hvordan er det med dere?

[alya]

Lurer bare på en ting jeg; kan dere være dere selv, eller later dere, overfor omgivelsene, som at dere har det bra?

Jeg bare lurer..for jeg gjør det. Vet ikke helt hvorfor. Noe av årsaken er kanskje ar jeg vil skåne omgivelsene for mine tanker, selvmedlidenhet og what ever. En annen årsak er kanskje at jeg vil skåne meg selv.Skåne meg selv på den måten at jeg slipper å forklare ihjel hvordan jeg har det, for de kan likevel ikke forstå meg fullt ut.

Er dette feil eller riktig av meg å gjøre? Undervurderer jeg andre mennesker, eller gjør jeg rett i å føre dem bak lyset?

Det er lettere å spille skuespill enn å få beskjed om å ta seg sammen fordi man ikke lever opp til forventingene om normal god oppførsel.

Er jeg helt på bærtur, eller er det noen som narrer sine nærmeste på samme måte?

Jeg vet ikke hvordan jeg skal være...

[rodell]

Hørtes kjent ut....

Jeg holder masken overfor omgivelsene. Jeg liker ikke folk som skal være "lidende", selv om de faktisk ikke har det bra, og jeg prøver selv å ikke framstå som det. En annen ting er at man aldri kan være sikker på reaksjonene fra andre, og at det derfor er "sikrere" å holde sine problemer for seg selv.

[Gjest peeL]

Hørtes kjent ut....

Jeg holder masken overfor omgivelsene. Jeg liker ikke folk som skal være "lidende", selv om de faktisk ikke har det bra, og jeg prøver selv å ikke framstå som det. En annen ting er at man aldri kan være sikker på reaksjonene fra andre, og at det derfor er "sikrere" å holde sine problemer for seg selv.

Jeg gjør nok det samme jeg og ja. Jeg vil liksom være den som er bra i alt da, også psykisk. Det eneste jeg oppnår med dette spillet, er en merkelig følese av tomhet. Jeg blir rett og slett sliten av det.Likevel jeg lar det bare gå..

[Gjest trrrish]

nope jeg er ikke slik, jeg er en ekstremt ærlig person.

[Gjest vekt23]

Ja, sånn er jeg! Har et voldsomt behov for å fremstå utad som sterk og tøff. Jeg orker ikke at noen skal se svakhetene mine. Derfor har jeg heller ikke lyst å snakke med noen (lege/psykolog), dumt kanskje.. Men sannheten er at jeg skammer meg for de tankene jeg har. Jeg føler ikke at jeg har rett til å være trist og ulykkelig, og jeg skjønner heller egentlig ikke horfor jeg er det..

[Gjest calestia]

var først for to dager siden jeg sa til ei venninne at jeg har problemer..

Foreldrene mine har ingen anelse om hvor ille det er., faren min tror alt er knallbra, og vet ikke om innleggelsene.

så, " alt er bra"..

klemz

[alya]

var først for to dager siden jeg sa til ei venninne at jeg har problemer..

Foreldrene mine har ingen anelse om hvor ille det er., faren min tror alt er knallbra, og vet ikke om innleggelsene.

så, " alt er bra"..

klemz

Godt å høre at jeg ikke er ulik alle andre.

Begynner bare å bli lei av å spille skuespill. Mitt livs rolle er å spille vellykket og balansert med beina plantet godt på jorda.

Samboern begynner å bli rimelig mistenksom. Vet jeg går til psyokolog, men vet ikke helt hva som plager meg. Tror han merker jeg fjerner meg mer og mer fra ham, men det er så vanskelig å skulle spille perfekt teater hele tiden.

[frosken]

Godt å høre at jeg ikke er ulik alle andre.

Begynner bare å bli lei av å spille skuespill. Mitt livs rolle er å spille vellykket og balansert med beina plantet godt på jorda.

Samboern begynner å bli rimelig mistenksom. Vet jeg går til psyokolog, men vet ikke helt hva som plager meg. Tror han merker jeg fjerner meg mer og mer fra ham, men det er så vanskelig å skulle spille perfekt teater hele tiden.

