Vær så snill og les, jeg trenger virkelig råd

[Gjest Miletta]

Kan noen være så snill å lese innlegget mitt under. Jeg trenger råd. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Dette er uutholdelig. Jeg kan ikke ha det slik lenger. Jeg er alvorlig redd for hva som kan skje med meg.

[Gjest glimmer]

Er ikke du den samme som har skrevet på Samliv? I så fall har du fått mange råd der...

[Gjest Miletta]

Er ikke du den samme som har skrevet på Samliv? I så fall har du fått mange råd der...

Hvafornoe? Nei, jeg har ikke skrevet noe i samlivforumet.

[Gjest glimmer]

Hvafornoe? Nei, jeg har ikke skrevet noe i samlivforumet.

Åh, beklager da Bare hørtes ut som akkurat samme situasjon.

Skulle gjerne kommet med gode råd, men vet ikke helt hva som kunne hjulpet deg.

[Gjest Magna]

Åh, beklager da Bare hørtes ut som akkurat samme situasjon.

Skulle gjerne kommet med gode råd, men vet ikke helt hva som kunne hjulpet deg.

Les svaret til "Han ville plutselig ikke vite av meg" på samlivsforum. Historiene deres er veldig like.

Egentlig var jeg fristet til å si: Glem hele fyren og reis til utland og ta med deg alt du kan av livet der. Han er ikke verdt dine tårer.

Ikke rot bort livet ditt på å tenke på en fyr som har null verdi som menneske. hvis du får kontakt med han igjen så er det en ulykke. Sett strek og si til deg selv at nå har du brukt nok krefter og følelser på dette mennesket. Han er en tosk..... (tenk litt stygt)

Jeg lovet deg, det finnes mange som er mye mer verdifulle og bruke kreftene sine på. Egentlig tror jeg det går ann å fatte interesse for andre om en vil selv.

[Gjest Miletta]

Les svaret til "Han ville plutselig ikke vite av meg" på samlivsforum. Historiene deres er veldig like.

Egentlig var jeg fristet til å si: Glem hele fyren og reis til utland og ta med deg alt du kan av livet der. Han er ikke verdt dine tårer.

Ikke rot bort livet ditt på å tenke på en fyr som har null verdi som menneske. hvis du får kontakt med han igjen så er det en ulykke. Sett strek og si til deg selv at nå har du brukt nok krefter og følelser på dette mennesket. Han er en tosk..... (tenk litt stygt)

Jeg lovet deg, det finnes mange som er mye mer verdifulle og bruke kreftene sine på. Egentlig tror jeg det går ann å fatte interesse for andre om en vil selv.

Jeg er egentlig ikke interssert i å ha kontakt med ham igjen. Jeg fatter jo at det ikke er noen fremtid for oss. Problemet er at jeg ikke klarer å tenke på annet enn ham. Jeg forstår heller ikke hvorfor han dumpet meg. Det ville nok vært en hel del lettere hvis han kunne fortalt meg det.

Jeg kan love deg at jeg har forsøkt å bli interessert i andre. Jeg har vært ute med to andre forskjellige som egentlig er helt fantastiske, men det funker ikke. En gang for ikke så lenge siden trodde jeg faktisk at jeg hadde klart å forelske meg i en annen. Det holdt i noen dager, så falt jeg tilbake på det samme gamle igjen.

[Gjest Miletta]

Åh, beklager da Bare hørtes ut som akkurat samme situasjon.

Skulle gjerne kommet med gode råd, men vet ikke helt hva som kunne hjulpet deg.

Helt i orden! Jeg har lest de innleggene i samlivsforumet du skriver om. Jeg forstår at det høres litt ut som det samme.

Jeg tror problemet til hun i samlivsforumet er at hun ikke forstår hvordan den hun var sammen med kunne forandre seg totalt over natten. Det problemet har forsåvidt jeg også, men det største problemet er at jeg ikke kan glemme "eksen". Jeg er 25 år og har hatt kjærlighetssorg før, men ingenting har vært i nærheten av så dramatisk som dette.

[Alja]

Han dumpet deg på en skikkelg guffen måte den fyren. Råttent gjort.

Så sitter du å føler deg forsmådd og dum. Lurer på hvorfor. Lurer på hva som er galt med deg. Lurer på hva du burde gjort annerledes. Lengter etter en forklaring, en ydmyk undskyldning og en oppreisning. Noe som kan gi deg tilbake din tapte selvfølelse og selvrespekt. Og tar jeg ikke feil ønsker du å få alt dette fra han som startet tragedien. Først da kan det bli på ordentlig. Kanskje føler du slik jeg nå antyder? Tror det er omtrent slik jeg ville reagert.

