Stor aldersforskjell

[Gjest Maria]

Hva synes dere om at en 17-åring blir sammen med en 35-åring?

[Gjest Solveig og Maria]

E E E E EKKELT!!!

[Gjest Maria]

E E E E EKKELT!!!

Hvorfor? Hvor går grensa for når det blir ekkelt? 5 år? 10 år? 15 år?

[Gjest dollyn]

Hvorfor? Hvor går grensa for når det blir ekkelt? 5 år? 10 år? 15 år?

10 - 15 år.... tenk deg selv.... kan jo gå oppover

hør selv, og regn ut forksjellene:

tar 5 år først, så kan du se hvordan det forandrer seg.

# = høres rart ut...

/ = begynner å gå greit

!!! = greit

0 og 5 år #

5 og 10 år #

10 og 15 år #

15 og 20 år /

20 og 25 år !!!

som du ser begynner det å gå greit når man er rundt 25, men hør på dette da 20 og 30.... det kan vel gå... men 19 og 30 går ikke.....

så tar vi 10 år:

0 og 10 år ####################

10 og 20 år ###################

20 og 30 /

nå skjønner du kanskje.... vet ikke jeg....er ikke så god til å forklare.....

[Gjest jippiii]

Skulle jeg vært sammen med en på 34 da... Det hadde jeg ikke orket. Men for all del, har du funnet den STORE kjærligheten i en person som var russ da du selv ble født, kan det jo hende at det er riktig å prøve. Bare vent litt med barn og sånn...

[favn]

35-åringen passer sammen med det meste. Det gjør absolutt ikke en 17-åring. Hvis du skjønner hva jeg mener... Unge mennesker bør finne seg en på sin egen alder.

Ellers har dollyn en snedig utgreing over poenget med at aldersforskjellene betyr mindre og mindre jo eldre man blir.

[Piraye]

Det -er- jo stor forskjell da... Men om han er barnslig lissom og du er voksen... for alderen. Men om det er skikkelige følelser og sånn.....

Så lenge du føler deg på høyde i forholdet, og ikke føler deg/blir utnyttet..

Drit i hva andre sier og gjør det -du- vil. Da først får du det bra med degselv. Og om det skulle gå galt... Så har du en erfaring mer og sikkert lært ett eller annet nytt... Bedre å angre på noe man har gjort, enn å angre på noe man aldri gjorde... Da har du hvertfall prøvd... Men husk: -DU- skal ha det bra,være på høyde og IKKE bli utnyttet!!!

Serru???

[leila]

Jeg tror jeg hadde tenkt på hva som kunne vært gale med fyren, som gjør at han ikke får seg en dame på egen alder...Kanskje han er så barnslig at han ikke kommer overens med de? Isåfall vil han aldri bli voksen, hvis ikke han er det når han er 35! Og tenk deg å være med vennene hans? Kameratene har begynt å gråne i håret, venne-parene har barn i skolealder, kanskje t.o.m. i tenårene. De snakker om ting som, dessverre, går litt over hodet på en 17-åring. Ikke fordi du er dummere enn dem, men fordi de har levd lengre og gjort mer. De kan snakke om barn, ekteskap, kjøpe bolig, bil, arbeid osv som du ikke har opplevd, og dermed ikke kan si noe om.

Og tenk alle kommentarene fra folk rundt deg. Dine foreldre f.eks. Og dersom det blir dere to, vil han være 40 når du er 22. Han kunne strengt tatt ha vært faren din. Andre folk kan misforstå når dere er på restauranter o.l., de kan spørre "hva vil din datter ha å drikke?" osv. Ikke så gøy.

Men alt dette til tross, min største bekymring er: HVA får ham til å falle for en 17-åring??? Dersom det er han som er barnslig - dump ham! Barnslige menn på 35 er patetiske og kommer aldri til å utrette noe her i livet!

Dersom det derimot er du som er "voksen" nok, så er ikke nødvendigvis vennene dine det. Og som et par må jo dere nødvendigvis omgås dine venner også. Hva hadde han syntes om det, dersom de var ganske barnslig?

Generellt sett: Dårlig idè.

