Alle gjør vel det iblant?

[pebbles]

Jeg er ei 19 år gammel jente som synes jeg er litt feit.(bmi=20, men trust me, jeg ER overvektig!)Prøver å slanke meg, men det er ikke så lett alltid. Av og til går alt galt og jeg hiver innpå masse mat(ofte usunt). Jeg spiser til jeg er helt stappmett. Da hender det jeg får så dårlig samvittighet at jeg kaster opp. Dette skjer bare ca. 2 ganger i måneden(varierer litt). Det jeg lurte på er om det ikke er vanlig å gjøre slikt? Jeg mener, alle(jenter) har vel prøvd å "stikke fingern i halsen"? Jeg har vel ikke noe spiseproblem?

[punkyB]

Jeg har aldri stukket fingeren i halsen - men hvem av oss som er den mest normale kan vel diskuteres *S*

Du virker å ha et litt usunt forhold til kroppen din hvertfall ! Av og til skal man kunne spise usunt - men da med god samvittighet !! Det viktigste er at du stort sett prøver å spise sunt og normalt.

Kanskje grunnen tilat du ikke liker kroppen din er at du er utrent ? Trener man blir man jo litt fastere i fisken og da ser den jo mye bedre ut- uansett om man har noen kilo for mye eller for lite.

[nøffelinøff]

du har definitivt et spiseproblem, bulimi nærmere bestemt.

hvis du vil gjøre deg selv en stor tjeneste oppsøker du psykolog- så kanskje du klarer å overvinne det.

bmi på 20 er nær undervekt, og det er ikke sunt.

spiseproblemer kan komme av mange ting, men felles for alle er at det er en psykisk sykdom som desverre mange har.

du må først oppsøke lege og be ham/hun om å henvise deg til psykolog ( på alle sykehus har de egne avdelinger for dette) for videre samtaler.

lykke til....

[pebbles]

Jeg har aldri stukket fingeren i halsen - men hvem av oss som er den mest normale kan vel diskuteres *S*

Du virker å ha et litt usunt forhold til kroppen din hvertfall ! Av og til skal man kunne spise usunt - men da med god samvittighet !! Det viktigste er at du stort sett prøver å spise sunt og normalt.

Kanskje grunnen tilat du ikke liker kroppen din er at du er utrent ? Trener man blir man jo litt fastere i fisken og da ser den jo mye bedre ut- uansett om man har noen kilo for mye eller for lite.

Hei punkyB, og takk for svar!

Jeg har vel et litt usunt forhold til kroppen min, ja, selv om jeg bare prøver å være sunn...litt komplisert det der. Jeg trener, ja, er ihvertfall aktiv. Trente mer før da(8-10timer pr. uke), men pga. skade(i vår) hadde jeg et opphold. La på meg 2 kg etter det. Nå går jeg minimum 30 min. daglig + noe styrketrening innimellom. Har tenkt å begynne å trene mer intensivt igjen. Det er bare litt vanskelig å komme igang. Orker ikke tanken på f.eks treningsstudio, for jeg føler meg så feit og stygg. Menmen nok klaging =) Gode sommerønsker til deg fra:

[pebbles]

du har definitivt et spiseproblem, bulimi nærmere bestemt.

hvis du vil gjøre deg selv en stor tjeneste oppsøker du psykolog- så kanskje du klarer å overvinne det.

bmi på 20 er nær undervekt, og det er ikke sunt.

spiseproblemer kan komme av mange ting, men felles for alle er at det er en psykisk sykdom som desverre mange har.

du må først oppsøke lege og be ham/hun om å henvise deg til psykolog ( på alle sykehus har de egne avdelinger for dette) for videre samtaler.

lykke til....

Heisann nøffelinøff!

Takk for svaret ditt! Har du noe erfaring med spiseforstyrrelser selv? Jeg har vært inne på tanken om bulimi, men trodde bulimikere spiste og kaste opp flere ganger daglig. Jeg kan jo isåfall ikke være så hardt rammet...Og med de behandlingskøene vi stadig hører om, syter jeg med å søke hjelp. Vil jo ikke ta opp plassen til de som VIRKELIG trenger psykolog o.l. Men jeg har planer om å gå til lege likevel, for jeg lurer på om jeg lider av depresjon. Ingenting gleder meg lengre. Det eneste jeg tenker på er at alt hadde vært bedre om jeg gikk ned i vekt. Føler meg veldig tom og ensom. Men hadde jeg vært deprimert, ville vel matlysten forsvunnet-noe den definitivt ikke har! Er bare hypokonder jeg sikkert. Har ingen grunn til å være trist, men jeg bare er det! Er ihvertfall glad for en ting: det stygge været. Da slipper jeg å gå i bikini, og kan holde meg innendørs...=) sorry for klagingen altså. (Hvis du gadd å lese alt)

[nøffelinøff]

Heisann nøffelinøff!

