Når ein kamerat vel å ta sjølvmord...

[martine1365379969]

Så er det så vanskeleg å forstå.. det går ikkje opp for meg.. I går, då me fekk vite det på skulen, reagerte eg med å skjelve..Etter ei stund grein eg... No kjenner eg berre ei kjensle av tommhet... smerten dukkar opp innimellom. Men når skal det ta slutt?? Når ting endeleg byrjer å gå bra, skjer det noko, og alt raser igjen. Slik har det vore heile livet mitt.. er no 20 år.. Korleis skal eg takkle det for å halde ut?? Har vore veldig suicidal sjølve til tider, difor er det enda vanskelegere å godta.. men eg skjøner han, såg jo at d var noko gale dei sisste dagane han levde.. men turde ikkje spørje.no klandrer eg meg sjølve for det! Han gjorde det på ein fæl måte.. er berre så fortvila no:-/

[Gjest nattsvart]

Jeg forstår så godt hvordan du føler det. Det er fryktelig vondt når sånt skjer, og helt uvirkelig. Jeg hadde en lignende opplevelse rett før påske, og fortsatt er det vanskelig å forstå. En ung gutt tok livet av seg. Han hadde t.o.m gitt signaler om det på forhånd, men ble ikke tatt alvorlig - dessverre. Men en ting som helt sikkert ikke hjelper noen er selvbebreidelser. Det gjør bare vondt verre.

Jeg forstår også godt hans valg. Jeg har selv hatt sterke tanker og følelser om at det å ta livet av seg er det eneste riktige. I tillegg til fortvilelsen og sorgen jeg kjenner når andre gjør alvor av det, er det også noe besnærende ved det, jeg føler et stikk av sjalusi for at vedkommende har klart å ta steget fullt ut. Men hele situasjonen er vond og vanskelig. Jeg føler med deg.

[Gjest Sunnivar]

Jeg forstår så godt hvordan du føler det. Det er fryktelig vondt når sånt skjer, og helt uvirkelig. Jeg hadde en lignende opplevelse rett før påske, og fortsatt er det vanskelig å forstå. En ung gutt tok livet av seg. Han hadde t.o.m gitt signaler om det på forhånd, men ble ikke tatt alvorlig - dessverre. Men en ting som helt sikkert ikke hjelper noen er selvbebreidelser. Det gjør bare vondt verre.

Jeg forstår også godt hans valg. Jeg har selv hatt sterke tanker og følelser om at det å ta livet av seg er det eneste riktige. I tillegg til fortvilelsen og sorgen jeg kjenner når andre gjør alvor av det, er det også noe besnærende ved det, jeg føler et stikk av sjalusi for at vedkommende har klart å ta steget fullt ut. Men hele situasjonen er vond og vanskelig. Jeg føler med deg.

Hei

Kondolerer.

Jeg føler virkelig med deg.

Du har det nok forferdelig trist nå.

Og tenker nok på om du kunne ha gjort noe fra eller til.

Et selvmord er ett for mye.

Man kan ikke forhindre at folk tar livet sitt hvis de har bestemt seg for det.

tror jeg..

[martine1365379969]

Jeg forstår så godt hvordan du føler det. Det er fryktelig vondt når sånt skjer, og helt uvirkelig. Jeg hadde en lignende opplevelse rett før påske, og fortsatt er det vanskelig å forstå. En ung gutt tok livet av seg. Han hadde t.o.m gitt signaler om det på forhånd, men ble ikke tatt alvorlig - dessverre. Men en ting som helt sikkert ikke hjelper noen er selvbebreidelser. Det gjør bare vondt verre.

Jeg forstår også godt hans valg. Jeg har selv hatt sterke tanker og følelser om at det å ta livet av seg er det eneste riktige. I tillegg til fortvilelsen og sorgen jeg kjenner når andre gjør alvor av det, er det også noe besnærende ved det, jeg føler et stikk av sjalusi for at vedkommende har klart å ta steget fullt ut. Men hele situasjonen er vond og vanskelig. Jeg føler med deg.

Takk for ord.. eg skjøner kva du meiner. Eg har sjølve hatt sterke tankar om sjølvmord, difor gjekk dette ekstra mykje inn på meg........... men eg får snakke med nokon om det, og det anbefaler eg for deg og! Sett ord på kjenslane dine... sjølv om det gjer utruleg vondt... Håper du ikkje gjer alvor av tanken. Det er feigt å gje opp livet, ingen seier. Men eg veit, det er ein vanskeleg problemsituasjon...

[martine1365379969]

Hei

Kondolerer.

Jeg føler virkelig med deg.

Du har det nok forferdelig trist nå.

Og tenker nok på om du kunne ha gjort noe fra eller til.

Et selvmord er ett for mye.

Man kan ikke forhindre at folk tar livet sitt hvis de har bestemt seg for det.

tror jeg..