Problemet er at sannsynligheten for at han noen gang kommer til å rydde opp etter seg i ditt liv er tilnærmet lik null. Du må ta reperasjonen og kostnaden ved den selv. Du må alene bære smerten han har påført deg. Du må finne deg i å gå videre uten forklaring. Forferdelig urettferdig og vondt, men sansynligvis den eneste utveien.

Du må prøve å akseptere at denne uretten kommer ikke til å bli gjort opp for. Du må vinne tilbake ditt livsmot og din glede, uavhengig av hva denne fyren foretar seg. Du MÅ løsrive dine følelser fra ham. Du må tvinge deg selv til å slutte å søke noe du aldri får. Prøv bit for bit og akseptere tapet.

TA HEVN!

Ved å få det godt igjen. Ved å klare deg uten ham og den oppreisningen han burde gitt deg. Ved å finne en selvtillitt som er bare din egen. Og etter hvert ved å finne en grepa kar, så kan han bare angre når han ser hva han har godt glipp av.

Men for all del. Gi opp håpet om oppreisning. Så lenge du fortsetter å holde på den minste flik av håp har du gjort deg avhengig av en drittsekk. Rydd ham ut av ditt liv og dine følelser. Om du lar håpet dø, og etter hvert klarer å akseptere at du aldri får erstatning, blir du fri.

Å søke oppreisning, nærmest tigge etter den, hos noen som har trampet oss ned fører som regel bare til en ennå større ydmykelse. Så lenge vi prøver dette drar vi oss selv lengre og lengre ned.

Jeg tror du etter hvert vil oppdage at det er et tap du faktisk fint kan bære. Men det er fortsatt et tap.

Håper at du ikke opplever dette som et pyttsann eller ta-deg-sammen. Jeg mener heller ikke å tilskrive deg noen følelser du ikke har. Stryk det som ikke passer!

Tror ikke jeg har skissert noen enkel løsning, men jeg kommer ikke på noe annet som hjelper.

Lykke til og god tur til hvilket land du nå skal til!

[Gjest Miletta]

Han dumpet deg på en skikkelg guffen måte den fyren. Råttent gjort.

Så sitter du å føler deg forsmådd og dum. Lurer på hvorfor. Lurer på hva som er galt med deg. Lurer på hva du burde gjort annerledes. Lengter etter en forklaring, en ydmyk undskyldning og en oppreisning. Noe som kan gi deg tilbake din tapte selvfølelse og selvrespekt. Og tar jeg ikke feil ønsker du å få alt dette fra han som startet tragedien. Først da kan det bli på ordentlig. Kanskje føler du slik jeg nå antyder? Tror det er omtrent slik jeg ville reagert.

Problemet er at sannsynligheten for at han noen gang kommer til å rydde opp etter seg i ditt liv er tilnærmet lik null. Du må ta reperasjonen og kostnaden ved den selv. Du må alene bære smerten han har påført deg. Du må finne deg i å gå videre uten forklaring. Forferdelig urettferdig og vondt, men sansynligvis den eneste utveien.

Du må prøve å akseptere at denne uretten kommer ikke til å bli gjort opp for. Du må vinne tilbake ditt livsmot og din glede, uavhengig av hva denne fyren foretar seg. Du MÅ løsrive dine følelser fra ham. Du må tvinge deg selv til å slutte å søke noe du aldri får. Prøv bit for bit og akseptere tapet.

TA HEVN!

Ved å få det godt igjen. Ved å klare deg uten ham og den oppreisningen han burde gitt deg. Ved å finne en selvtillitt som er bare din egen. Og etter hvert ved å finne en grepa kar, så kan han bare angre når han ser hva han har godt glipp av.

Men for all del. Gi opp håpet om oppreisning. Så lenge du fortsetter å holde på den minste flik av håp har du gjort deg avhengig av en drittsekk. Rydd ham ut av ditt liv og dine følelser. Om du lar håpet dø, og etter hvert klarer å akseptere at du aldri får erstatning, blir du fri.

Å søke oppreisning, nærmest tigge etter den, hos noen som har trampet oss ned fører som regel bare til en ennå større ydmykelse. Så lenge vi prøver dette drar vi oss selv lengre og lengre ned.

Jeg tror du etter hvert vil oppdage at det er et tap du faktisk fint kan bære. Men det er fortsatt et tap.

Håper at du ikke opplever dette som et pyttsann eller ta-deg-sammen. Jeg mener heller ikke å tilskrive deg noen følelser du ikke har. Stryk det som ikke passer!

Tror ikke jeg har skissert noen enkel løsning, men jeg kommer ikke på noe annet som hjelper.

Lykke til og god tur til hvilket land du nå skal til!

takk! Dette hjalp virkerlig! :-)

Du har helt rett i hvor forsmådd jeg føler meg...