Takk for svaret ditt! Har du noe erfaring med spiseforstyrrelser selv? Jeg har vært inne på tanken om bulimi, men trodde bulimikere spiste og kaste opp flere ganger daglig. Jeg kan jo isåfall ikke være så hardt rammet...Og med de behandlingskøene vi stadig hører om, syter jeg med å søke hjelp. Vil jo ikke ta opp plassen til de som VIRKELIG trenger psykolog o.l. Men jeg har planer om å gå til lege likevel, for jeg lurer på om jeg lider av depresjon. Ingenting gleder meg lengre. Det eneste jeg tenker på er at alt hadde vært bedre om jeg gikk ned i vekt. Føler meg veldig tom og ensom. Men hadde jeg vært deprimert, ville vel matlysten forsvunnet-noe den definitivt ikke har! Er bare hypokonder jeg sikkert. Har ingen grunn til å være trist, men jeg bare er det! Er ihvertfall glad for en ting: det stygge været. Da slipper jeg å gå i bikini, og kan holde meg innendørs...=) sorry for klagingen altså. (Hvis du gadd å lese alt)

nei, jeg har aldri hatt spiseproblemer hvis man skal følge definisjonen.

men jeg har alltid vært intressert i temaet og har lest endel litteratur om det.

alle jenter kommer nok innom tanken om kroppen er god nok en gang iblandt, men du har selv rett i at du er deprimert når du beskriver tankene dine.

det kan hende du hadde denne depresjonen før spiseproblemet kom, men som oftest kommer det som en følge av unaturig kosthold- om det er over- eller underinntak.

når kroppen ikke får i seg de riktige vitaminene og mineralene jevnlig reagerer kroppen ofte med tretthet og nedstemthet.

spiser man for lite blir man blek, økt behåring(( man får gjerne litt "dun" i ansiktet), kalde og blåaktige hender og depresjoner.

man plages av konstant dårlig samvittighet for matinntaket samtidig som man har en indre visshet om at man ikke er helt frisk.

du tror selv at du er feit, og teller gjerne kalorier.

andre får et forvridd syn på mat og tror f.eks at det er greit å erstatte middag med chips siden det inneholder like mye kalorier.

dette er jo helt feil, og jeg leste at en anbefalte deg å trene istedetfor.

problemet ditt ligger ikke i vekt eller kroppsform, men i hodet.

gjør du det nå ender du bare opp som treningsnarkoman og da er du jo like langt.

du skal heller ikke føle deg mindre syk enn andre, alle har rett på hjelp og slik som jeg ser det trenger du det virkelig.

det du har er en sykdom som må bekjempes gjennom terapi og mye arbeid.

du har rett på å få livet ditt tilbake og kunne være istand til å gå en hel dag uten å tenke på kroppen din.

[Gjest trrrish]

Om alle gjør det vet jeg ikke, men jeg har iallfall sluttet med det. Fått meg andre fritidsinteresser enn å spy masse mat.

[franka]

hei!

For noen år siden, hadde jeg spiseforstyrrelser, jeg kastet ikke opp, men spiste minimalt og opplevde et raskt vekttap.

Jeg kjenner igjen tankene dine, at du bruker mye tid på å tenke på hvordan du ser ut, om du er feit - at du er feit osv. Jeg gjorde det også, og ble meget deprimert, hadde ikke tanker for andre ting enn hva jeg puttet i meg og ikke puttet i meg. Rett og slett ofret jeg hele dagen på å tenke på hvordan jeg skulle forbrenne mest mulig energi, hvordan jeg skulle få bort sulten og på trening. Det var et helvete, for å si det mildt.

I dag har jeg innsett at jeg ikke ble lykkeligere av å være tynn, men ved å være fornøyd med meg selv, uansett hvordan jeg ser ut. Når jeg ser bilder av meg fra den tida, forstår jeg hvorfor folk sa jeg var meget tynn - og det var ikke pent!

Du må for all del ikke komme deg inn i den vonde sirkelen jeg var i, snakk med noen, f.eks mora di, og fortell hvordan du har det.

For ei jente på 19 år som har en bmi på 20 er overhodet ikke overvektig! Lær deg heller å bli glad i deg uansett hvordan du ser ut (veit det er lettere sagt enn gjort), for mennesker som er fornøyde med seg selv, har en flott utstråling - og det er det som er tiltrekkende!

Jeg håper det går bra med deg!

Klem fra

[Gjest Bulla]

Vet du hva? Jeg tenkte helt likt som deg i starten (8 år siden). Kastet opp maten innimellom og lettet samvittigheten min ved å tenke at "dette er det mange andre og som gjør, og kan vel ikke være så farlig bare jeg begrenser meg til å gjøre det en sjelden gang i blant?" Etter hvert gikk det fra å være 1-2 ganger i mnd til å bli 1-2 ganger i uka. Etterhvert mistet jeg helt kontrollen og kan trygt kalle meg selv heltidsbulimiker den dag i dag. Har bl.a.ingen metthetsfølelse lengre og føler meg forøvrig dum som et brød fordi alle hjernecellene mine går til tanker og planlegging angående maten. det hjelper heller ikke at tennene mine råtner og at mensen har forsvunnet. Blir vel snart en gammel dame i kroppen med benskjørhet. Går til psykolog, men det ser ikke ut til at jeg klarer å komme meg utav dette helvete her. Hvertfall ikke med det første...

SLUTT å lure deg selv!STOPP med denne uvanen NÅ før det er forsent. Du har mindre kontroll enn du tror.