Hvis jeg var deg, ville jeg forsøkt å skille litt mellom de aller nærmeste (som samboeren din!) og venner/bekjente. Jeg synes det er meningsløst å "spille skuespill" for en samboer, selv om man selvfølgelig godt kan ta seg "litt sammen" en gang i blant. I forhold til andre bekjente mener jeg at det ofte er hensiktsmessig å ikke si alt for mye - ens private problemer er jo ofte nokså private - og blir ikke noe særlig bedre av at mange kjenner til dem...

[alya]

Hvis jeg var deg, ville jeg forsøkt å skille litt mellom de aller nærmeste (som samboeren din!) og venner/bekjente. Jeg synes det er meningsløst å "spille skuespill" for en samboer, selv om man selvfølgelig godt kan ta seg "litt sammen" en gang i blant. I forhold til andre bekjente mener jeg at det ofte er hensiktsmessig å ikke si alt for mye - ens private problemer er jo ofte nokså private - og blir ikke noe særlig bedre av at mange kjenner til dem...

jeg vet det egentlig, at det jeg driver med er galt

[flisa]

Man velger selv de man vil "bryte sammen" ovenfor. Det vilel jo ikke vært så lurt om en fortalte alle som spurte hvordan man har det - sannheten. :-)

Nei, syns ikke man skal fortelle alle ALT hele tiden, -man trenger å "ta seg sammen litt" om man klarer det også. Det er en måte å føle en viss kontroll på det! :-)

Men GODE venner, de er til for å brukes! *s*

[Gjest Aina E]

Man velger selv de man vil "bryte sammen" ovenfor. Det vilel jo ikke vært så lurt om en fortalte alle som spurte hvordan man har det - sannheten. :-)

Nei, syns ikke man skal fortelle alle ALT hele tiden, -man trenger å "ta seg sammen litt" om man klarer det også. Det er en måte å føle en viss kontroll på det! :-)

Men GODE venner, de er til for å brukes! *s*

Heelt utenom tema...

Har sendt deg en mail. Har du tid til å titte på den??

[flisa]

Heelt utenom tema...

Har sendt deg en mail. Har du tid til å titte på den??

Har lest EN i dag.....fra deg, men kom ikke inn noe sted - var det den tro? Springer inn i mailen igjen.....

[Gjest Aina E]

Har lest EN i dag.....fra deg, men kom ikke inn noe sted - var det den tro? Springer inn i mailen igjen.....

Det var nok bare den...

Fatter ikke hvorfor jeg ikke får lagt opp hjemmesida. På support får jeg ikke svar. Forbanna irriterende.

Tenkte å vise deg litt om min begynnelse på maleklubb-sida vår...

[flisa]

Det var nok bare den...

Fatter ikke hvorfor jeg ikke får lagt opp hjemmesida. På support får jeg ikke svar. Forbanna irriterende.

Tenkte å vise deg litt om min begynnelse på maleklubb-sida vår...

åååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååå - du må vekke de folka der da! Skulle egentlig ha sendt deg noen bilder fra Årsmøtet også jeg! Formann' vår ble 40 på lørdag...nå går vi over på meldinger, -nå er vi uhøflige ...

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg har samme reaksjonsmønster. VIL gjerne prate om problemene mine, men har inntrykk av at folk blir lei og egentlig bare vil høre i VELDIG små doser. Da er det bedre å ikke begynne å prate egentlig.

Men jeg har slutta å si at jeg har det bra. Pleier å si at 'jeg sliter med litt av hvert som vanlig'. ferdig med det. De som ikke er interessert spør da ikke mer. De som vil vite mer, spør. Da kan jeg svare hvis jeg er i form til det. Eller så sier jeg kanskje at jeg ikke orker prate om det akkurat nå, eller at jeg ikke ønsker å ødelegge samværet ved å prate om sykdom. Noe sånt.