Nei, eg trur ingen kunne ha klart å stoppe han.. ord hjelp ikkje når alt berre er svart... det gjer vondt, og vil gjere det lenge..............................

[Rotta Nytt Liv]

Jeg skjønner deg og dine reaksjoner. Har det likens. Mista veninna mi natt til tirsdag. (Selvmord).

Vil bare sende deg en *trøsteklem* og, ta vare på deg selv i disse dager.

[martine1365379969]

Jeg skjønner deg og dine reaksjoner. Har det likens. Mista veninna mi natt til tirsdag. (Selvmord).

Vil bare sende deg en *trøsteklem* og, ta vare på deg selv i disse dager.

Då er me i same båt... eg er fakltisk sint på han no, eg tykkjer det er feigt å ta sjølvmord.. tenk på oss som er igjen.. all den smerten dei har påført mange.. det er berre så ufatteleg!! Tar godt imot klemmen og gir ein tilbake!!

[Gjest (ikke undertegnet)]

Då er me i same båt... eg er fakltisk sint på han no, eg tykkjer det er feigt å ta sjølvmord.. tenk på oss som er igjen.. all den smerten dei har påført mange.. det er berre så ufatteleg!! Tar godt imot klemmen og gir ein tilbake!!

kanskje han hadde så intenst vondt at det var det beste for han! skjønner han godt jeg!

[martine1365379969]

kanskje han hadde så intenst vondt at det var det beste for han! skjønner han godt jeg!

Ja, han hadde det vondt.

[Gjest Geir]

Då er me i same båt... eg er fakltisk sint på han no, eg tykkjer det er feigt å ta sjølvmord.. tenk på oss som er igjen.. all den smerten dei har påført mange.. det er berre så ufatteleg!! Tar godt imot klemmen og gir ein tilbake!!

"...eg er fakltisk sint på han no, eg tykkjer det er feigt å ta sjølvmord.. tenk på oss som er igjen.. all den smerten dei har påført mange.. "

Det tro eg er en ganske vanlig reaksjon, en av mine beste kamerater tok sjølmord i -95.

Den første reaksjonen var jo sjokk, vantro og sorg, men ganske raskt snudde det seg til sinne og irritasjon (selvfølgelig hadde vi somkjente han gått medlidenhet for han).

I detta tilfellet så hadde han skrevet ett langt brev til sine foreldre og bror, slik att i hvertfall de fikk en forklaring på koffor han tok det valget, men selvfølgelig så vil de spør seg sjøl _resten_ av livet hva _de_gjorde galt !

Så sjølmord er etter mitt syn det simplaste, mest egoistiske og feige du kan gjøre !

Følte (merkelig nok) ingen sorg i kirka, var med å bar kista hans og skulle ha spillt en melodi i kirka (etter hans siste ønske), men det lot seg ikkje gjøre allikevel av div grunner.

For koffor skulle en føle sorg, når han jo fikk oppfyllt sitt ønske ved å ta sitt eget liv ???

Ønsker deg lykke til videre, og _glem_ alle tanker om sjølmord !

Mvh

[martine1365379969]

"...eg er fakltisk sint på han no, eg tykkjer det er feigt å ta sjølvmord.. tenk på oss som er igjen.. all den smerten dei har påført mange.. "

Det tro eg er en ganske vanlig reaksjon, en av mine beste kamerater tok sjølmord i -95.

Den første reaksjonen var jo sjokk, vantro og sorg, men ganske raskt snudde det seg til sinne og irritasjon (selvfølgelig hadde vi somkjente han gått medlidenhet for han).

I detta tilfellet så hadde han skrevet ett langt brev til sine foreldre og bror, slik att i hvertfall de fikk en forklaring på koffor han tok det valget, men selvfølgelig så vil de spør seg sjøl _resten_ av livet hva _de_gjorde galt !

Så sjølmord er etter mitt syn det simplaste, mest egoistiske og feige du kan gjøre !

Følte (merkelig nok) ingen sorg i kirka, var med å bar kista hans og skulle ha spillt en melodi i kirka (etter hans siste ønske), men det lot seg ikkje gjøre allikevel av div grunner.

For koffor skulle en føle sorg, når han jo fikk oppfyllt sitt ønske ved å ta sitt eget liv ???

Ønsker deg lykke til videre, og _glem_ alle tanker om sjølmord !

Mvh

Takk for svar! Eg er heilt eineg med det du seier. Han kameraten min har ikkje lagt att brev eller nokon ting... så alt er så uvisst for oss. Men som ein lærar sa til meg: han hadde tatt sjølvmord uansett kva me hadde gjort, fordi han fekk tilbud om hjelp, men ville ikkje ha' Så¨eigentleg så skal me _ikkje_ bebreide oss sjølve... men tankane er ikkje så enkle å styre. Ja, sjølvmord er ein altfor enkel løysning.