[Gjest ikke undertegnet]

E E E E EKKELT!!!

Hva mener du med å bruke mitt og mitt venninnes navn her inne på dol og hvem er du?*Jeg ble nå mistenkelig på deg*

[Gjest Maria]

Jeg tror jeg hadde tenkt på hva som kunne vært gale med fyren, som gjør at han ikke får seg en dame på egen alder...Kanskje han er så barnslig at han ikke kommer overens med de? Isåfall vil han aldri bli voksen, hvis ikke han er det når han er 35! Og tenk deg å være med vennene hans? Kameratene har begynt å gråne i håret, venne-parene har barn i skolealder, kanskje t.o.m. i tenårene. De snakker om ting som, dessverre, går litt over hodet på en 17-åring. Ikke fordi du er dummere enn dem, men fordi de har levd lengre og gjort mer. De kan snakke om barn, ekteskap, kjøpe bolig, bil, arbeid osv som du ikke har opplevd, og dermed ikke kan si noe om.

Og tenk alle kommentarene fra folk rundt deg. Dine foreldre f.eks. Og dersom det blir dere to, vil han være 40 når du er 22. Han kunne strengt tatt ha vært faren din. Andre folk kan misforstå når dere er på restauranter o.l., de kan spørre "hva vil din datter ha å drikke?" osv. Ikke så gøy.

Men alt dette til tross, min største bekymring er: HVA får ham til å falle for en 17-åring??? Dersom det er han som er barnslig - dump ham! Barnslige menn på 35 er patetiske og kommer aldri til å utrette noe her i livet!

Dersom det derimot er du som er "voksen" nok, så er ikke nødvendigvis vennene dine det. Og som et par må jo dere nødvendigvis omgås dine venner også. Hva hadde han syntes om det, dersom de var ganske barnslig?

Generellt sett: Dårlig idè.

Bare så det er sagt så er det ingen av vennene hans som har barn e.l. Ingen av dem som begynner å gråne i håret heller... og han ser ikke ut som han er så gammel som han er, ALLE gjetter mellom 25 og 30 et sted... Skulle han vært faren min hadde han vært VELDIG tidlig ute....

[Gjest Maria]

Hva mener du med å bruke mitt og mitt venninnes navn her inne på dol og hvem er du?*Jeg ble nå mistenkelig på deg*

Jeg visste ikke at det var andre her inne som kallte seg Maria før jeg fikk svar på innlegget mittt fra dere. SORRY, men Maria er faktisk mitt virkelige navn.

[Gjest Maria]

Det -er- jo stor forskjell da... Men om han er barnslig lissom og du er voksen... for alderen. Men om det er skikkelige følelser og sånn.....

Så lenge du føler deg på høyde i forholdet, og ikke føler deg/blir utnyttet..

Drit i hva andre sier og gjør det -du- vil. Da først får du det bra med degselv. Og om det skulle gå galt... Så har du en erfaring mer og sikkert lært ett eller annet nytt... Bedre å angre på noe man har gjort, enn å angre på noe man aldri gjorde... Da har du hvertfall prøvd... Men husk: -DU- skal ha det bra,være på høyde og IKKE bli utnyttet!!!

Serru???

Takk!:-)

[leila]

Bare så det er sagt så er det ingen av vennene hans som har barn e.l. Ingen av dem som begynner å gråne i håret heller... og han ser ikke ut som han er så gammel som han er, ALLE gjetter mellom 25 og 30 et sted... Skulle han vært faren min hadde han vært VELDIG tidlig ute....

Ikke så tidlig ute, det er mange som får barn når de er 18. Og det var vanligere før.

Hvor gamle er vennene hans da? Det høres rart ut at en fyr på 35 ikke har noen venner som har barn. Er de like umodne som ham?

[Gjest Maria]

Ikke så tidlig ute, det er mange som får barn når de er 18. Og det var vanligere før.

Hvor gamle er vennene hans da? Det høres rart ut at en fyr på 35 ikke har noen venner som har barn. Er de like umodne som ham?

