Utredning - hva skjer da ?

[Wulfi]

Dette er skummelt !!! Bare ORDET "utredning" får meg til å grøsse. Dessuten så er det en MANN jeg skal til ,og jeg har ALDRI il ivet tenkt å luft mine tanker og følelser for en MANN. Halve problemet mitt er jo at jeg "ser ned på" menn. *vil ikkkkkke*

Hva kommer fyren til å spørre om ? Jeg gikk til en mannlig psykiater i over to år ,men sa ALDRI et ord om det som VIRKELIG plager meg. Menn forstår ikke....

Jaja...Dette ble visst litt rotete ,men bare MÅTTE lufte litt her. :-)

[Gjest ei-som-holder-på-med-utredning-selv]

Holder selv på med det, så da kan jeg iallefall si litt om hva jeg gjør.

Jeg snakker med en sosionom, og hun har et hefte (eller egentlig flere. Men det er et hovud hefte, som er det største liksom) der det står en masse spm. om f.eks. hvordan jeg hadde det før (da jeg var liten). Åssen tenkte jeg da, følte jeg da o.l. Åssen jeg har det nå. Hvilke tanker og følelser jeg har, og hva som plager meg.

Som sagt, en masse spm.

Dette er jo en kartleggings-prosess hvor de må spørre en del spm. for å kunne stille en evnt. diagnose. Er ikke bare bare å spørre et par spm. og så er man ferdig med det, så har man liksom kommet frem til en diagnose.

Forstår deg i det du mener med menn, jeg liker (og foretrekker) å snakke med damer og ikke menn. Men jeg snakker med en lege som er mann, og det går ok. Men føler at han ikke forstår (men det er nok sikkert mer pga. av meg, enn at han er mann liksom). Men uansett, det er ofte enklere å åpne seg og snakke med en av samme kjønn. (Noen synes kanskje det motsatte).

Er grunnen til at du "ser ned på" menn pga. noe du har opplevd tidligere (overgrep eller noe?). Kan du ikke si ifra at du helst vil snakke med en dame, da du synes dette er lettere. For om du får en mann, så kan jo ikke han vite noe dersom du lar være å fortelle det til ham. Skjønner?

Men det er ikke noe å grue seg for eller være redd for når det gjelder dette med utredningen. Høres kanskje skummelt ut, men det er nok fordi dette er nytt for deg. Og ting som en ikke vet åssen er (som er nytt/ukjent) er som oftest litt skummelt. Men ikke gru deg, det er ikke verdt å kaste bort tid på det. Det går så bra, skal du se.

Lykke til !!!

[doljenta]

Jeg var hos utredningstime før jeg begynte på poliklinikk/hos psykolog.

På denne første timen (som også jeg grudde meg veldig til) spurte han om hva jeg drev med, alder, familie, fritid, interesser. På slutten kom han inpå mitt problem, og spurte om jeg ville forklare hva det var. Jeg sa helt overfladisk hva det gjalt. Ville ikke gå mer innpå det da jeg ikke kjente han. Så fikk jeg ny time, og jeg ble mer og mer kjent med han.

Så ikke gru deg Wulfi!! Du trenger ikke si mye. Og om du vil ha kvinnlig psyk, kanskje du kan si i fra om dette? Men det vet jeg ikke noe om.

Lykke til!!

Klem fra,

[Gjest DnarejT]

Sansynligvis får du en hel del spørsmål om alt som du ikke har lyst til å svare på..

Også må du svare ærlig.

Tror det finnes noen menn som er normale.. altså fixeren min er veldig normal..

Selv om han ser litt sjuskete ut med ruskete skjorte...

Ser ut som om han har tatt en og to tørn på sofaen før jeg skal til time..

(Med hvem ??)

Men jeg liker han jeg..

Så det går an å like menn også..

Fleste fixere jeg har vært borti så har menn vært mest normale...

