Når en person forandrer seg...

[Gjest (ikke undertegnet)]

For en tid tilbake bestemte han seg for å ta tak i det som lå der inni ham og plaget ham. Han kom seg til en psykolog.

I to måneder har han nå gått i terapi og fått satt ord på ting.

I to måneder har han også tatt alt ut på meg. Han har beskyldt meg for alt det vonde i livet hans, han minner meg på alle mine feiltrinn, han nekter å tilgi både meg og andre, han er opp og ned i humøret fra den ene dagen til den andre, han har lett for å såre, han ser bare seg selv og sitt, han er irrasjonell og ustabil, han er mye irritabel og sint.Respekten for meg mistet han for over en måned siden.

Er det slik det kan bli når en går i terapi og lar alt det vonde komme til overflaten? Kan man da finne på å legge skyle på alle andre enn seg selv? Kan man fraskrive seg ansvar da?

HVA skal jeg gjøre? I dag føler jeg for å bryte med ham, for hvor mye skal de nærmeste egentlig tåle?

Jeg kjenner ham ikke igjen. Vil han noengang komme tilbake...som den han engang var?

[Gjest (ikke undertegnet)]

Jeg syns du skal si klart i fra til vedkommende at dette finner du deg ikke i! Det er ingen unnskyldning for slik oppførsel, selv om det kan være tungt å gå i terapi.

Ta godt vare på deg selv, gjør hyggelige ting. Sørg for at du ikke sliter deg selv ut med å "redde" han, det har ingen hensikt! Hvis han fremdeles mener at du har ødelagt livet hans, ja da er det vel et klart signal om at forholdet er over?