trenger litt kontakt

[tropas]

Er inne i en merkelig periode. Følt meg i noen lunde stabilt humør en lengre periode, men de siste dagene har jeg igjen kjent på rastløshet, tiltagende tristhet og litt angst.

Får plutselig triste tanker ramlende rett i hodet. Og bekymrer meg for alt mulig.

Har bipolar lidelse, ikke sikker på om det er bipolar II eller cyklotymi. Bruker stemningsstabiliserende medisiner pluss antidepresiva.

Frister nesten å kutte ut medisnene for å se hva som da skjer, kanskje finner jeg meg selv mere da. Nå vet jeg jammen ikke hva som er medisiner og hva som er meg.

Vil bli veldig glad om noen leste dette og orket å svare meg litt. Ikke lett å vurdere tingene sånn helt alene.

[Suna]

Det er ikke at jeg kan komme med så mye nye greier til deg. Men siden du ville ha litt kontakt, kan jeg jo absolutt gi deg det..

Har mange ganger selv kjent på lysten til å gjøre noe "for å se hva som skjer". Envher forandring føles der og da som noe bedre enn det en sitter med. Rastløshet kan vi alle ha. Tingenes tilstand blir bare for rolig og stille på en måte, og har kanskje også stabilisert seg på lav modus.

Men jeg mener at du er deg uansett medisiner. Hva som skyldes medisinering kan du selvsagt undres over, men alt er dine reaksjoner og dine følelser. Ingen ville bli akkurat som deg med samme medisin og "samme" utgangspunkt. Og du er heller ikke lik noen andre som kan virke lik deg.

Likevel du kjenner på noe som mange, mange andre også kjenner på. På godt eller vondt. Til syvende og sist er vi alle utstyrt med samme følelser, kun gradene og hva som utløser dem er ulike.

Når du er lei deg eller tom og rastløs er der så utrolig mange som vil kunne kjenne seg igjen i dine beskrivelser. Og hva kunne du ha funnet på å fortelle dem? Som etter din mening ville hatt verdi og hjelp?

mvh.

[Gjest Engelen33]

hei, vennen min!

Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver!!! Vet heller ikke hvem som er meg, kjenner ikke meg selv igjen!! Svinger mye..ja, du må bare maile meg vet du!! Tenker masse på deg!!

*Varme styrkeklemmer*

[tropas]

hei, vennen min!

Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver!!! Vet heller ikke hvem som er meg, kjenner ikke meg selv igjen!! Svinger mye..ja, du må bare maile meg vet du!! Tenker masse på deg!!

*Varme styrkeklemmer*

Tusen takk for styrkeklemmen. Mailer deg i løpet av helga. :-))

[tropas]

Det er ikke at jeg kan komme med så mye nye greier til deg. Men siden du ville ha litt kontakt, kan jeg jo absolutt gi deg det..

Har mange ganger selv kjent på lysten til å gjøre noe "for å se hva som skjer". Envher forandring føles der og da som noe bedre enn det en sitter med. Rastløshet kan vi alle ha. Tingenes tilstand blir bare for rolig og stille på en måte, og har kanskje også stabilisert seg på lav modus.

Men jeg mener at du er deg uansett medisiner. Hva som skyldes medisinering kan du selvsagt undres over, men alt er dine reaksjoner og dine følelser. Ingen ville bli akkurat som deg med samme medisin og "samme" utgangspunkt. Og du er heller ikke lik noen andre som kan virke lik deg.

Likevel du kjenner på noe som mange, mange andre også kjenner på. På godt eller vondt. Til syvende og sist er vi alle utstyrt med samme følelser, kun gradene og hva som utløser dem er ulike.

Når du er lei deg eller tom og rastløs er der så utrolig mange som vil kunne kjenne seg igjen i dine beskrivelser. Og hva kunne du ha funnet på å fortelle dem? Som etter din mening ville hatt verdi og hjelp?

mvh.

