Hvor i all verden skal jeg gå?

[Gjest Jente på 20]

Jeg føler bare at jeg står helt fast i livet. Jeg sliter med problemer som begynte langt tilbake i tid, og jeg blir så sint og fortvila på meg selv fordi jeg aldri kommer ut av det samme gamle tankemønsteret. Og jeg blir så forbanna på de menneskene som gav meg problemene i utgangspunktet.

Så i løpet av en femårsperiode har jeg gått i sirkel. Når jeg har gått langt og tror at "NÅ! har jeg kommet på rett kjøl igjen", oppdager jeg plutselig at jeg egentlig er der jeg har vært før. Føles som jeg ligger nedi en dyp grav og kjemper og kjemper for å komme meg opp, og i det jeg tror jeg greier det detter jeg ned igjen.

Har heller ikke noen nære venner eller sosialt liv, bortsett fra kjæresten min, som er mitt faste holdepunkt i livet. Dessverre forstår han ikke. Klarer ikke å forme noen nære, varige vennskap. Altså ingen venninner å prate med langt utover natta som kan hjelpe meg ut av sirkelen.

Jeg studerer psykologi, delvis fordi jeg tenkte at her ville jeg finne trylleformelen for å komme på rett kjøl.

Så hvor skal jeg gå?Jeg greier tydeligvis ikke å komme opp av graven på egenhånd. Verden i dag er liksom blitt sånn at alle bare går forbi hverandre, og mennesker er ensomme hver for seg. Det er trist å ikke ha noen å vende seg til. Er man da overlatt til seg selv?

[tsofia]

Både ja og nei. Det psykiske må en jobbe med om en vil eller ei. Venner finnes. Gode venner og dårlige venner. Altså du er alene om å gjøre jobben med det psykiske...men verden er stor og det finnes ALLTID gode venner på lur..Bare du gir dem en tjangs...og finner dem..