Det er ikke mange som får barn når de er 18. Ja, der er noen, og det var vanligere før, men det var kvinnene som ble forelder da de var 18, ikke menn. Det var også vanlig, eller regel med få unntak, før at kvinner (eller jenter) giftet seg med menn som var både 20 og 30 år eldre.

Jeg vet ikke hvor gamle vennene hans er, har heller aldri tenkt på det, men de har slettes ikke barn eller er veletablerte.

Jeg har dessuten en del venner som er eldre enn meg, nesten like mange som på min egen alder. Man trenger ikke være like gamle for å føre en samtale begge parter har utbytte av.

[leila]

Det er ikke mange som får barn når de er 18. Ja, der er noen, og det var vanligere før, men det var kvinnene som ble forelder da de var 18, ikke menn. Det var også vanlig, eller regel med få unntak, før at kvinner (eller jenter) giftet seg med menn som var både 20 og 30 år eldre.

Jeg vet ikke hvor gamle vennene hans er, har heller aldri tenkt på det, men de har slettes ikke barn eller er veletablerte.

Jeg har dessuten en del venner som er eldre enn meg, nesten like mange som på min egen alder. Man trenger ikke være like gamle for å føre en samtale begge parter har utbytte av.

"Jeg vet ikke hvor gamle vennene hans er, har heller aldri tenkt på det, men de har slettes ikke barn eller er veletablerte."

- Kjære deg, det du sier der, at ingen i hans vennekrets, som sannsynligvis er i midten av 30-årene, har barn eller er særlig veletablert - du vet vel at det er en svært negativ ting, ikke sant?

"Jeg har dessuten en del venner som er eldre enn meg, nesten like mange som på min egen alder. Man trenger ikke være like gamle for å føre en samtale begge parter har utbytte av."

- Neida, selvsagt ikke. Og det er jo det jeg har sagt hele tiden, at DERE TO kan nok prate sammen fordi enten du er moden for alderen eller han er barnslig for alderen. Men tro meg, det er ikke like sikkert vennene hans vil ha noe særlig utbytte av å prate så mye med deg...Selv er jeg ikke i nærheten av å være 35 ennå, men hadde en av kameratene mine kommet trekkende med en jente på 17 tror jeg ikke at jeg eller de andre i vennegjengen hadde hatt noen særlig interesse av å prate med henne. Ikke kunne vi ha invitert henne på fester med alkohol heller, eller gått ut og tatt en pils sammen. Og dersom hele vennegjengen skulle ha gått på restaurant kunne ikke hun har bestilt vin til maten osv. Vet selvsagt at de fleste på 17 drikker likevel, men det er faktisk ulovlig for andre å servere dere alkohol.

Så det hadde endt med at hun og kameraten min hadde først og fremst vært med hverandre, helt til de hadde drevet hverandre til vanvidd for deretter å skilles som uvenner.

Jeg vet at dette er vanskelig for deg å forstå, for når man er 17 tror alle at de er sååå voksen (forresten sier alle jenter i den alderen at de er veldig moden og har mange eldre venner...). Men tro meg, når du blir f.eks. 25 år og ser tilbake, skjønner du at du ikke var så voksen som du trodde.

Glem han grisen.

[Gjest Maria og Solveig]

Hva mener du med å bruke mitt og mitt venninnes navn her inne på dol og hvem er du?*Jeg ble nå mistenkelig på deg*

Fordi vi er to venninner som heter Maria og Solveig.

[Gjest Maria]

"Jeg vet ikke hvor gamle vennene hans er, har heller aldri tenkt på det, men de har slettes ikke barn eller er veletablerte."

- Kjære deg, det du sier der, at ingen i hans vennekrets, som sannsynligvis er i midten av 30-årene, har barn eller er særlig veletablert - du vet vel at det er en svært negativ ting, ikke sant?

"Jeg har dessuten en del venner som er eldre enn meg, nesten like mange som på min egen alder. Man trenger ikke være like gamle for å føre en samtale begge parter har utbytte av."

