NHD - din mening vedr trygdeytelser

[Gjest (ikke undertegnet)]

I dag har jeg vært hos psyker'n.

Føler at alt håp blir fratatt meg. Jeg er totalt forvirret og utkjørt.

Min situasjon:

Har jobbet i 25 år fulltid. Nå sist 5 år sykmelding, attføring (skal fortsettes etter sommeren), grunn: utbrent etter div. kriser i privatlivet, kombinert med jobb selvfølgelig - llivsfaseklemma.

Psykern's 'trøst':

Du har ingen psykisk SYKDOM og har da ikke krav på trygdeytelser. (Jeg tvangsspiser, har angst og depresjon - blir totalt satt ut av stress og tidspress - pådrar meg for hvert år fler allergier og 'vondter')

Siden de problemene du har er relatert til ting som har skjedd i privatlivet så er det ikke mulighet for å stille krav om sykmelding/uføretrygd. Kommer du ikke i jobb, er det sosialkontoret du må forholde deg til.

ER dette riktig?

Har psykiatere SÅ forskjellig syn på saker og ting? Blir livredd. Selv så har jeg håp om å komme tilbake i arbeidslivet. Har lest at utbrenthet kan ta mange år, men det er håp. Det er DE (legen(psykiateren) som har begynt dette snakket om kronisk sykdom/uføretrygd. Jeg skjønte på det tidspunktet ennå ikke at det kunne bli noe problem.

Hvordan KAN legen fortelle meg at jeg sannsynligvis aldri blir bedre (ja, det gjorde han!), samtidig som psykiateren sier at jeg ikke har krav på noen ytelser.

Det er jo å ta håpet fra et menneske!

Jeg er forvirret, virkelig.

NHD - kan du gi en kommentar om dette.

Må jeg skifte psykiater og/eller lege. Få noen som kan ha tro på at det går an å få meg på beina igjen? For jeg vil ikke gi opp håpet. Er det vanlig å bytte psykiater av og til, for å se om en kan få 'bedre' eller annerledes hjelp hos en annen?

Jeg gikk tidligere i gruppeterapi på et kommunalt senter, har jeg da kanskje ikke krav på ytterligere 'sjanser'? Eller gjelder denne regelen bare hvis det er en trygdesak igang. Det er det ikke i mitt tilfelle. Ihvertfall ikke igangsatt av meg.

Og hvis jeg ikke er syk/feiler noe så skulle jeg jo greie å jobbe, så vidt jeg kan skjønne. Har jo bestandig vært i jobb. Er ikke noe 'husmortype'. Men energien er som blåst bort. Blir svak og vil nesten falle om når jeg blir presset.

Vet dette er vanskelige spørsmål. Men jeg kjenner meg slik jeg var før, og det gjør jo verken legen eller psyker'n min. kan det være det som er problemet - og hvordan løser jeg det...