enten-eller

[Gjest grøten]

Jente, 19,søker kart og kompass... Visst mangler jeg stedssans. Så galt er det at jeg , selv om jeg prøver så hardt jeg kan, aldri finner den gylne middelvei. Det er forholdet til mat jeg snakker om. Vet så godt hva et sunt kosthold er, men jeg ender alltid opp med enten: å spise VELDIG lite, eller: VELDIG mye(propper i meg på kaker og snacks). Etter "spiseorgiene" føler jeg meg elendig, og det har hendt at selv fornuftige jeg har stukket fingeren i halsen. (Og jeg har skåret meg med glassbiter til "straff" noen ganger.)

Tidligere(3-4 år siden) hadde jeg en vilje og standhaftighet av stål, som tydeligvis nå er forsvunnet. Da var det ingen kunst å sulte, og bli så tynn, så tynn... Jeg drømmer om å bli sånn igjen...Ifølge BMI er jeg normal, men jeg tror det må ha sneket seg inn noe feil et sted, for jeg er i realiteten smellfeit. Kanskje jeg har en utrolig lett beinbygning?

Jeg tør nesten ikke vise meg for andre(isolerer meg nærmest, og bare jeg skal til butikken kjenner jeg alles blikk på meg, svetter og føler meg utilpass), for jeg føler meg så tjukk og fæl. Slankeforsøkene mine bare sprekker, og det har gjort et fra før dårlig selvbilde enda mer miserabelt. Jeg kan f.eks ikke tillate meg selv å bli forelsket, jeg bare gir opp med en gang-for ingen kan vel tenkes å være/ bli glad i ekle meg? Liker ikke at noen tar på meg heller. Det er også vanskelig for meg å vise følelser. Ofte er jeg tiltaksløs og trist. Det er akkurat som om noe styrer meg, at jeg ikke er herre over meg selv. Når jeg får spisekick bare spiser jeg uten å tenke på konsekvensene, og selv om jeg egentlig ikke har lyst på maten.Alle følelser og tanker forsvinner;alt handler bare om å spise,spise.

Før hadde jeg vel også et spiseproblem, mer liknende anorexia, kanskje(?). Men selv om det på en måte hemmet meg, likte jeg det:følelsen av kontroll, nesten overnaturlig på en måte. Nå føler jeg meg totalt ute av kontroll! Er så fortvilet!! Har du, NHD, eller andre, noen tips å komme med til hvordan jeg kan overvinne dette idiotiske mat/kropp-problemet mitt? Er det tvangsspising jeg lider av? Noe jeg kan gjøre når jeg merker "anfallene" kommer? Hadde blitt veldig takknemmlig for å få noen råd. Vil så gjerne være ei normal, sunn og glad jente. Men er redd jeg plutselig kan komme til å gjøre noe dumt. Jeg skremmer av og til meg selv.

[gnaffel-laffel]

Jente 19 år jeg også...kjenner meg veldig igjen! Hadde "kontroll" før, spiste ingenting og ble tynn, men nå er det ikke sånn lenger. Spiser og spiser i perioder, men nå spiser jeg også til tider mer og mer normalt - det er myye mindre oppkast og skikkelige spisekick..... et råd har jeg , søk hjelp!!! (hvis du ikke allerede har gjort det, da). Jeg har gått på BUP i 2 år nå, og det er veldig bra for meg og har hjulpet meg veldig. Kunne ikke klart meg uten. Vet det er vanskelig å ta det første skrittet, men det er verdt det! Ta vare på deg selv. Ønsket ditt om å være sunn og frisk er en bra start. hold på det......ikke gi deg!

Klemmer fra

[Gjest ei-som-lurer]

Jente 19 år jeg også...kjenner meg veldig igjen! Hadde "kontroll" før, spiste ingenting og ble tynn, men nå er det ikke sånn lenger. Spiser og spiser i perioder, men nå spiser jeg også til tider mer og mer normalt - det er myye mindre oppkast og skikkelige spisekick..... et råd har jeg , søk hjelp!!! (hvis du ikke allerede har gjort det, da). Jeg har gått på BUP i 2 år nå, og det er veldig bra for meg og har hjulpet meg veldig. Kunne ikke klart meg uten. Vet det er vanskelig å ta det første skrittet, men det er verdt det! Ta vare på deg selv. Ønsket ditt om å være sunn og frisk er en bra start. hold på det......ikke gi deg!

Klemmer fra

Egentlig har ikke dette noe med det dere skreiv, men jeg bare lurte på noe: går du på BUP ennå. Jeg mener....du er jo 19, og man blir jo henvist til voksenpsykiatrisk når en er fylt 18. Og du skriver du har gått der i 2 år.

Så flott å høre at det hjelper da, og at ting går bedre. Kjempebra :-)

Men mener du ikke at du går på VOP (voksen psykiatrisk) og ikke BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk)?.