- Neida, selvsagt ikke. Og det er jo det jeg har sagt hele tiden, at DERE TO kan nok prate sammen fordi enten du er moden for alderen eller han er barnslig for alderen. Men tro meg, det er ikke like sikkert vennene hans vil ha noe særlig utbytte av å prate så mye med deg...Selv er jeg ikke i nærheten av å være 35 ennå, men hadde en av kameratene mine kommet trekkende med en jente på 17 tror jeg ikke at jeg eller de andre i vennegjengen hadde hatt noen særlig interesse av å prate med henne. Ikke kunne vi ha invitert henne på fester med alkohol heller, eller gått ut og tatt en pils sammen. Og dersom hele vennegjengen skulle ha gått på restaurant kunne ikke hun har bestilt vin til maten osv. Vet selvsagt at de fleste på 17 drikker likevel, men det er faktisk ulovlig for andre å servere dere alkohol.

Så det hadde endt med at hun og kameraten min hadde først og fremst vært med hverandre, helt til de hadde drevet hverandre til vanvidd for deretter å skilles som uvenner.

Jeg vet at dette er vanskelig for deg å forstå, for når man er 17 tror alle at de er sååå voksen (forresten sier alle jenter i den alderen at de er veldig moden og har mange eldre venner...). Men tro meg, når du blir f.eks. 25 år og ser tilbake, skjønner du at du ikke var så voksen som du trodde.

Glem han grisen.

Hvorfor er det så negativt å være over 30 og uetablert? Det er ikke alle som ønsker å gifte seg eller vil ha barn (INGEN ER LIKE). Og mange ønsker å vente med dette, det er tross alt bedre enn å sette et barn til verden som egentlig er uønsket og ødelegge ungsomstiden sin (som min mor gjorde med meg.... noe jeg har slitt med fordi hun lenge oppførte seg som om hun ikke hadde ansvar for noe barn....)

Når det gjelder dette med alkoholservering så er ikke det noe problem ettersom jeg for det meste befinner meg i Danmark (10 av 12 måneder) (eller av og til på annen landjord) (jeg er norsk). Her er aldersgrensen for øl og vin 15 år, og 18 for sprit. Dessuten fyller jeg 18 om veldig kort tid, så det er heller ikke noe problem i Norge....

Hvorfor skulle ikke vennene hans ha noe utbytte av å prate med meg? En 17-åring og en 30-åring følger like mye med i samfunnet. Og alle 17 år gamle jenter er ikke bare interessert i klær og sminke... Dessuten er flere av våre bekjente faktisk felles bekjente av oss.

Og når det gjelder modenhet: Hvor mange umodne 17-åringer hadde klart å ta seg av to småbarn (nå snakker jeg ikke om barnevaktsjobbing)? Hvor mange umodne 17-åringer hadde klart å undervise en gjeng såkalte etablerte, modne voksne på et annet språk enn morsmålet sitt? Hvor mange umodne 17-åringer hadde å reist til utlandet for å jobbe, alene uten mor, for luselønn? Hvor mange umodne 17-åringer hadde blitt ansatt i en ansvarsfull stilling som innebærer å lede flere arbeidsoppgaver (nei, dette er ikke en jobb på gatekjøkken)? Og hvor mange umodne 17-åringer hadde blitt tatt for å være "20, 21 eller 22 fordi du vet så mye og virker så voksen og moden"?

[leila]

Hvorfor er det så negativt å være over 30 og uetablert? Det er ikke alle som ønsker å gifte seg eller vil ha barn (INGEN ER LIKE). Og mange ønsker å vente med dette, det er tross alt bedre enn å sette et barn til verden som egentlig er uønsket og ødelegge ungsomstiden sin (som min mor gjorde med meg.... noe jeg har slitt med fordi hun lenge oppførte seg som om hun ikke hadde ansvar for noe barn....)

Når det gjelder dette med alkoholservering så er ikke det noe problem ettersom jeg for det meste befinner meg i Danmark (10 av 12 måneder) (eller av og til på annen landjord) (jeg er norsk). Her er aldersgrensen for øl og vin 15 år, og 18 for sprit. Dessuten fyller jeg 18 om veldig kort tid, så det er heller ikke noe problem i Norge....

