Musikkanmeldere og sånn..

[magnus]

Journalister... Har ofte lurt på hva slags kall disse har som velger dette yrket. Det er nok mange forskjellige grunner til dette, det er mye god journalistikk, alt for mye dårlig.

Musikkanmeldere, filmanmeldere osv, alt koker ned til synsing. Greit nok, men skal man skrive om noe bør man ha en viss interesse for det man skriver om.

Bakgrunnen innlegget er diverse konsertanmeldelser jeg har sett i den senere tid. Nå sist var det No Doubt konserten under Quart-festivalen. Fædrelandsvennen melder om en kjempekonsert med en strålende Gwen Stefani, masse sceneshow, bra fremførte låter og et publikum som fikk valuta for pengene. VG slakter samme konserten og sier det helt motsatte. Jeg var denne gangen helt på linje med Fædrelandsvennen.

Noe av det samme var det på en konsert med Joe Cocker. En av de for meg største konsertene jeg har vært med på. Vidar Busks oppvarming var også enorm. Under konserten kan jeg huske jeg snakket med en av landsdelens største jazzmusikere (uten å nevne navn), som fortalte at dette var noe av det bedre han hadde hørt. Jeg var enig. Fædrelandsvennens reporter derimot, melder om en kjedelig og tam konsert. Hvor var denne journalisten? Utenfor? Jeg leser artikkelen og lurer på om han i det hele tatt var på konserten. Masse feil og unnlatelser. Så presterer han å avslutte reportasjen med at han gikk en stund før tiden for å bli ferdig med den anmeldelsen!

Hva fanken er vitsen med å sende sånne idioter til å anmelde noen de hverken har peiling på eller interesse av? Det bare må bli dårlig. Objektivitet kunne vært tilstedeværende men manglet helt.

Nei, journalistyrket må være for spesielt interesserte.

[birdie]

Atte det er en viss forskjell på journalister, da - det finnes kulturjournalister, politiske journalister, nyhetsjournalister, featurejournalister + + .

Jeg har også lest hårreisende anmeldelser, som den Metallicakonserten der Aftenpostenfyren proklamerte at han heller ville ha tilbragt kvelden i flygropa på Fornebu.. SELVFØLGELIG vil alle kulturanmeldelser i bunn og grunn basere seg på om det har rørt ved noe hos anmelderen! De største avisene har imidlertid ansatt folk til disse jobbene som har en viss bakgrunn innen faget sjøl, det er både forfattere og folk med utdannelse innen kunst og de ulike "grenenes" historie. På den måten kan de uttale seg om selve håndtverket - og så er det kjemien som avgjør hvorvidt kunstneren treffer nerven hos anmelderen også. Det er vel neppe en idé å sende nesegruse fans av ei gruppe for å anmelde en konsert, på samme måte som det er passe tåpelig å sende finkulturjournalisten på heavy metal. At den journalisten du snakker om trekker frem deadline skal du vel ikke henge HAM for - det er jo faktisk en relativt grei saksopplysning å komme med, det?

[jacob]

De fleste musikkjournalister er åndsløse. Skal du på Turboneger i dag? Jeg anbefaler det!

[magnus]

Atte det er en viss forskjell på journalister, da - det finnes kulturjournalister, politiske journalister, nyhetsjournalister, featurejournalister + + .

Jeg har også lest hårreisende anmeldelser, som den Metallicakonserten der Aftenpostenfyren proklamerte at han heller ville ha tilbragt kvelden i flygropa på Fornebu.. SELVFØLGELIG vil alle kulturanmeldelser i bunn og grunn basere seg på om det har rørt ved noe hos anmelderen! De største avisene har imidlertid ansatt folk til disse jobbene som har en viss bakgrunn innen faget sjøl, det er både forfattere og folk med utdannelse innen kunst og de ulike "grenenes" historie. På den måten kan de uttale seg om selve håndtverket - og så er det kjemien som avgjør hvorvidt kunstneren treffer nerven hos anmelderen også. Det er vel neppe en idé å sende nesegruse fans av ei gruppe for å anmelde en konsert, på samme måte som det er passe tåpelig å sende finkulturjournalisten på heavy metal. At den journalisten du snakker om trekker frem deadline skal du vel ikke henge HAM for - det er jo faktisk en relativt grei saksopplysning å komme med, det?

Riktig.

Man kan ikke alltid rekke deadline men...

Skal man anmelde noe bør man få med seg hele innholdet. Journalister opererer stort sett hele tiden mot en deadline - altså burde det bli en rutine ganske fort. Historikk om artisten, videre reiserute osv kan skrives ferdig på forhånd. Er man rimelig profesjonell (de lever tross alt av dette) bør man kunne forvente såpass. Om ikke annet samarbeide med andre kjente som var der hele konserten. Den varte ikke spesielt lenge.

