forhold til mat (LANGT!)

[isfolketsdatter]

Jeg har et spørsmål som gjelder mat / spiseforstyrrelser og "selvopptatthet". Jeg er ei jente som mange opplever som skoleflink og pliktoppfyllende, 24 år. Jeg er faktisk snart ferdig utdannet sykepleier...

Mitt forhold til mat er nok noe i ytterkanten av det "normale", slik jeg opplever det.

Jeg har gått ned 10 - 13 kg (i løpet av ca 3 mnd), og har fått svært positiv respons, både av de som ser meg med og uten klær. Jeg får stadig kompliment om mitt utseende og spørsmål som "hvordan klarer du dette?", og "Gud så flink du er!, Skulle ønske jeg var like vilje sterk som deg".. Jeg har en BMI på 19 nå, og ser sunn og frisk ut.

Saken er den at jeg kuttet ut søtsaker og unødvendige kalorier i ukedagene, og "unnet" meg litt ekstra i helgen, og så trente jeg 2-4 ganger i uken. Tidligere trente jeg aldri, og spiste det jeg hadde lyst på. Selve vektnedgangen ble gjort på en tilsynelatende "sunn" måte (jeg brukte fiber tabletter i tillegg, for å suge opp fett fra maten og for å øke metthetsfølelsen).

Det jeg merker nå er at jeg ikke har fått trent de siste 7-9 ukene pga stort arbeidspress på skolen. Jeg "slurver" også med maten, og spiser søtsaker midt i uka slik jeg gjorde før. Merker allerede at kroppen min begynner å forandre seg. (har lagt på meg 2-3 kg igjen). Jeg går i speilet mange ganger om dagen og ser på appelsinhuden som gradvis kommer tilbake, og "mageflesket" som begynner å "henge" utover bukse linningen. Jeg har så dårlig samvittighet ovenfor meg selv; at jeg kan la kroppen min forfalle slik, jeg som var så flink... Det er slik jeg tenker, og ser på meg selv.

Jeg hører fortsatt av de som ikke har sett meg på en stund at "så tynn du har blitt etc", men de som ser meg jevnlig har kommentert at "ja nå ser du "sunnere" ut"; les: lagt på deg. Jeg smiler og virker upåvirket av kommentaren, men inne i meg skriker jeg, og samvittigheten og treningsbehovet melder seg, men jeg har ikke tiltakslyst fordi jeg er sliten på grunn av studiene.

Jeg forstår at det har blitt et problem, siden det opptar mye av tankevirksomheten min. Går på vekten flere ganger om dagen, og humøret svinger i takt med tallene...

Så spørsmålet til deg/dere er: HVA / HVORDAN kan jeg bryte den onde sirkelen jeg har kommet inn i ? Tankene er kun fokusert rundt kroppsideal / vekt / mat osv...

Er SVÆRT takknemlig for å høre både fra fagpersoner og andre som er / har vært i lignende situasjoner.

Vennlig hilsen...

[Gjest bekymret]

Ta kontakt med fagfolk. Evt.IKS

http://www.iks.no

Søk hjelp.Før du blir alvorlig syk.Du er allerede på en vei som kan føre det rett til helvete...

[Gjest Z@pvir]

Har hatt samme opplevelse som deg. Det er dessverre slik samfunnet er i dag. Alt for mye er konsentrert om hvordan du ser ut, og særlig hvor mye eller lite du veier.

Jeg også har fått mye komplimenter de periodene jeg har vært på det mest slanke. Det gjør jo noe meg deg, de fleste kvinner setter pris på komplimenter. Men det er irriterende at en lar seg påvirke av det.

Du som er ung har mye å vinne på å prøve å overse dette tynn eller tykk-tullet. Nå er jeg feit (utifra BMI-klassifiseringa!), men har ingen intensjoner om å komme ned i vekt der jeg var en gang. Det viktigste for meg er å ha en kropp som ikke er for upraktisk "i bruk", dvs jeg må gå ned noen kilo (hvis jeg klarer) slik at fettet ikke er i veien når jeg beveger meg.

[Gjest milla]

Hei:)

Skjønner godt hvordan du har det, for jeg har det akkurat på samme måte. Du har kommet inn i en veldig vanskelig sirkel, som du må jobbe en god del for å komme deg ut av. Dette tar tid..

