Engstelig 5 åring

[Gjest fimpa]

Jeg har en gutt på 5 år som alltid har vært litt engstelig av seg. Han er glad og utadvendt, men blir fort usikker og utrygg i nye ukjente situasjoner. Han har ofte trøbbel med å slippe meg når jeg leverer i bhg., men heldigvis er barnehagepersonalet flinke til å hjelpe ham med avskjeden de gangene han sliter. Han er forsiktig fysisk, liker ikke å klatre høyt, og er livredd for å velte på sykkelen sin (han vil så gjerne prøve å sykle uten støttehjul, men får hysterisk anfall når han merker at han ikke har kontroll over balansen) Han gråter og gir fort opp når han ikke får til ting. Sommertiden kan være en plage da han er redd for alt småkryp som flyr - særlig veps og humler.

I det siste har han blitt livredd for å sette fast ting i halsen og å kaste opp. Etter en omgangssjau i vinter er han panikkslagen på tanken å kaste opp. Nå som han er snørrete og har mye slim i halsen stopper han stadig opp i panikk og kommer så gråtende løpende fordi han tror han skal kaste opp og ikke får puste. Han vil ikke spise kjøtt eller store biter da han er redd for å sette fast i halsen (han satt fast en pølsebit i påsken, men det var over på et øyeblikk og var ikke dramatisk, men han kan ikke glemme det)

Noen dager går det bra, mens andre dager sliter han veldig. Det er så trist å se at han er så fyllt av angst og vi vil gjerne hjelpe og støtte ham på beste måten. Vi (pappana og jeg) er oppmerksomme på ungene våre og forteller dem hele tiden at vi er glad i dem og er påpasselige med positive og oppmutrende tilbakemeldinger. Lillebroren hans er en helt annen type. Røff og "selvstendig" mens storebror virker utrygg på seg selv.

Han er svært populær i bhg. har masse venner, og er oppfinnsom og kreativ, det er iallefall godt å tenke på! Vi har snakket med personalet om dette, og vi syntes de jobber med ham på en god måte.

Jeg tok opp situasjonen med legen hans men han avfeide det bare med at - "det går over"

Vi vil gjerne gjøre alt vi kan for at gutten vår skal bli kvitt sine redsler og få styrket troen på seg selv, har du noen råd å komme med?

Vennlig hilsen

[favn]

Egentlig ikke. Bare tenkte litt på at hvis han kan se at dere, som han vel stoler på, verken får kjøttbiter i halsen eller stryker med av biller, holder ut uten problemer, kunne det kanskje hjelpe... Kort sagt, at dere så langt råd er GJØR tingene sammen med ham i størst mulilg grad framfor å bare bruke ordene.

Stakkars liten, ikke greit det der nei.

Og så er han vel fullstendig klar over at han ikke takler tingene slik jevnaldrende gjør. Bygge opp selvtilliten er sikkert et nøkkelord. Det gjør man vel best ved å ha små mål og terskler som gradvis blir større. Samt uendelige mengder kjærlighet og ros.

Lykke til.

[Gjest abrigal]

Ville forhørt meg med en psykolog.

Jeg begynte en gang slik som din sønn har det nå...nå er det jo mange år siden jeg var liten og den gang var det lite hjelp å få.

Nå må jeg jobbe kjempe masse for å bli kvitt plagene...

Ikke stopp med den legen. Hør med sykesøster eller anne person om dere kan få hjelp der.

Hvis de finne problemet som plagsomt stort for din sønn så kan jeg anbefale psykomotoris fysioterapaut. Der lærer man å koble tankene med kroppen. Det har vært til stor hjelp for meg.

Klem fra