Psykomotorisk trening?

[norf]

Hei

Siden påske har jeg stort sett bare vært et stort kaos og gått til diverse behandling på grunn av en rekke helse problemer, samt psykolog gjennom skolen. Jeg har hatt en rekke nedturer og ikke visst hvor jeg skal gjøre av meg. Har for det meste lyst til å bare sette meg ned å gråte.

Etter at ferien begynte har ting bare blitt enda mørkere i min tilværelse. Jeg vet ikke lenger hvor jeg er, og i hvert fall ikke hva jeg tenker og føler. Jeg føler meg bare tom og tung, og orker ingenting lenger. All lysten på ting som jeg alltid har elsket er bare borte. Jeg bryr meg ikke lenger. Og jeg vet hverken frem eller tilbake.

Og ikke har jeg noen grunn til å føle alt dette. Jeg går på en bra skole hvor jeg har mange venner. Jeg har drømmejobben, mange beundrere og endelig et familieliv som begynner å føles bra. Alt er jo sånn som jeg alltid har drømt om. Men alt er bare helt likegyldig for meg.

Jeg skjønner ikke hva som skjer med meg. Er jeg deprimert, eller hva er jeg? Hva skal jeg gjøre?

Siden det er ferie har ikke fått pratet med psykologen min på lenge, men jeg har hele veien blitt anbefalt å gå til psykomotorisk trening, eventuelt rosenbehandling, og lurer nå på hva dette er. Og hva går dette ut på? Tror du dette kunne hjelpe meg? Jeg er jo til vanlig en lystig, plikoppfyldende og varm jente med mange rare påfunn. Nå føler jeg meg bare lik null.

[Feline]

http://home.no.net/feline/psyk.html

[Gjest ikke undertegnet]

Denne behandlingsformen er en måte å få kroppen til å gi slipp på undertreng sorg, aggresjon og sinne som ligger lagret i kroppen og gjør at en til slutt får psykiske og/eller kroppslige problemer/sykdommer.

Har selv tenkt å prøve rosenterapi eller psykomotorisk (er vel omtrent det samme tror jeg, gir samme virkning ihvertfall). Har mye lagret sorg bl.a. som jeg ikke greier å få 'pratet ut'. Har et par venninner som har fått stor hjelp av slik behandling. En av dem har vært en forknytt angstbunt helt fra barndommen av, med skuldrene oppunder ørene og en tendens til tvangshandlinger. Hun er nå en rolig og glad person med en normal skulderstilling for første gang på årtier. MEN det kan være tøft visstnok. Det som blir avdekket kan være vondt å ta til seg. Det er visst lurt å ha støtte av psykolog/psykiater ved siden av. For sikkerhets skyld.