Hvor ekte er adoptivforeldre?

[ahg]

Min mamma og pappa:

* ventet lengselsfullt på meg i to år

* gjennomgikk lange intervjuer, uanmeldte besøk fra sosialkontoret og dybdeundersøkelser for å få meg

* fikk bekjente, familiemedlemmer og arbeidsgivere til å skrive attester og bekreftelser på at de ville være de rette foreldrene for meg

* fortalte meg fra jeg var bitteliten den spennende historien om da de hentet meg, på en slik måte at jeg følte meg utvalgt og spennende

* elsket meg og passet på meg gjennom hele oppveksten, slik at jeg aldri har tvilt på min egen verdi

* håndterte en kjip og opprørsk fjortis med største mulige stoiske ro, uansett hvor slem jeg var

* tok meg med til adopsjonskontoret da jeg ble 18 år for at jeg skulle få høre om bakgrunnen min, selv om de var livredde for hva som kom til å skje

* lot meg reise ut i verden etter gymnaset og vinket tappert til meg - og har først mange år etter fortalt at de gråt hver kveld fordi de savnet meg, men ikke ville ødelegge min glede over å være i utlandet

* har alltid åpne armer for meg uansett hvor gammel jeg blir

* er blitt venner i tillegg til foreldre nå som vi er voksne, slik at vi kan sitte og drikke rødvin utover natta sammen og skravle

* er verdens beste besteforeldre for sønnen min og fulgte svangerskapet mitt med intens fryd

...og så påstår noen at de ikke er "ekte" foreldre?

[Gjest yoggi]

Min mamma og pappa:

* ventet lengselsfullt på meg i to år

* gjennomgikk lange intervjuer, uanmeldte besøk fra sosialkontoret og dybdeundersøkelser for å få meg

* fikk bekjente, familiemedlemmer og arbeidsgivere til å skrive attester og bekreftelser på at de ville være de rette foreldrene for meg

* fortalte meg fra jeg var bitteliten den spennende historien om da de hentet meg, på en slik måte at jeg følte meg utvalgt og spennende

* elsket meg og passet på meg gjennom hele oppveksten, slik at jeg aldri har tvilt på min egen verdi

* håndterte en kjip og opprørsk fjortis med største mulige stoiske ro, uansett hvor slem jeg var

* tok meg med til adopsjonskontoret da jeg ble 18 år for at jeg skulle få høre om bakgrunnen min, selv om de var livredde for hva som kom til å skje

* lot meg reise ut i verden etter gymnaset og vinket tappert til meg - og har først mange år etter fortalt at de gråt hver kveld fordi de savnet meg, men ikke ville ødelegge min glede over å være i utlandet

* har alltid åpne armer for meg uansett hvor gammel jeg blir

* er blitt venner i tillegg til foreldre nå som vi er voksne, slik at vi kan sitte og drikke rødvin utover natta sammen og skravle

* er verdens beste besteforeldre for sønnen min og fulgte svangerskapet mitt med intens fryd

...og så påstår noen at de ikke er "ekte" foreldre?

Det er sant at "