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare meg på innlegget mitt. Du har nok rett i at bare jeg er meg til tross for medisinene. Men det er noe med dette å føle seg styrt av kjemi

Det er bare så smertelig å hele tiden være på vakt. Jeg kjenner etter hele tiden hvordan jeg har det, om jeg har det bra eller dårlig. Og det tapper meg for krefter. Skulle så gjerne ha klart litt bedre å leve i nuet og være fri for bekymringer.

Savner livsmotet og den bekymringsfrie hverdagen jeg levde da jeg var yngre. Nå derimot må alt sjekkes og kontroleres og gjennomgå en rekke bekymringstanker, før jeg kan stole på mine avgjørelser.

mvh

[Gjest bipoline]

Kjære tropas

Godt å se deg igjen her inne - long time no seen..... og jeg gir deg gjerne litt kontakt!

Jeg kjenner meg så altfor godt igjen i det du skriver. Særlig i de periodene hvor følelsene begynner å herje opp eller ned, blir jeg så usikker på meg selv. Da er det fristende å prøve å finne ut mer ved å kutte medisiner. Men for min egen del har det endt galt nesten hver gang. Jeg blir raskt enda dårligere - for dårlig. Da finner jeg ut at det ikke er verdt å prøve ut grensene noe mer. jeg tenker meg at noe slikt kan skje med deg også - det er jo en grunn til at du bruker disse medisinene. Husk at de stabiliserer DEG - uansett hvem du er. De forandrer deg ikke.

Ta nå godt vare på deg selv!

[Suna]

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare meg på innlegget mitt. Du har nok rett i at bare jeg er meg til tross for medisinene. Men det er noe med dette å føle seg styrt av kjemi

Det er bare så smertelig å hele tiden være på vakt. Jeg kjenner etter hele tiden hvordan jeg har det, om jeg har det bra eller dårlig. Og det tapper meg for krefter. Skulle så gjerne ha klart litt bedre å leve i nuet og være fri for bekymringer.

Savner livsmotet og den bekymringsfrie hverdagen jeg levde da jeg var yngre. Nå derimot må alt sjekkes og kontroleres og gjennomgå en rekke bekymringstanker, før jeg kan stole på mine avgjørelser.

mvh

Det kan hende du kan tillate deg selv å la noen av valgene bli tatt i "autopilot"? Ikke alt trengs å gruble over. Du hadde tross alt ikke en problemfri verden før heller, men da ble ikke problemene fokusert på i samme grad. Dessuten tenkte man mindre rett og slett og det kan være bra - av og til -.

Det er en styrke å ha brukt tid på å kjenne etter innover i seg selv. Men av og til må man også ta litt fri - og det er en styrke å kutte ut når man er sliten av grublingen.

Er du kommet inn i en slik sirkel - tror jeg at du har masse, masse å lære om deg selv og dine egne reaksjoner. Men så er det kunsten å bryte når du er så sliten at det ikke medfører noe som helst positivt eller ny lærdom å gruble. Det er da du skal finne ut hvilke råd du kunne gitt andre. De ville være gode og gjennomtenkte og de ville sannsynligvis kunne fungere for deg selv også.

Og nytter ikke det, så synes jeg du skal sette på noe flott musikk og skrive litt ned dine tanker og funderinger akkurat like hoppende, kaotisk eller systematisk som tankene er. IKKE driv sensur på tankene dine. Det du skriver kan du brenne om det virker teit for deg etterpå. Men for meg har det alltid vært nyttig. Og for å dele med deg at jeg har hatt tullete tanker for egen del så hør her:

Søndag 03.03.96

"Jeg blir gal. Det er løsningen!

Støtte og hjelp i alle bauger og kanter. "Venner" og familie plikter å komme på besøk. Bli behaglig neddopa på valium og bare flyte på rosa skyer. Høres faktisk behagelig ut. Det krever vel ikke så mye innsats fra meg heller. Nå skal jeg bare komme meg gjennom resten av kvelden... Video - kanskje?"

