stund siden. Syntes det var fryktelig! Allikevel føler jeg nå at jeg har lyst til å synke dypt ned i en ny depresjon - å bli der.

Jeg har aldri vært innlagt på psyk - har bestandig vært livredd for å bli det. Nå skulle jeg ønske jeg ble innlagt. Kunne leve i min egen mørke verden, ikke ta ansvar for meg selv eller andre. Bare digge de vonde tankene og følelsene. Hvorfor i all verden føler jeg det sånn?

Men det er dessverre like håpløst som å ta livet av meg ! Den tanken har jeg vært nødt til å forkaste.

Jeg har en liten datter jeg må ta vare på. Hun hadde fortjent en mor som hadde mer livslyst enn meg. Men jeg er i hvertfall en mor, og hun trenger meg, tro det eller ei. Jeg elsker henne, og for hennes skyld må jeg leve og fungere.

Det er positivt og lystbetont å være hennes mor. Det er alle andre ting som fungerer dårlig.

Jeg skulle ønske jeg ikke var født, for jeg kan ikke velge å dø, eller å synke ned i sorgen og smerten.

Livet er så slitsomt og smertefullt. Hvorfor skal det være sånn?