what to do, what to do...

[Gjest -BareMeg *klem*]

Sommer`n ass..

Vi har piller mot fysisk smerte, piller mot psykisk smerte - men ikke noe som hjelper. Altså, kan jo hende piller mot psykisk smerte hjelper, men ikke noe for meg. Pillene mot fysisk smerte blir bare en måte å skade seg selv på... Noe jeg gjør... kan jo ikke akkurat begynne å kutte seg opp nå - rett før sydenturen starter. Ingen fin måte å bortforklare det på...

Smerten inni meg er så SINNSYKT stor. Vet ikke hvordan jeg skal få den bort... De personene som kunne ha hjulpet meg med dette - bryr seg ikke lenger. Er ensom igjen..

What to do? What to do?

[Gjest hemmeligggg]

Det er en ting som hjelper mot psykisk smerte faktisk, og det er å snakke om det..

Jeg hadde uutholdelig vondt inni meg før, det var sånn at det ikke var til å beskrive omtrent.vondere enn noe annet jeg noen gang kunne tenkt meg, jeg ante ikke at det gikk an å ha så vondt. Greit nok at jeg hadde vært lei meg og deppa og i dårlig humør før også.. Jeg hadde opplevd å sitte i en stol i to uker bare grine, føle meg ond og ha angst og omtrent ikke klare røre meg..men det var rene himmelen i forhold til den psykiske smerten jeg opplevde dette året!!! For den var noe HELT annet..noe for jææævlig noe..forferdelig..det fins ikke ord sterke nok til å beskrive den smerten. Men etter noen måneder med samtaler med en psykiater, har det forsvunnet.

Å kutte seg opp for å takle smerte er vel ingen bra måte, så fremt man ikke liker arrene og sårene da.. sånn som jeg gjør. Syns de er fine jeg.. syns faktisk jeg har for få av dem. Vil gjerne ha fler. Men jeg er rar også da.

[Gjest BareMeg *klem*]

Det er en ting som hjelper mot psykisk smerte faktisk, og det er å snakke om det..

Jeg hadde uutholdelig vondt inni meg før, det var sånn at det ikke var til å beskrive omtrent.vondere enn noe annet jeg noen gang kunne tenkt meg, jeg ante ikke at det gikk an å ha så vondt. Greit nok at jeg hadde vært lei meg og deppa og i dårlig humør før også.. Jeg hadde opplevd å sitte i en stol i to uker bare grine, føle meg ond og ha angst og omtrent ikke klare røre meg..men det var rene himmelen i forhold til den psykiske smerten jeg opplevde dette året!!! For den var noe HELT annet..noe for jææævlig noe..forferdelig..det fins ikke ord sterke nok til å beskrive den smerten. Men etter noen måneder med samtaler med en psykiater, har det forsvunnet.

Å kutte seg opp for å takle smerte er vel ingen bra måte, så fremt man ikke liker arrene og sårene da.. sånn som jeg gjør. Syns de er fine jeg.. syns faktisk jeg har for få av dem. Vil gjerne ha fler. Men jeg er rar også da.

kom det ikke svar på dette innlegget til deg hemmeligggg?? faen, tror jeg klarte å slette det eller no.. to ganger ://

[Gjest bareMeg *klem*]

Det er en ting som hjelper mot psykisk smerte faktisk, og det er å snakke om det..

Jeg hadde uutholdelig vondt inni meg før, det var sånn at det ikke var til å beskrive omtrent.vondere enn noe annet jeg noen gang kunne tenkt meg, jeg ante ikke at det gikk an å ha så vondt. Greit nok at jeg hadde vært lei meg og deppa og i dårlig humør før også.. Jeg hadde opplevd å sitte i en stol i to uker bare grine, føle meg ond og ha angst og omtrent ikke klare røre meg..men det var rene himmelen i forhold til den psykiske smerten jeg opplevde dette året!!! For den var noe HELT annet..noe for jææævlig noe..forferdelig..det fins ikke ord sterke nok til å beskrive den smerten. Men etter noen måneder med samtaler med en psykiater, har det forsvunnet.

Å kutte seg opp for å takle smerte er vel ingen bra måte, så fremt man ikke liker arrene og sårene da.. sånn som jeg gjør. Syns de er fine jeg.. syns faktisk jeg har for få av dem. Vil gjerne ha fler. Men jeg er rar også da.

ånei, må gå nå også.. Menneh, kan jo hende vi snakkes en annen gang! Satte virkelig pris på svar.,. takk! Lykke til videre

*varm klem*