[frosken]

Hei wulfi:-)

Lurer litt på hvordan du mener disse behandlerne skal kunne ha mulighet til å hjelpe deg når du ikke vil fortelle hva du sliter med.... (Kjipt spørsmål - ikke sant?)

Forøvrig er det neppe noen grunn til å grue seg til utredningen - og menn er mennesker de også ...(men du vil vel kanskje helst snakke med en hest?)

[Singularity]

Jeg tror noe av det du må lære er at det går an å snakke med menn, og at vi faktisk kan forstå.

Men om det er lurt å ha en mannlig psykiater som skal lage en utredning uten grundig bakgrunnsmateriele er nok mer tvilsomt i ditt tilfelle.

Men fikk din tidligere mannlige psykiater noengang vite at du hadde problemer med å snakke med ham ?

Jeg tror du vil ha utbytte av å si rett ut at du er av den oppfatningen at en mann ikke kan forstå og ikke kan snakkes med i utgangspunktet.

Så kan dere debattere det, du kan komme med noen eksempler osv., og så vil dere forhåpentligvis enten ende opp med at du endrer standpunkt eller at han henviser deg videre til en kvinnelig psykiater.

[Wulfi]

Jeg tror noe av det du må lære er at det går an å snakke med menn, og at vi faktisk kan forstå.

Men om det er lurt å ha en mannlig psykiater som skal lage en utredning uten grundig bakgrunnsmateriele er nok mer tvilsomt i ditt tilfelle.

Men fikk din tidligere mannlige psykiater noengang vite at du hadde problemer med å snakke med ham ?

Jeg tror du vil ha utbytte av å si rett ut at du er av den oppfatningen at en mann ikke kan forstå og ikke kan snakkes med i utgangspunktet.

Så kan dere debattere det, du kan komme med noen eksempler osv., og så vil dere forhåpentligvis enten ende opp med at du endrer standpunkt eller at han henviser deg videre til en kvinnelig psykiater.

Uff , ja jeg får vel prøve å si fra på en fin måte at jeg ikke er helt "stødig" når det gjelder menn :-/

Han forrige psykofixen min fikk selvsagt aldri vite at jeg ikke snakket om ting som plager meg. Han var en gammel gubbe som var mer opptatt av hvordan jeg så ut på håret ? Har du klippet deg ? Åh..det er ei klemme du har i det ja.... Er fargen ny ? Du hadde ikke den fargen sist du var ? Hvilket merke bruker du når du farger håret ? Ja ,det må jeg si var stilig....osv...osv....

HAN burde få en utredning selv ;-)

[Wulfi]

Hei wulfi:-)

Lurer litt på hvordan du mener disse behandlerne skal kunne ha mulighet til å hjelpe deg når du ikke vil fortelle hva du sliter med.... (Kjipt spørsmål - ikke sant?)

Forøvrig er det neppe noen grunn til å grue seg til utredningen - og menn er mennesker de også ...(men du vil vel kanskje helst snakke med en hest?)

He,he... JA ! Det var et kjipt spørsmål ! *s* Selvsagt kan dem ikke hjelpe ,når jeg ikke forteller HVA som er problemet. Jeg gikk jo til psykiater i over to år , en mann. Jeg snakket aldri med han om det som plager meg (bortsett fra tempramentet mitt på den tiden).

Jeg hadde SÅÅÅÅÅ lyst til å skifte til en kvinnelig psykiater ,men det HADDE dem ikke :-(

Så lenge jeg var under denne "medisinske behandlingen" fikk jeg rehabiliteringspenger fra trygdekontoret. hadde aldri klart oss uten de pengene ,så da var det bare til å fortsette å gå til den gamle mannen og snakke om verdensproblemer og hårfrisyer dah....

Om jeg heller ville snakket med en hest ? JA ! De forstår mye mer enn noen mann jeg har møtt ;-)

[Wulfi]

Sansynligvis får du en hel del spørsmål om alt som du ikke har lyst til å svare på..

Også må du svare ærlig.

Tror det finnes noen menn som er normale.. altså fixeren min er veldig normal..

