Dritt lei systemet!

[Paranoia]

jaja... Så sitter jeg her igjen dah. alt klikka fo meg i går. Ble litt full, og når alkoholrusen begynte å gi seg kom denne følelsen av maktesløshet, og tanker om et totalt meningsløst liv igjen. og seff mase div rare, selvdestruktive tanker og dritt.

i allefall. om hjem og knakk helt sammen, bare gråt og gråt. Typen min gjorde alt for å trøste og hjelpe meg, men ikke no nytta. Jeg ville bare gi opp alt sammen... Men typen min forhindret selvfølgelig dette.. Gjemte det jeg hadde av sakser, kniver, barberblad og lignende, etter at jeg gjorde alt for å få kutta meg... :-/

så.. for å komme til saken. Både jeg og typen min skjønte vel at det her ikke gikk så bra, så han ringte legevakta for å høre om jeg eventuelt kunne komme dit. Igjen opplever jeg da å ikke bli tatt på alvor. Nei, det var ikke vits i å komme dit bare for at jeg var litt lei meg... Så da lettet jo humøret noe enormt.. not!

Lurer på om jeg rett og slett skal gi opp hele dette drittsystemet som norske syke/psykehus er. Det blir jo bare verre! og føler ikke at noen kan hjelpe meg, eller at det er noen vits. Er bare så lei av at ting ikke blir bedre og at alt roter seg til, i tillegg til at ingen tar meg seriøst!!!!

Huff.. masse drittpreik igjen, men må bare skrive litt....

[tsofia]

Ser du den nye dagen der framme. Grip den og hold fast. Gjør det beste ut av det, uansett hva som er din skjebne. STÅ PÅ. Saml på det de små lykkestundene du måtte ha. Putt den i et norgesglass og skru igjen lokket..Når du er veldig deppa...henter du norgesglasset igjen...skrur av lokket og sniffer nedi glasset...på minnene av lykken du hadde...Og helt sikkert vil du bli lykkelig flere ganger...bare du tillater det.

[xenovas]

forstår hva du mener. en begynner å lure noen ganger. sliter litt med døgnrytmen min, altså, jeg får ikke sove før jeg er kjempe trøtt. så, da kan det hende at jeg ikke får lagt før klokken er 6 på morgenen. heldigvis er jeg ikke i jobb nå, og skal begynne på skole til høsten. har ikke peil på hvor mange ganger jeg har vært hos lege for å få orden på dette. gikk til og med til psykolog.

psykologen trodde jeg bare hadde SAD(vinter depresjon), og ga meg litt lysbehandling. hadde ingen effekt på meg.

flere ganger har jeg sagt til legen om sove mønsteret mitt, men bare for at jeg driver mye med data så tror han at jeg "stivner" forran data'n min på kvelden og glemmer tiden. så sist gang måtte jeg ta saken i egne hender og be ham sende en rekvisisjon for å få sent meg til et søvnlab.

sa kanskje litt mye her, men poenget mitt er at det virker som at noen ganger må en ta saken i egne hender for å få hjelp eller at man virkelig er syk.

det er synd at en ikke kan bli tatt seriøst liksom. psykologiskt sett så kan jo ikke det være noe bra heller for de som vil ha hjelp.

stå på. ta i mot all støtte du kan få fra kjærsten din. lykke til videre.

MvH, xenovas.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

I stedet for å skylde på legevakten, kan det kanskje være lurt å begrense alkoholbruken når du blir så depressiv i bakfylla.

[Singularity]

Av og til er ting ekstra vanskelig :-/

I slike sammenhenger så er det eneste man kan gjøre å si rett ut at det er snakk om selvdestruktivitet, evt. selvmordsfare.

Håper å taste med deg snart igjen!

*klem*

[neuni]

eg er enig med både sing og nhd. nhd's svar kan kanskje modifiseres til noko sånt som at det var jo bra at kjæresten din var der og kunne passe på deg....men kor ofte vil du at han skal måtte det? måtehold er lurt når ein ser at effekten kan være slik som du forteller. og måtehold betyr ikkje nødvendigvis "kjipt", men betyr kontroll over deg sjølv. behold styringa over det du klarer å beholde styringa over!

tankene om meiningsløshet kjenner eg godt. det er vanskelig å ikkje bli revet med nedover av dei. lær tankene å kjenne, våg å gå dei etter i sømmene og finn ut kva dei egentlig dreier seg om. nøyaktig kva er det som er håpløst - kva er egentlig målet ditt? koffor trur du i slike stunder at du ikkje greier å nå det? kva tenker du om dei samme målsetningene når du er i godt humør? korleis kan du klare å holde fast ved det som det gode humøret gir deg av tru på framtida når det bærer nedover igjen?

_eg_ har iallfall tru på deg, og på at livet ditt _ikkje_ er meiningsløst

*klem*

[Paranoia]

eg er enig med både sing og nhd. nhd's svar kan kanskje modifiseres til noko sånt som at det var jo bra at kjæresten din var der og kunne passe på deg....men kor ofte vil du at han skal måtte det? måtehold er lurt når ein ser at effekten kan være slik som du forteller. og måtehold betyr ikkje nødvendigvis "kjipt", men betyr kontroll over deg sjølv. behold styringa over det du klarer å beholde styringa over!

tankene om meiningsløshet kjenner eg godt. det er vanskelig å ikkje bli revet med nedover av dei. lær tankene å kjenne, våg å gå dei etter i sømmene og finn ut kva dei egentlig dreier seg om. nøyaktig kva er det som er håpløst - kva er egentlig målet ditt? koffor trur du i slike stunder at du ikkje greier å nå det? kva tenker du om dei samme målsetningene når du er i godt humør? korleis kan du klare å holde fast ved det som det gode humøret gir deg av tru på framtida når det bærer nedover igjen?

_eg_ har iallfall tru på deg, og på at livet ditt _ikkje_ er meiningsløst

*klem*

Takk for svar alle sammen!

Det virker som om de fleste hengte seg opp i det med at jeg var småfull. Og det kan jo stemme at dette var en grun til at alt løsna. Men dette hadde jo bygd seg opp over en stund, så var det ikke da like så greit at følelsene fikk utløp? i steden for at jeg skulle stenge alt inne i meg..? Eller..? Jeg vet ikke jeg. Har erfart at det er lettest å bare stenge alt inne, men hvor lenge holder det?

Uansett er jeg kjempe takknemlig for alle svar.

[Paranoia]

Takk for svar alle sammen!

Det virker som om de fleste hengte seg opp i det med at jeg var småfull. Og det kan jo stemme at dette var en grun til at alt løsna. Men dette hadde jo bygd seg opp over en stund, så var det ikke da like så greit at følelsene fikk utløp? i steden for at jeg skulle stenge alt inne i meg..? Eller..? Jeg vet ikke jeg. Har erfart at det er lettest å bare stenge alt inne, men hvor lenge holder det?

Uansett er jeg kjempe takknemlig for alle svar.

Klikka for meg igjen på tirsdag dah. Og da var jeg edru, men det gikk over igjen da og... Bare kutta meg litt. Og gråt masse. Tenkte igjen på selvmord, alle mulige måter å ta det på, hvor, når osv.. Men noe stopper meg. Hver gang. Tror det er tanken på at jeg ødelegger mye for den som finner meg. Nok at jeg "ødelegger" mitt eget liv...

alt er nok bare kaos.. Huff..