Konfirmasjonstale

[Micha6]

Heysann!

Lurte på om det er noen her som har forslag til konfirmasjonstale.....

Søstern min konfirmerer seg på søndag og dette er min første tale EVER!

Takker for alle svar

Klem m

[Gjest Tale?]

Kanskje du kan bruke noe fra denne talen??? Lykke til - tøft gjort!!!

Festtale ved barneombud Trond Waage,

Borgerlig konfirmasjon, Oslo Rådhus, 5 mai 2001

Kjære konfirmanter.

Hadde jeg holdt denne talen for 100 år siden, kunne jeg ha ønsket de aller fleste av dere velkomne til de voksnes rekker – for godt.

For 100 år siden var det ganske alminnelig at mange måtte forlate barndomshjemmet umiddelbart etter konfirmasjonen og gå ut i verden og søke arbeid. De måtte si farvel til mor og far og venner. De måtte ta farvel med hund og katt og alt de hadde kjært.

De måtte sanke sammen de viktigste tingene de kunne klare og bære - hovedsakelig litt mat og klær - og vandre bort fra barndomshjemmet. Fra nå av var de voksne for alvor, de måtte klare seg selv resten av livet. For mange kunne det ta år før de så foreldrene og barndomshjemmet igjen. Enkelte kom aldri noensinne til å se igjen foreldre og søsken.

Etter konfirmasjonsdagen ble de altså voksne og vendte barndommen ryggen enten de likte det eller ikke. De var blitt voksne fra den ene dagen til den andre.

Hadde jeg holdt denne talen for 30 år siden, kunne jeg ha ønsket de aller fleste av dere velkomne til de voksnes rekker – for en dag.

For 30 år siden beholdt man den gamle tradisjonen om å ønske konfirmantene velkommen inn i de voksnes rekker som en del av en konfirmasjonstale. Men både de eldre og konfirmanten var klar over at dette bare var talemåter. Dagen etter var konfirmanten tilbake i barnas rekker og ingenting var annerledes enn dagen før konfirmasjonen. De aller fleste måtte vente et år eller to før de ble akseptert som ungdom. Og det tok enda en del år før de ble betraktet som voksne.

Samfunnet hadde klare normer og forventninger om hva som var barns plikter, samtidig som at samfunnet på mange måter beskyttet barn. For 30 år siden var det ansett som forkastelig å utsette barn for kjøpepress, sexpress og på annen måte utnytte barn for at de voksne skulle tjene penger.

Konfirmasjonen forandret altså ingen ting, man var barn før konfirmasjonsdagen og man forble barn etter konfirmasjonsdagen.

I dag er det ikke riktig å ønske dere konfirmanter velkommen inn i de voksnes rekker for godt. Alle vet at de fleste av dere i lang tid vil bo hjemme hos deres foresatte og være avhengig av dem både med hensyn til menneskelig omsorg og når det gjelder økonomi.

Samtidig er det ikke riktig å ønske dere velkomne som voksne for en dag. De fleste av dere har i mange år blitt behandlet som delvis voksne ved at dere har måttet forholde dere til en voksenverden som har villet utnytte dere og som ikke har tatt hensyn til at dere er unge. Jeg tenker blant annet på hvordan dere blir utsatt for påvirkning i retning av å kjøpe de riktige klærne, skape den riktige kroppen, bære de riktige mobiltelefonene, være sammen med de riktige vennene og ha de riktige meningene.

Forskning viser at det er et stort press på dere som er ungdommer i dag. Det er mange forventninger som skal innfris – på skole, hjemme, i fritid og fra venner.

Kjøpepresset er stort, og det å tilhøre noe – eller noen – det å ikke skille seg ut – gjør at man finner sin plass som snobber, sosser, berter, babes, wannabees, nerder, hardy-gutter – og hva nå alle grupperinger heter.

Hvem er jeg, hva vil jeg, og hva synes andre om meg? er spørsmål som hele tiden må besvares i barne- og ungdomsfasen. Tidligere ble det sagt at et av ungdommenes store prosjekter var "å finne seg selv". I dag finner man ikke sin identitet, den konstrueres. I denne konstruksjonen er det mange som vil bidra – som dere sikker har erfart. Dessverre er det nærmere 20 prosent av dere som får så store problemer med forventingspress og tilhørighetsvalg, at dere må oppsøke psykologisk hjelp. Slik har det alltid vært vil noen hevde, men det nye er at når hva du har blir viktigere enn hvem du er, så får dette store følger for den norske barndommen.