Hilsen

[Gjest grøten]

Jente 19 år jeg også...kjenner meg veldig igjen! Hadde "kontroll" før, spiste ingenting og ble tynn, men nå er det ikke sånn lenger. Spiser og spiser i perioder, men nå spiser jeg også til tider mer og mer normalt - det er myye mindre oppkast og skikkelige spisekick..... et råd har jeg , søk hjelp!!! (hvis du ikke allerede har gjort det, da). Jeg har gått på BUP i 2 år nå, og det er veldig bra for meg og har hjulpet meg veldig. Kunne ikke klart meg uten. Vet det er vanskelig å ta det første skrittet, men det er verdt det! Ta vare på deg selv. Ønsket ditt om å være sunn og frisk er en bra start. hold på det......ikke gi deg!

Klemmer fra

Hei gnaffel-laffel!

Takk for svar! Godt å ikke føle meg så helt alene med problemet mitt. Så bra at du har funnet noe som hjelper! Jeg for min del våger nok ikke søke prof. hjelp, ihvertfall ikke nå. Selv om jeg innser at jeg kanskje kunne trengt det...Har vurdert å kjøpe boka til han der Skårderud,om SF, tror den heter Sterk-svak. Kanskje den kunne hjulpet meg til å hjelpe meg selv...? Har du vært borti den? Mn bare det å gå på bokhandelen og kjøpe den er for meg omtrent utenkelig. Jeg ville skammet meg sånn. Akkurat nå de siste dagene har det faktisk også gått litt bedre med meg,ser ut til at jeg er inne i en god periode..skal prøve alt jeg kan og mobilisere alle krefter på å unngå å overspise. Ønsker deg lykke til videre!!

klemz,

[Gjest ei-som-lurer]

Egentlig har ikke dette noe med det dere skreiv, men jeg bare lurte på noe: går du på BUP ennå. Jeg mener....du er jo 19, og man blir jo henvist til voksenpsykiatrisk når en er fylt 18. Og du skriver du har gått der i 2 år.

Så flott å høre at det hjelper da, og at ting går bedre. Kjempebra :-)

Men mener du ikke at du går på VOP (voksen psykiatrisk) og ikke BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk)?.

Hilsen

Hei hei...svarer litt seint...men kanske du ser dette.

Selv om jeg er 19 år nå så går jeg fortsatt på BUP. Psyken ville ikke avslutte en halvferdig behandling. Jeg får gå dit så lenge jeg trenger det og det er kjempebra. BUP sender ikke pasienter over til VOP automatisk når de fyller 18, jeg tror de ser hvert tilfelle an og avgjør hva som er best.

Det synes jeg er kjempebra. Vet at hvis jeg måtte slutte på BUP da jeg fyllt 18, ville jeg ikke fortsatt behandlingen på VOP...Er jo ikke gøy å bytte psyk....og da ville jeg hatt det mye vanskligere nå.

Vennelig hilsen

[gnaffel-laffel]

Hei hei...svarer litt seint...men kanske du ser dette.

Selv om jeg er 19 år nå så går jeg fortsatt på BUP. Psyken ville ikke avslutte en halvferdig behandling. Jeg får gå dit så lenge jeg trenger det og det er kjempebra. BUP sender ikke pasienter over til VOP automatisk når de fyller 18, jeg tror de ser hvert tilfelle an og avgjør hva som er best.

Det synes jeg er kjempebra. Vet at hvis jeg måtte slutte på BUP da jeg fyllt 18, ville jeg ikke fortsatt behandlingen på VOP...Er jo ikke gøy å bytte psyk....og da ville jeg hatt det mye vanskligere nå.

Vennelig hilsen

[gnaffel-laffel]

Hei gnaffel-laffel!

Takk for svar! Godt å ikke føle meg så helt alene med problemet mitt. Så bra at du har funnet noe som hjelper! Jeg for min del våger nok ikke søke prof. hjelp, ihvertfall ikke nå. Selv om jeg innser at jeg kanskje kunne trengt det...Har vurdert å kjøpe boka til han der Skårderud,om SF, tror den heter Sterk-svak. Kanskje den kunne hjulpet meg til å hjelpe meg selv...? Har du vært borti den? Mn bare det å gå på bokhandelen og kjøpe den er for meg omtrent utenkelig. Jeg ville skammet meg sånn. Akkurat nå de siste dagene har det faktisk også gått litt bedre med meg,ser ut til at jeg er inne i en god periode..skal prøve alt jeg kan og mobilisere alle krefter på å unngå å overspise. Ønsker deg lykke til videre!!

klemz,

heisann grøten!

Litt treig her...

Jeg har lest boka til Finn Skårderud "Sterk/svak" en del ganger ja...Jeg for min del har bare lånt den på biblioteket og egentlig ikke fulgt det opplegget boka legger opp til.

Jeg synes boka er veldig bra! Jeg har lært mye av den. Bare ta mot i deg og kjøp den...den kan virkelig hjelpe deg og gi deg større innsikt i sykdommen din. Hvis ikke så kan du jo låne den på biblioteket sånn som meg. Synes det var kjempeflaut å låne bøker om sf før. Følte det bare lyste ut av meg hva jeg sleit med....men nå tenker jeg ikke noe på det. Er jo mange som skriver oppgaver om sf og sånn så leker bare at jeg er en av dem )

Vel du må ha lykke til videre! Hvis du vil kan du godt maile meg på [email protected]

klemser fra