Det du først burde gjøre( vet det er veldig vanskelig) men det er å slutte å veie seg. Vei deg heller to ganger i uka. Prøv først og trapp ned veiingen til en gang om dagen, og så trapper du ned videre etterhvert. Det å gå på vekten flere ganger daglig blir du bare enda mere stresset av, og fører ikke noe godt med seg.

Så er det det med treninga da.. vet hvordan det føles. det å ha dårlig samvittighet når man ikke trener. Men prøv å få tid til noen treningsøkter en gang innimellom. Du kan jo også gjøre noen styrke øvelser for deg selv før du legger deg o.l Det får det kanskje til å føle deg litt bedre? Trening får iallefall alltid meg til å føle meg litt bedre. Iallefall hvis jeg føler at jeg har spist for mye eller ikke vært noe flink osv.. Men det å begrense matinntaket kan jo være veldig vanskelig. Noen ganger MÅ man bare spise. jeg sliter selv med bulimi, så kjenner meg veldig igjen i deg. Jeg begynte akkurat slik som deg. Gikk mye ned i vekt, og ville bare nedover og nedover. Jeg håper ikke du vil enda mere ned i vekt, for du har jo helt passelig vekt. Du har jo ikke vondt av å legge på deg 2 kilo akkurat, og jeg tror heller ikke at de er så synlige som du tror og føler. Jeg har lagt på meg 2 kilo selv, og jeg føler meg såå mye feitere, men ingen har kommentert det. tror egentlig det bare er megselv som ser dette.

Det jeg tror du kanskje har litt vanskeligheter med er presset med å være tynn. nå har du liksom slanket deg, og alle synes du er så vellykket osv. Hvis du går opp i vekt nå, tror du at alle synes du er viljesvak og de beundrer deg ikke på samme måte. Ikke tenk slik. Slik fungerer det ikke. Trodde akkurat det samme selv, og det er derfor jeg har følt et press på meg om å være tynn.. Er fremdeles tynn, men går ikke rundt og tenker at jeg må være tynn fordi andre forventer det av meg, og snakker stygt om meg hvis jeg går opp 2 kilo.

Til slutt vil jeg si at noen ganger kan det være sunt å unne seg en liten godte bit hver dag. Feks en sånn liten kinder sjokolade. den inneholder jo bare 100 kcal, og det er jo ikke så mye. Da demper du litt av søtsuget. Ellers kan jo krom være bra.

Mye frukt demper også søt behovet. Men skjønner at det med godtespising i ukedagene kan være et problem. Sliter med det selv. Vil ha godteri hele tiden jeg:)

også tenk på en ting. Når man er 24 år, så er det ikke så mange som er sylslanke. de fleste på din alder har noen kilo for mye. så du er veldig slank for aldere. håer du kanskje skriver noen ord tilbake. Håper du kommer deg ut av det. Hvis du blir verre, burde du oppsøke lege. Han kan henvise deg til psykolog hvis det er nødvendig.

Store klemmer fra Milla:)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

For det første skjedde vektreduksjonen alt for raskt. Da er det langt verre å vedlikeholde det en har oppnådd. Men dette vet du sikkert selv.

Jeg støtter de forslagene du har fått fra andre: Slutt med veiingen, prøv å få til et par-tre treninger i uka. Det greier du selv med lesepress.

Kanskje skal du være fornøyd med/tilstrebe å stabilisere deg på en noe høyere vekt enn tilsvarende BMI=19, men uten å falle tilbake til din opprinnelige vekt. Gjør det du kan for å motarbeide "vekt-pendling".

[isfolketsdatter]

Ta kontakt med fagfolk. Evt.IKS

http://www.iks.no

Søk hjelp.Før du blir alvorlig syk.Du er allerede på en vei som kan føre det rett til helvete...

Jeg har lest svarene til dere alle, og er svært takknemlig for alle innleggene!

Jeg sitter med gråten i halsen, spesielt etter svaret jeg fikk fra deg, milla. Jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver, -og det er "godt" å se at jeg ikke er alene om å ha det slik!

Det der med at jeg er redd for å oppleve at kommentarene blir færre, og at jeg av den grunn føler at jeg ikke er så "sterk" og mestringsdyktig som da jeg var på det tynneste, stemmer på en prikk. Jeg har bare ikke greid å sette fingeren på at det var akkurat det jeg var redd for...

Jeg skal virkelig forsøke det med å redusere antall veiinger. Nå har jeg fått litt å tenke på!

TUSEN TAKK for svar. Kjempehyggelig.

Klem fra...