Valgmulighetene er mange, og det er dessverre lett å gjøre de uriktige valg slik at du får en avsporet bandom og ungdomstid, - et avsporet voksent liv. Farene og fristelsene er store. Derfor er det viktig å ha kunnskap om hvordan du kan navigere ditt liv. Når jeg forlot mitt barndomshjem som 15 åring for å flytte på hybel og begynne på gymnas, fikk jeg utlevert både kart og kompass, - laget i samarbeid med foreldre og skole, men mest fordi fremtiden var mer forutsigbar og det var mulig å dra noen linjer. I dag er det umulig å utstyre dere med et kart. Og desto viktigere blir det da at dere har fått tildelt et kompass, et solid kompass som ikke starter å spinne rundt hver gang det går en ny dieseljakke, mobiltelefon, eller andre trender som jakter på sin andel av ditt liv. For det eneste som er sikkert der fremme – er at alt er usikkert, og da er det viktig å kunne stake ut den gode kursen for ditt liv – slik at du ikke går gjennom resten av ditt liv som en WannaBees.

Her svikter vel vi voksne noen ganger både i det offentlige og som foreldre. Vi klarer ikke å utstyre dere med et bra nok kompass. Delvis fordi vi er engstelige for fremtiden - noe som er naturlig og har vært gjeldene i alle tider. Og når vi er engstelige, da løper vi tilbake til vår egen barndom og henter frem våre foreldres metoder - og bakstreberst rygger inn i fremtiden. Eller som Ole Paus sier i en av sine sanger: "Alt var så meget bedre under krigen"

Men vi voksne blir i vår frustrasjon også utydelige voksne for dere, slik at vi svikter den viktige veiledningsrollen som vi skal ha som voksne. Noen foreldre abdiserer som foreldre og blir venner med sine barn, andre kjøper seg ut av sitt ansvar, andre lar skolen ta over ansvaret. De gangene som jeg reiser rundt og treffer foreldre og elever på skoler, er det ikke sjelden jeg møter 12 åringen som kommer inn med saggisbukse, cap’sen bak frem og skateboardet under armen, og bak kommer en tro kopi – pappa – som har inntatt den "kule" vennerollen.

Ikke det – det er mye som skal læres og videreføres fra tidligere generasjoner – og vi voksne skal også være "kule" noen ganger, men alt med måte – og det må ikke overskygge det viktige ansvaret vi har i forholdt til å utvikle kompasset.

For mange år siden, - på 70-tallet - skrev den kjente pedagogen Mosse Jørgensen en bok med tittelen "Hvordan overleve med tenåringer i huset". I dag er det nok mange ungdommer som kunne tenke seg en bok med tittelen: Hvordan overleve med foreldre i huset.

En annen kjent forfatter Ellen Key, skrev i sin bok "Barnets århundre: "De sitter med fremtiden på sitt fang, men de er ikke klar over det". Dette erfarer jeg som barneombud. Daglig får jeg inn verdifull kunnskap fra dere unge om hvordan dere mener samfunnet bør utvikle seg, hvordan fremtiden bør bli. Dere har tilgang på informasjon fra utallige medier, har erfaringer fra frivillig sektor, og ikke minst fra skole og aktive foreldre. Dere kommer med førstehåndserfaring om kjøpepress, mobbing, helse og livsstil, seksualisering og kroppsfiksering av ungdomskulturen. Jeg er i den privilegerte situasjon at jeg får møte og lære av deres innsikt og erfaringer. Jeg får erfare at dere vil og kan delta, bare vi voksne slipper dere til og respekterer dere. Dette gir håp for fremtiden.

Konfirmasjon viser til noe som skal bekreftes. Ved kirkelig konfirmasjon gjelder dette dåpsløftet. Det som skal bekreftes og støttes ved borgerlig konfirmasjon er til syvende og sist at hver og en av dere er et unikt individ – et verdifullt menneske som også kan bekrefte at andre er verdifulle individer. Dere opplever sikkert at dere utvikler dere fra den ene dagen til den andre og det ene øyeblikket kan bringe store gleder, mens det neste kan preges av dyp fortvilelse. Glem ikke at det er som individer at dere opplever utvikling og gleder og sorger.

En av Oslo by’s store diktere Rudolf Nilsen som døde i 1929 bare 28 år gammel, ga i sin tid et råd til de unge hvor han beskriver den ungdommelig kraft.

Diktet heter: Barnet spør.

Du skal ikke gå til de gamle, barn,

og spørre hva livet er!

De gamle kan huske sin egen vår,

men glemme den kan de især.

Nei gå til de unge, men ta det med ro

om svaret blir litt brutalt.

For det er dog bedre enn de milde ord,

som livet har kjøpt og betalt?

Om jeg kunne si det? – Javisst er jeg ung…

men sånn som du graver og spør!

En dag vil du ønske du intet visste

om alt det vi mennesker gjør.

Kjære konfirmanter,

Til lykke med dagen og husk at

Barndommen varer for livet.