livet er langt,lykken er kort...

[beib]

dagene går så seint,alt jeg vil er og sove,komme bort fra denne smerten som spiser meg opp..hver dag er en lidelse,en påminnelse om alt det vonde,alt jeg vil flykte fra..vekk.men uansett hvor jeg er så forfølger det meg..vil prøve,prøve og kjempe,men har ingen krefter..er tom.er redd,redd fordi jeg vet at jeg at jeg ikke kommer til og få det bedre,før jeg har tatt ett oppgjør med fortiden,skammen,skyldfølelsen..det nytter ikke rømme,men hva gjør man når man ikke greier mer,bare henger fast for og overleve...overleve for hva?smerten?redselen? livet er langt og lykken er kort...altfor kort..

[carma]

Det er ikke så lett å komme med trøstende eller styrkende ord... Men jeg vil gjerne si at jeg tenker på deg. Det vil komme bedre dager igjen!

*varm klem*

[naiv]

Derfor må man ikke skusle det bort....

[Singularity]

Det gjelder å overleve for den dagen da du har lagt saker og ting bak deg, og lykkefølelse ikke lenger bare er en pause fra de vonde følelse, men noe som vil dominere mens de vonde følelsene mangler...