Hvorfor skulle ikke vennene hans ha noe utbytte av å prate med meg? En 17-åring og en 30-åring følger like mye med i samfunnet. Og alle 17 år gamle jenter er ikke bare interessert i klær og sminke... Dessuten er flere av våre bekjente faktisk felles bekjente av oss.

Og når det gjelder modenhet: Hvor mange umodne 17-åringer hadde klart å ta seg av to småbarn (nå snakker jeg ikke om barnevaktsjobbing)? Hvor mange umodne 17-åringer hadde klart å undervise en gjeng såkalte etablerte, modne voksne på et annet språk enn morsmålet sitt? Hvor mange umodne 17-åringer hadde å reist til utlandet for å jobbe, alene uten mor, for luselønn? Hvor mange umodne 17-åringer hadde blitt ansatt i en ansvarsfull stilling som innebærer å lede flere arbeidsoppgaver (nei, dette er ikke en jobb på gatekjøkken)? Og hvor mange umodne 17-åringer hadde blitt tatt for å være "20, 21 eller 22 fordi du vet så mye og virker så voksen og moden"?

Først og fremst må jeg si at du har ingen grunn til å ta på vei - det jeg sier er ikke negativt om deg eller andre 17-åringer på noen som helst måte, dere er rett og slett bare annerledes enn 35-åringer. Ikke bedre eller verre, bare annerledes.

"Hvorfor er det så negativt å være over 30 og uetablert?"

Når det er snakk om en eller to personer, er det selvsagt mange som ikke har funnet seg til ro ennå, men når det gjelder en hel vennegjeng må man stille spørsmål om prioriteringer. Det er heller ikke snakk om å ødelegge ungdomstiden sin dersom man får barn i 30-årene, er man ikke moden nok som 35-åring er man neppe det heller når man blir 40. Forøvrig er det ikke bra å få barn når man er så gammel.

"Dessuten fyller jeg 18 om veldig kort tid, så det er heller ikke noe problem i Norge.... "

Er du klar over hvor få utesteder i Norge hvor 18-åringer kommer inn?? Her i Bergen er det kun ett som jeg vet om, og der nekter selv 20-åringer å sette bena sine! Og de jeg kjenner i 30-årene går kun på steder med 25-årsgrense.

"Hvorfor skulle ikke vennene hans ha noe utbytte av å prate med meg?"

Du besvarer spørsmålet selv, ved å stille det. Uansett hvor mye du har klart på egenhånd, mangler du èn ting - år! Man lærer så lenge man lever sier et ordtak, og det er veldig sant. Først og fremst utvikler man sosiale antenner, og det er ikke noe man kan jobbe/lese seg til.

"Og hvor mange umodne 17-åringer hadde blitt tatt for å være "20, 21 eller 22 fordi du vet så mye og virker så voksen og moden"?"

Jeg forstår ikke at det er noe å "skryte" av?? Personlig synes jenter på 20, 21 og 22 er ganske umodne de også. Selvsagt er det individuelle forskjeller, men skal jeg sette en grense på når man bør kalle noen voksen, vil jeg si 25. Ikke mindre. Men selvfølgelig avhenger det av hva man har gjort på i livet, som du selv sier har du vært ganske mye på egenhånd og klarer deg selv, noe som er fint for deg. Du kan nok klassifiseres som voksen før du er 25. Men ikke nå, du er 17. Gjenta det for deg selv noen ganger. 17. Og 35. Hører du ikke feilen? En voksen person hadde gjort det.

[Gjest Maria]

Først og fremst må jeg si at du har ingen grunn til å ta på vei - det jeg sier er ikke negativt om deg eller andre 17-åringer på noen som helst måte, dere er rett og slett bare annerledes enn 35-åringer. Ikke bedre eller verre, bare annerledes.

"Hvorfor er det så negativt å være over 30 og uetablert?"

Når det er snakk om en eller to personer, er det selvsagt mange som ikke har funnet seg til ro ennå, men når det gjelder en hel vennegjeng må man stille spørsmål om prioriteringer. Det er heller ikke snakk om å ødelegge ungdomstiden sin dersom man får barn i 30-årene, er man ikke moden nok som 35-åring er man neppe det heller når man blir 40. Forøvrig er det ikke bra å få barn når man er så gammel.

