Nå er jeg "der" igjen NHD

[Gjest pi@-m@rtine]

Nå er det slik igjen. Jeg føler jeg ikke har kontroll over noe lengre. Vet jeg kunne burde må ringe legen, men jeg klarer ikke! Det er ikke det at han ikke vet, det er jo ikke akkurat noen hemmelighet at jeg har hatt det vanskelig før.

Problemet er heller at jeg skammer meg sånn, fordi jeg blir så skremt av å skulle begynne på jobb på mandag. Jeg mener: jeg har jo selv bedt om dette tilbudet, men nå er alt bare kaos!

Føler bare alt som et eneste stort press fra alle kanter. Jeg har jo fiksa "alt" før, jeg føler alle forventer det maksimale av meg nå også. Ungene kommer og skal være her 1 mnd i sommer, og jeg makter det bare ikke! Men å ta den umulige telefonen til barnefaren og si ifra (og møte hans mistro og ungenes skuffelse), nei det makter jeg ikke. Syns ikke jeg like godt kan sende en slik beskjed pr post heller.

Nei, frøken, her må det full skjerpings til! Bare det ikke ender med "den" løsningen igjen, en psykose og ny innleggelse! Prøver å "slå av", men klarer det ikke..........sover nesten ikke mer.........de eneste rolige øyeblikk, er når jeg hiver innpå med mat, men det er jo en dårlig løsning.

Familien har sagt jeg må prate med dem når slike perioder kommer, men jeg lukker alle ute. Det er så vanskelig å holde fokus, har så ofte valgt psykosen som løsning, men det er jo bare å skyve problemet foran seg i tid. Trygdekontoret har sagt at jeg ikke kommer utenom denne arbeidstreningen, de gir ikke uføretrygd så lett! Men etter 7 år i behandling og utallige innleggelser, kunne de ikke si at nok er nok? Jeg bare spør!

[Gjest Mina]

Hvis det er noen trøst, så gruer alle seg til første dagen i ny jobb. Det er så godt som en regel uten unntak.

Jeg synes også at du skal ringe familien din. Husk at de bare vil hjelpe deg til det beste og ALDRI vil synes du maser er plagsom.

[tsofia]

Er enig at du burde få uføretrygd. Jeg blir lei meg når jeg ser hvordan du har det. Det er visst veldig vanskelig å få uføretrygd nå og så presser man folk inn i situasjoner de ikke har godt av pga noen dumme regler. En skal selvføleglig presse alle inn i samme form og det går jo i praksis bare ikke. Jeg vet ikke om det hjelper så mye men her kommer en klem fra meg..

[Gjest pi@-m@rtine]

Er enig at du burde få uføretrygd. Jeg blir lei meg når jeg ser hvordan du har det. Det er visst veldig vanskelig å få uføretrygd nå og så presser man folk inn i situasjoner de ikke har godt av pga noen dumme regler. En skal selvføleglig presse alle inn i samme form og det går jo i praksis bare ikke. Jeg vet ikke om det hjelper så mye men her kommer en klem fra meg..

Takk for støtten! Den varmer......

Ja, jeg har forstått det slik at det er vanskelig å bli trygdet nå. De har vel sine grunner ..........

Jeg skal gjøre så godt jeg kan. Kanskje erfaringen ikke blir så dum å ha med seg, kanskje jeg greier det bedre enn jeg frykter nå? Tror mye av frykten nå bunner i minnene fra det siste halvåret jeg var i jobb, før jeg ble sykemeldt, for det var bare så grusomt! Blir kvalm bare av tanken.......

Går det slik at påkjenningen i det å starte opp i jobb nå, i en meget tung periode, resulterer i en ny psykose, hva da? Ender jeg som sosialklient?