NHD! Hva gjør jeg med det???

[Gjest Tussi18]

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Nå har jeg hatt det sånn siden jeg begynte på ung.skolen (og jeg går nå i 2. på vgs.).

HAAAAAAAATER kroppen min, og meg selv. Har prøvd mange metoder på å slanke meg, men uten å lykkes.

Først var det å trimme mye og spise lite. Så var det å trimme mye og spise normalt og sunt. Deretter var det å la være å spise noenting (noe som jeg ikke klarte mer enn max 2 dager). Så var det å kaste opp igjen etter å ha spist, i tillegg at jeg trimma mest mulig. Etterhvert kutta jeg ut trimminga, men fortsatte med å kaste opp etter å ha spist.

Som sagt.....har "vært innom" det meste (tror jeg).Uansett.....jeg klarte å nesten bli kvitt bulimi-symptomene (hvis jeg kan kalle det bulimi da), og spiste normalt....uten å spy noe særlig. Hadde en periode hvor jeg spiste det jeg hadde lysst til, uten å få dårlig samvittighet, og uten å kaste opp.

Ja....bla bla bla....osv osv.

Jeg føler meg så oppgitt, for selv om det har blitt bedre, så har ikke synet på kroppen min blitt noe bedre i det hele tatt. HATER den like mye nå som før. Og jeg vet ikke hva jeg kan eller skal gjøre for å klare å bli fornøyd med den.....med meg selv.

Er faktisk så ille at hver gang jeg går forbi et speil (eller noe man kan se seg selv i) så ser jeg på meg selv. Ikke fordi jeg er selvdigger eller liker mitt eget speilbilde, tvert imot. Det har blitt til en uvane, ja, som en ond sirkel (hvis jeg kan kalle det det).

Folk sier til meg at "du som er så slank og fin". Ha ha....bullshitt. De kan jo ikke akkurat si at jeg er tykk heller da. Kan de vel? Jeg mener, de tørr jo ikke det.

Jeg sliter veldig (selv om dette kanskje ikke høres/virker så veldig ille). Jeg er VELDIG sliten, og oppgitt. Oppgitt på meg selv, og synet jeg har på kroppen.

Vet at jeg har et helt feil...ja et helt forvrengt bilde av meg selv. At det ikke skal være sånn. Men jeg klarer ikke (tro du meg, jeg har prøvd flere ganger før) å like meg selv.

Nå i det siste har jeg sagt til meg selv at jeg SKAL klare det.....jeg skal klare å slutte å spise.

Vet det høres helt lost ut, men på en måte så skulle jeg nesten ønske jeg hadde/fikk anorexia. Da hadde jeg sluppet å kjempe for å la være å spise, når magen skriker etter mat. For har man anorexia (er det så alvorlig som det), så er en vel vant med det å ikke spise(?). Eller....kanskje jeg er helt på villspor nå?

Anyway......dere som leser dette og som synes jeg er helt teit og sånn......dere trenger ikke svare. Jeg gidder ikke høre likevel. Trust me, alle sier ting for å prøve å oppmuntre....men hallo....det er meg det er snakk om. Jeg er sta (selv om jeg egentlig, for å være helt ærlig, ikke tror det er staheten det handler om), og holder på mitt (iallefall det jeg mener om meg selv).

Egentlig, mest av alt så vil jeg bare ut av dette rotet her. Jeg vil bli fri fra alle (negative) tanker jeg har om meg selv. Men det bare går ikke.

Tror nok at mye av grunnen til at jeg stadig ønsker å ta mitt eget liv, er pga. av dette. At jeg mislike rmeg selv så sterkt.

Det som er så forvirrende og frustrerende: en dag kan jeg hate meg selv så inderlig og jeg prøver å spise minst mulig. Mens en annen dag kan jeg være passe fornøyd med meg selv, og spise det jeg vil....uten å ha så mye dårlig samvittighet.

Jeg er så sliten, og så redd. Jeg er trøtt og lei. Jeg er sliten, trøtt og lei av dette. Av hele greia. Men jeg klarer ikke å gjøre noe med det, selv om jeg prøver (tro meg, jeg har jobbet med dette lenge). Er redd,for tenk om jeg vil ha det sånn resten av livet(?).

Føler meg innesperra, og fanget. Fanget i mine egne negative hats-tanker.....til meg selv. Kommer meg ikke unna dem...kommer meg ikke fri....selv om jeg kjemper og prøver.

Er i ferd med å gi opp.....

Vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg mener...hva kan man gjøre når folk prøver å oppmuntre å overbevise meg i at jeg tar feil, men eg "nekter" å høre. Ikke at jeg er vanskelig (øhm!), ikke at jeg ikke vil høre. Jeg mener...jeg hører det de sier, men jeg klarer bare ikke se det selv....det de mener.

F.eks. det folk sier om at "men du er da så slank og pen". Hvor i alle dager har de dette fra? Er de blinde. Hallo.....hvis jeg er slank og tynn, ja hva da med alle de som er tynnere og slankere enn meg. Har jo hørt at de sier det samme til dem....

Nei, huff....jeg aner rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Som sagt....er iferd med å gi opp. Har du noen råd til meg, NHD??? Plz! Kanskje du har "de magiske ordene" som skal til, for at dette blir bedre(?). Man vet jo aldri. Håper så inderlig du gidder å svare.

Hilsen

En-sliten-og-lei

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Her finnes det dessverre ingen "magiske ord".

Ikke tror jeg at du greier å løse dette alene heller. Til det er det for alvorlig og har vart for lenge.

Det eneste jeg kan anbefale deg er å søke profesjonell hjelp hos fagfolk som behersker sf-behandling.

Du må være forberedt på at behandlingen tar tid.

[Gjest Tussi18]

Men er dette en spiseforstyrrelse NHD, eller er det et spiseproblem? Jeg mener.....det er vel 2 forskjellige ting, som handler om de samme tingene (nemlig forholdet til mat og kropp). Har alltid lurt på dette...... Jeg selv tror at dette "kun" er et spiseproblem, da jeg tror at spiseforstyrrelse er mye mye alvorligere enn dette. Men uansett....jeg jobber med saken....men har lite tro på at det vil gå over.

- Tussi18

[Gjest Tussi18]

Her finnes det dessverre ingen "magiske ord".

Ikke tror jeg at du greier å løse dette alene heller. Til det er det for alvorlig og har vart for lenge.

Det eneste jeg kan anbefale deg er å søke profesjonell hjelp hos fagfolk som behersker sf-behandling.

Du må være forberedt på at behandlingen tar tid.

Men er dette en spiseforstyrrelse NHD, eller er det et spiseproblem? Jeg mener.....det er vel 2 forskjellige ting, som handler om de samme tingene (nemlig forholdet til mat og kropp). Har alltid lurt på dette...... Jeg selv tror at dette "kun" er et spiseproblem, da jeg tror at spiseforstyrrelse er mye mye alvorligere enn dette. Men uansett....jeg jobber med saken....men har lite tro på at det vil gå over.