[magnus]

De fleste musikkjournalister er åndsløse. Skal du på Turboneger i dag? Jeg anbefaler det!

Fra i ettermiddag er det ferietur, så dem får jeg dessverre ikke se denne gang. Tenker de er en opplevelse på scenen!

[SierDuDet]

Riktig.

Man kan ikke alltid rekke deadline men...

Skal man anmelde noe bør man få med seg hele innholdet. Journalister opererer stort sett hele tiden mot en deadline - altså burde det bli en rutine ganske fort. Historikk om artisten, videre reiserute osv kan skrives ferdig på forhånd. Er man rimelig profesjonell (de lever tross alt av dette) bør man kunne forvente såpass. Om ikke annet samarbeide med andre kjente som var der hele konserten. Den varte ikke spesielt lenge.

Man må selvsagt tenkte på at når man sender en journalist for å lage en reportasje om et band, så må den journalisten ha greie på, og helst like, det aktuelle bandet.

F.eks. hadde det ikke funket å sende meg til en Britany Spears-konsert, uansett hvor bra konserten var, men man kan vel gjette på at man ofte tar slike hensyn, og f.eks. sendte en Satyricon-fan til Satyricon konserten her forleden.

[Altman]

Anmeldelse er en egen gren innen journalistikken. Jeg tror ikke målet alle gangene er å anmelde ut fra et musikalsk ståsted. Det viktigste er å skrive kult, og er skiva skikkelig dårlig, gir det store muligheter for språklige krumspring.

Når det er sagt så er man nødt til å finne "sine" anmeldere" som har en smak som noenlunde harmonerer med din. Det hadde jeg i tiden da BEAT eksisterte - av alle anmelderne/journalistene deres, var det stort sett to jeg kunne høre på.

[Lillelurven]

Journalistyrket kan være svært givende, og også gi en følelse av at man kan gi noe til lesere/lyttere. Likevel, er det store forskjeller, nettopp fordi vi alle er forskjellige.

Når det gjelder musikk, var jeg mere opphengt i det tidligere. Leste Beat og Puls, og hengte med. Da kunne man også fort sile ut hvem man var på linje med. Smaksmessig.Fant også fram til mange nye musikalske opplevelser.

Journalister har også gode og dårlige dager.Noe som ofte gjenspeiler seg *s* Spesielt morsomt synes _jeg_ det er, å lese anmeldelser fra konserter, hvor journalisten var så full, at ingen av bildene han tok kom med! (her snakker vi lokalaviser)

Journalister som må takle å skrive om det meste, alt fra aksjekurs til fotball.

Journalister som derimot har anledning til å fordype seg i en spesiel gren, burde framstå som seriøse, og ikke minst velinnformerte.

Likevel, har jeg sansen for at en som elsker klassisk, skal forsøke å anmelde en Heavy konsert!

Jeg liker de kontrastene det bringer fram.

Dessuten, man skal bruke anmeldelsene som en liten pekepinn, en gulrot, og gjøre seg opp sin egen mening. At det spriker, kan da ofte være med på å framheve en artist/plate?

[Gjest glimmer]

Nå er ikke jeg en av de som orker å irritere meg over anmeldelser som strider mot min personlige mening. I de fleste tilfeller vet jeg på forhånd om en konsert/CD er noe for meg. Om jeg er usikker, så hører jeg heller med venner og bekjente, eventuelt tar meg en tur i en platebutikk og får en smakeprøve.

Det er filmanmelderne jeg virkelig kunne hatt bruk for. Hollywood spyr jo ut en ubegrenset mengde filmer og det er nye titler hver eneste helg. Dermed er det veldig vanskelig å skille de som er verdt å se fra de som er en virkelig lidelse før man eventuelt har gått i fella og betalt penger for det. Det er grenser for hvor oppdatert jeg klarer å holde meg. Av den grunn hadde jeg verdsatt en brukbar filmanmelder eller to.

Nå er det jo ofte slik at vi alle liker/misliker visse sjangere. Action-filmer og romantiske komedier er som oftest ikke noe for meg, det må jeg bare innse. Problemet oppstår når anmeldere ikke innser dette. De går på alle slags filmer og enkelte sjangere dømmer de nord og ned uansett. Kan man ikke ta filmene for hva de er verdt og ment som?

Altså... Ta "Crossroads" med Britney Spears. Denne filmen er ikke ment for meg, det må jeg bare innse. Men om jeg skulle se den, som anmelder, så måtte jeg da ta utgangspunkt i at den er for eldre barn - unge tenåringer som liker Britney's musikk. Og dermed vurdere hvordan den var i så henseende.

Ut med terningkast er nok første bud. For aldri i verden om jeg kunne ha plassert annet enn en 1'er ved siden av en slik film. Men jeg kunne godt ha skrevet: "Dette er en film for de som ønsker å se mer av Britney Spears, dog hennes skuespillertalent er begrenset".