"Dessuten fyller jeg 18 om veldig kort tid, så det er heller ikke noe problem i Norge.... "

Er du klar over hvor få utesteder i Norge hvor 18-åringer kommer inn?? Her i Bergen er det kun ett som jeg vet om, og der nekter selv 20-åringer å sette bena sine! Og de jeg kjenner i 30-årene går kun på steder med 25-årsgrense.

"Hvorfor skulle ikke vennene hans ha noe utbytte av å prate med meg?"

Du besvarer spørsmålet selv, ved å stille det. Uansett hvor mye du har klart på egenhånd, mangler du èn ting - år! Man lærer så lenge man lever sier et ordtak, og det er veldig sant. Først og fremst utvikler man sosiale antenner, og det er ikke noe man kan jobbe/lese seg til.

"Og hvor mange umodne 17-åringer hadde blitt tatt for å være "20, 21 eller 22 fordi du vet så mye og virker så voksen og moden"?"

Jeg forstår ikke at det er noe å "skryte" av?? Personlig synes jenter på 20, 21 og 22 er ganske umodne de også. Selvsagt er det individuelle forskjeller, men skal jeg sette en grense på når man bør kalle noen voksen, vil jeg si 25. Ikke mindre. Men selvfølgelig avhenger det av hva man har gjort på i livet, som du selv sier har du vært ganske mye på egenhånd og klarer deg selv, noe som er fint for deg. Du kan nok klassifiseres som voksen før du er 25. Men ikke nå, du er 17. Gjenta det for deg selv noen ganger. 17. Og 35. Hører du ikke feilen? En voksen person hadde gjort det.

Jeg tar det heller ikke som kritikk, men jeg synes du er litt vel radikal...

Folk har ikke alle de samme vennene livet igjennom. Man har gjerne venner som er i nogenlunde samme livssituasjon, for får man barn glir man gjerne fra venner uten barn fordi foreldre helst snakker om barna sine i halvparten av tiden (kanskje ikke så interessant for folk uten barn).

Angående aldersgrenser og alkohol igjen: Som sagt så er jeg i Danmark eller andre steder utenfor Norges grenser i 10 mnd. av året, så det med utesteder er ikke et veldig stort problem. 18-årsgrensesteder finnes det nok av i Oslo, og de er helt greie. Og det å vanke på hippe steder med masse inngangspenger (---> steder med 25-årsgrense) er verken min eller typen min sin stil. Når det gjelder restaurantbesøk som du nevnte, så er alkoholfritt et godt alternativ, og dessuten er det lov til å drikke øl og vin på restaurant når man er over 18.

Ja, det er ulovlig å skjenke mindreårige. Men kom ikke her og si at du aldri smakte aldri smakte alkohol før du var 18 og at du aldri har sneket på et utested.... Mange steder har de dessuten ingen som skjekker legitimasjon, og uansett MÅ man ikke drikke seg dritings når man er ute på byen, og viktigst av alt: DET FINNES VIKTIGERE TING HER I LIVET ENN Å DRIKKE ALKOHOL OG GÅ PÅ BYEN!!!!

""Hvorfor skulle ikke vennene hans ha noe utbytte av å prate med meg?"

Du besvarer spørsmålet selv, ved å stille det. Uansett hvor mye du har klart på egenhånd, mangler du èn ting - år! Man lærer så lenge man lever sier et ordtak, og det er veldig sant. Først og fremst utvikler man sosiale antenner, og det er ikke noe man kan jobbe/lese seg til."

Hva du mener med dette forstår jeg ingenting av....? Ifølge deg skal det da være fullstendig umulig å prate med eldre/yngre søsken, foreldre, besteforeldre, annen familie, kolleger som ikke er på samme alder.... osv....

Og jeg er ikke stolt av å bli tatt for å være over 20, jeg bare sa det som det er. Det er uansett umulig å dømme hvor moden en person er ut etter alder. Å sette en grense (25 år) for når man kan regnes som voksen, er bare dumt. Mange 25-åringer oppfører seg som drittunger (noen bor til og med hjemme hos mor), mange 30-åringer også, mens en 15-åring kan oppføre seg voksent nok. Å sette grenser for når man blir voksen utfra alder er bare tåpelig.