Selv om han ser litt sjuskete ut med ruskete skjorte...

Ser ut som om han har tatt en og to tørn på sofaen før jeg skal til time..

(Med hvem ??)

Men jeg liker han jeg..

Så det går an å like menn også..

Fleste fixere jeg har vært borti så har menn vært mest normale...

*LOL* Det var nettopp DET jeg tenkte ! Godt å se at du er i live ennå :-)

[Wulfi]

Jeg var hos utredningstime før jeg begynte på poliklinikk/hos psykolog.

På denne første timen (som også jeg grudde meg veldig til) spurte han om hva jeg drev med, alder, familie, fritid, interesser. På slutten kom han inpå mitt problem, og spurte om jeg ville forklare hva det var. Jeg sa helt overfladisk hva det gjalt. Ville ikke gå mer innpå det da jeg ikke kjente han. Så fikk jeg ny time, og jeg ble mer og mer kjent med han.

Så ikke gru deg Wulfi!! Du trenger ikke si mye. Og om du vil ha kvinnlig psyk, kanskje du kan si i fra om dette? Men det vet jeg ikke noe om.

Lykke til!!

Klem fra,

Uff...jeg får prøve å komme meg igjennom det. Kanskje de synes at jeg er heeeelt normal ,og så lar de meg slippe unna etter utredningen ? *håpefull* :-)

[Wulfi]

Holder selv på med det, så da kan jeg iallefall si litt om hva jeg gjør.

Jeg snakker med en sosionom, og hun har et hefte (eller egentlig flere. Men det er et hovud hefte, som er det største liksom) der det står en masse spm. om f.eks. hvordan jeg hadde det før (da jeg var liten). Åssen tenkte jeg da, følte jeg da o.l. Åssen jeg har det nå. Hvilke tanker og følelser jeg har, og hva som plager meg.

Som sagt, en masse spm.

Dette er jo en kartleggings-prosess hvor de må spørre en del spm. for å kunne stille en evnt. diagnose. Er ikke bare bare å spørre et par spm. og så er man ferdig med det, så har man liksom kommet frem til en diagnose.

Forstår deg i det du mener med menn, jeg liker (og foretrekker) å snakke med damer og ikke menn. Men jeg snakker med en lege som er mann, og det går ok. Men føler at han ikke forstår (men det er nok sikkert mer pga. av meg, enn at han er mann liksom). Men uansett, det er ofte enklere å åpne seg og snakke med en av samme kjønn. (Noen synes kanskje det motsatte).

Er grunnen til at du "ser ned på" menn pga. noe du har opplevd tidligere (overgrep eller noe?). Kan du ikke si ifra at du helst vil snakke med en dame, da du synes dette er lettere. For om du får en mann, så kan jo ikke han vite noe dersom du lar være å fortelle det til ham. Skjønner?

Men det er ikke noe å grue seg for eller være redd for når det gjelder dette med utredningen. Høres kanskje skummelt ut, men det er nok fordi dette er nytt for deg. Og ting som en ikke vet åssen er (som er nytt/ukjent) er som oftest litt skummelt. Men ikke gru deg, det er ikke verdt å kaste bort tid på det. Det går så bra, skal du se.

Lykke til !!!

Lykke til du også :-)

[Singularity]

Uff , ja jeg får vel prøve å si fra på en fin måte at jeg ikke er helt "stødig" når det gjelder menn :-/

Han forrige psykofixen min fikk selvsagt aldri vite at jeg ikke snakket om ting som plager meg. Han var en gammel gubbe som var mer opptatt av hvordan jeg så ut på håret ? Har du klippet deg ? Åh..det er ei klemme du har i det ja.... Er fargen ny ? Du hadde ikke den fargen sist du var ? Hvilket merke bruker du når du farger håret ? Ja ,det må jeg si var stilig....osv...osv....

HAN burde få en utredning selv ;-)

Og han er sikkert ikke den eneste psykiateren/psykologen som burde det :-)