You see - ikke så utrolig givende, men idag er det litt greitt å se tilbake på disse sidene. Masse sider med bare surr og kjipe tanker. Etterpå føltes det lettere å ta fatt på de hverdagslige tingene.

Lykke til!

mvh.

[tropas]

Kjære tropas

Godt å se deg igjen her inne - long time no seen..... og jeg gir deg gjerne litt kontakt!

Jeg kjenner meg så altfor godt igjen i det du skriver. Særlig i de periodene hvor følelsene begynner å herje opp eller ned, blir jeg så usikker på meg selv. Da er det fristende å prøve å finne ut mer ved å kutte medisiner. Men for min egen del har det endt galt nesten hver gang. Jeg blir raskt enda dårligere - for dårlig. Da finner jeg ut at det ikke er verdt å prøve ut grensene noe mer. jeg tenker meg at noe slikt kan skje med deg også - det er jo en grunn til at du bruker disse medisinene. Husk at de stabiliserer DEG - uansett hvem du er. De forandrer deg ikke.

Ta nå godt vare på deg selv!

kjære bipoline

Tusen takk for svar, jammen var det godt å høre fra deg. Du har helt rett i det du skriver om å kutte ut medisner. Jeg har også dårlige erfaringer med det fra tidligere forsøk.

Denne gangen skal jeg prøve å være fornuftig og ikke begynne med medisinforandringer på egen hånd. Får innimellom lyst til å "hive" innpå litt ekstra og prøve å sove meg over det triste. Men vet jo at det ikke nytter.

Håper det står bra til med deg og ønsker deg en riktig god uke.

mvh

[tropas]

Det kan hende du kan tillate deg selv å la noen av valgene bli tatt i "autopilot"? Ikke alt trengs å gruble over. Du hadde tross alt ikke en problemfri verden før heller, men da ble ikke problemene fokusert på i samme grad. Dessuten tenkte man mindre rett og slett og det kan være bra - av og til -.

Det er en styrke å ha brukt tid på å kjenne etter innover i seg selv. Men av og til må man også ta litt fri - og det er en styrke å kutte ut når man er sliten av grublingen.

Er du kommet inn i en slik sirkel - tror jeg at du har masse, masse å lære om deg selv og dine egne reaksjoner. Men så er det kunsten å bryte når du er så sliten at det ikke medfører noe som helst positivt eller ny lærdom å gruble. Det er da du skal finne ut hvilke råd du kunne gitt andre. De ville være gode og gjennomtenkte og de ville sannsynligvis kunne fungere for deg selv også.

Og nytter ikke det, så synes jeg du skal sette på noe flott musikk og skrive litt ned dine tanker og funderinger akkurat like hoppende, kaotisk eller systematisk som tankene er. IKKE driv sensur på tankene dine. Det du skriver kan du brenne om det virker teit for deg etterpå. Men for meg har det alltid vært nyttig. Og for å dele med deg at jeg har hatt tullete tanker for egen del så hør her:

Søndag 03.03.96

"Jeg blir gal. Det er løsningen!

Støtte og hjelp i alle bauger og kanter. "Venner" og familie plikter å komme på besøk. Bli behaglig neddopa på valium og bare flyte på rosa skyer. Høres faktisk behagelig ut. Det krever vel ikke så mye innsats fra meg heller. Nå skal jeg bare komme meg gjennom resten av kvelden... Video - kanskje?"

You see - ikke så utrolig givende, men idag er det litt greitt å se tilbake på disse sidene. Masse sider med bare surr og kjipe tanker. Etterpå føltes det lettere å ta fatt på de hverdagslige tingene.

Lykke til!

mvh.

Tusen takk for gode råd Suna. Jeg vil prøve å gjøre som deg, skrive ned tanker og følelser på papiret. Jeg tror faktisk det kan bli litt lærerikt og forhåpentligvis gi meg større selvinnsikt.

mvh