"Man lærer så lenge man lever" er et gammelt ordtak ja, men det er også "Man er så gammel som man føler seg".

Hvor gammel er du egentlig Leila?

[Sør]

Jeg tar det heller ikke som kritikk, men jeg synes du er litt vel radikal...

Folk har ikke alle de samme vennene livet igjennom. Man har gjerne venner som er i nogenlunde samme livssituasjon, for får man barn glir man gjerne fra venner uten barn fordi foreldre helst snakker om barna sine i halvparten av tiden (kanskje ikke så interessant for folk uten barn).

Angående aldersgrenser og alkohol igjen: Som sagt så er jeg i Danmark eller andre steder utenfor Norges grenser i 10 mnd. av året, så det med utesteder er ikke et veldig stort problem. 18-årsgrensesteder finnes det nok av i Oslo, og de er helt greie. Og det å vanke på hippe steder med masse inngangspenger (---> steder med 25-årsgrense) er verken min eller typen min sin stil. Når det gjelder restaurantbesøk som du nevnte, så er alkoholfritt et godt alternativ, og dessuten er det lov til å drikke øl og vin på restaurant når man er over 18.

Ja, det er ulovlig å skjenke mindreårige. Men kom ikke her og si at du aldri smakte aldri smakte alkohol før du var 18 og at du aldri har sneket på et utested.... Mange steder har de dessuten ingen som skjekker legitimasjon, og uansett MÅ man ikke drikke seg dritings når man er ute på byen, og viktigst av alt: DET FINNES VIKTIGERE TING HER I LIVET ENN Å DRIKKE ALKOHOL OG GÅ PÅ BYEN!!!!

""Hvorfor skulle ikke vennene hans ha noe utbytte av å prate med meg?"

Du besvarer spørsmålet selv, ved å stille det. Uansett hvor mye du har klart på egenhånd, mangler du èn ting - år! Man lærer så lenge man lever sier et ordtak, og det er veldig sant. Først og fremst utvikler man sosiale antenner, og det er ikke noe man kan jobbe/lese seg til."

Hva du mener med dette forstår jeg ingenting av....? Ifølge deg skal det da være fullstendig umulig å prate med eldre/yngre søsken, foreldre, besteforeldre, annen familie, kolleger som ikke er på samme alder.... osv....

Og jeg er ikke stolt av å bli tatt for å være over 20, jeg bare sa det som det er. Det er uansett umulig å dømme hvor moden en person er ut etter alder. Å sette en grense (25 år) for når man kan regnes som voksen, er bare dumt. Mange 25-åringer oppfører seg som drittunger (noen bor til og med hjemme hos mor), mange 30-åringer også, mens en 15-åring kan oppføre seg voksent nok. Å sette grenser for når man blir voksen utfra alder er bare tåpelig.

"Man lærer så lenge man lever" er et gammelt ordtak ja, men det er også "Man er så gammel som man føler seg".

Hvor gammel er du egentlig Leila?

Hei Maria,

Synes ikke du leser hvar Leila skriver (slik jeg tolker henne)...

Problemet er vel ikke at du er "umoden", men at du blir sammen med en person som tydeligvis er det.

Og hvis han er på nivå med en 17 åring nå, så er sannsynligheten at om 5 år, (så er du 22 år), mens han fremdeles er på nivå med en 17 åring. Og jeg kan ikke tenke meg at du (som kanskje er moden for alderen) vil være sammen med en person som sitter fast på 17 års stadiet.

Du har MASSE du skal oppdage i livet. Erfaringer som du må oppleve SELV, og ikke få "servert" ferdigtygget av en 35 åring.

Men som sagt, "problemet" er ikke deg, men ham (og det at han forelsker seg i 17 åringer når han er 35). Bemerk at det er intet gale med 17 åringer! Men det er kanskje "noe" med 35 åringer som forblir 17 åringer "for alltid".....???

Med vennlig hilsen