Får ikke skrevet meg ut.

[Sorte Enke]

La meg som jeg skrev igår inn frivilligg på tirsdag og sliter med det å være frivilligg innlaggt. På bakgrunn av dette ba jeg om å få snakke med min lege på avdelingen, men hun var dratt hjem. Jeg sa også hva det gjalt og min kontakt sa at jeg skulle få snakke med en annen lege på avdelingen. Men før vi kom så langt kom en av di ansatte å holdt meg på skullderene og spurte om jeg husker va vi snakket om igår og jeg sa at det gjorde jeg. Hun påsto at jeg hadde lovd at jeg skulle være der til neste Torsdag. Det vet jeg at jeg ikke gjorde, men jeg giddet ikke si noe.

Senere sporte kontakten min om jeg hadde snakket med legen, og jeg sa at jeg ikke hadde gjordt det. Så hun gikk for å få ham til å snakke med meg, men kom tilbake og sa at han hadde sagt at di tankene jeg hadde hadd når jeg la meg inn var så alvorlig at jeg må være der til neste Torsdag.

Men jeg vil hjem!!! Kan di virkelig holde meg mot min vilje når jeg er frivilligg innlagt? Har vært med på at dette sykehuset har gjordt det før, men da var det en annen avdeling. Har vi ingenting vi skulle ha sagt?

[Gjest pi@-m@rtine]

Jeg har selv erfart at de kan holde en tilbake på "nødrett", hvis de feks. tror du kan være til fare for deg selv /andre. Før kunne du jo også legge deg inn frivillig, med en slags avtale på lengden av oppholdet, men jeg vet ikke hvordan den nye utgaven av "psykisk helselov" er. (Søk på lovdata.)

Jeg kjenner også igjen noen av tankene dine rundt det å være innlagt på frivillig basis. Men kunne du prøve å se det positive i det: Du er et voksent menneske som tar ansvar for deg selv og ditt eget liv.

Prøv å se på legene som en samarbeidspartner, og ikke en motstander. Du sa litt tidligere at du følte en tvangsinnleggelse som "tryggere" (slik jeg oppfatter det), likevel sier du at du vil skrive deg ut. Ser du hvor ambivalent du er ? Jeg tror kanskje det er det personalet på avdelingen ser?

Jeg håper du finner mot til å tåle å stå i det, til å finne frem til ressursene i deg. Med fare for å virke arrogant: Jeg vet du kan jobbe deg frem til et liv du ønsker og liker. Og husk: Du er ikke alene i den kampen du kjemper !

Ønsker deg lykke til!