etter depresjonen..

[Gjest dazy]

..er det vanlig å rett og slett bli lat?

[Gjest Z@pvir]

Hvis det er energitom og tiltaksløs du mener, så kan det vel hende. Men hos meg er det et problem NÅR jeg er deprimert. Lat er vel noe en er hele livet hvis en har den egenskapen. Går sikkert an å kjempe mot.

Men jeg har vel hatt inntrykk av at andre synes/tror jeg er lat i de periodene depresjon er sterkest. Men da tenker jeg hevngjerrig for meg selv; 'pass deg du, kanskje du får oppleve dette selv en gang'. Ifølge statistikkene er det gode sjanser ser det ut til.

Og så vet jeg, av egen erfaring (har ikke vært slik som dette bestandig) at det er ganske umulig å forstå, for en som ikke har opplevd det, at det faktisk ER mulig ikke å orke å rydde av frokostbordet eller fjerne brødsmulene fra fjøla - uten at en er lat.

[Fine1365379966]

Hva som er vanlig, vet jeg ikke. Det vet vel terapeutene.

NHD: Er det mulig å bli tom og tiltaksløs etter at depresjonen letter? Jeg tenker helst at du ikke er helt bra da. Har du sluttet for tidlig med medisiner eller med annen terapi?

Jeg blir i hvert fall IKKE lat når depresjonen forsvinner. Jeg er, som Za@pvir, "lat" når jeg er deprimert.

Nå f.eks. får jeg skikk på huset (som ikke så ut etter 6-7 mnd. depresjon). Jeg leser, løser kryssord, går turer, reiser på småturer, oppmuntrer venner, tar tak i problemer og gjør noe med det, krever inn penger for ting som skulle ha vært gjort for 1 år siden (tomtesalg o.l.), får orden på alt som har ligget (regnskap og papirer for lag, o. l.), gjør det ekstra i jobben som skal til ....

Og jeg er kreativ, jeg er livat og spennende å være sammen med UTEN å være manisk eller hypoman (dette har jeg spurt venner og kollegaer om ).

Jeg må være bevisst og hvile litt hver dag, ellers blir jeg sliten. Jeg har trappet ned jobben noe, og plutselig ser jeg ikke på jobben som noe jeg må holde ut til jeg blir 62. Jeg stortrives i jobben, tror ingen har så fin, givende og morsom jobb som jeg og kollegaen min (hun er enig !). jeg vil holde på til jeg er 67 år, minst.

Selv om jeg ikke er deprimert, så har jeg jo følelser. Derfor er jeg trist noen ganger, blir litt oppgitt noen ganger, - men jeg vet at dette er normalt og at det går over etter en kort periode.

Så er det bare den store skrekken : Kommer depresjonen igjen i høst som den alltid har gjort?

Håper ikke jeg tok helt piffen fra deg, dazy ! Jeg har Bipar lidelse, og da er det vel gjerne slik som jeg beskriver nå ?

NHD: Er det forkjell etter hvilken diagnose / problem stilling man har?

Har du prøvd å bryte ut av et mønster?

Ta en liten eller stor reise, besøk familie eller gode venner, inviter venner til deg, vær sammen med grupper du trives sammen med....

Tillat deg selv å være "lat". Gjør det du har lyst til i stedet for det du "burde" gjøre.....Jeg vet ikke, men tenk over om det er noe du kan gjøre annerledes.

Lykke til!