NHD- jeg bare gråter og gråter....

30. juli 2002

Har i hele livet vært depresiv og suicidal har slitt med bullemi(gjør det ennå) og selvskading(mener den fysiske smerten er bedre enn den psykiske)

Jeg vet hvordan jeg skal takle angsten i alle fall litt om jeg er ute blandt folk. Og jeg vet jeg er syk!

Store deler av barndommen min er stengt inne i mitt lille forvridde hode, og jeg har gang på gang prøvd å opne denne døren, og hver gang jeg( med proffs. hjelp) Blir jeg bare mer redd, mer angstfyllt og mer istand til å få desse transene hvor jeg skader meg selv(er som regel aldri bevisst når jeg tar fatt)

I 1998 hadde jeg et svært sammenbrudd der jeg gjikk inn i en psykose som det tok meg 4 uker å komme ut av, og jeg har hatt et tilbakefall som raskt ble oppdaget og jeg ble lagt inn til en rask oppservasjon (1 uke).

Etter det har jeg hatt det bra, men ikke bra nok.

sliter fortsatt med angsten og depresjonene og selvskadingen osv.... men det har vært lenger mellom periodene.

Nå har det seg sånn at jeg atter en gang må opne denne slemme "døren" om jeg noengang skal bli kvitt desse depresjonene.

Og jeg finner meg selv gråtende, jeg gråter ofte før jeg slår opp øya om morgonen og da blir dagen så ufattelig trist, og slik har jeg hatt det ofte i det siste... Har også store problemer med å¨sove om natten, da jeg ofte blir liggende å tenke vonde tanker og om hvor godt det hadde vært om jeg ikke våknet opp neste dag.

Har prøvd å si ifra til legen min, men jeg er bare nok en narkoman som er ute etter piller å ruse meg på (om du skjønner?)

Jeg har aldri misbrukt piller, og kommer aldri til å gjøre det fordi jeg er villig til å gi rusen tapt for å bli frisk.

Ikke er jeg en tungt belastet narkoman heller men hasjen og amf er for god til at jeg greier å slutte med det! Har også vært på avrusing flere ganger og det er desse to stoffene jeg sitter igjen med...

vet alt om at hasjen og de andre stoffene er med på å forsterke depresjonen og angsten men den hjelper meg i det minste til å sove om natten , og til å holde ut dagene!

Håper du svarer meg Nils H for situasjonen begynner å bli uutholdelig, og det å ikke bli tatt på alvor NOEN plass begynner også og slite på nervene!

Jeg føler JEG må forsvare at jeg har det vondt pga misbruk, alkolisme, narkotikamisbruk og diverse som jeg opplevde i barndommen.

Og det er vondt å ikke bli trodd!

31. juli 2002

når du bruker amfetamin og hasj er du rusmisbruker.

og når legen din ikke gir deg medisiner er det fordi piller for deg er en flukt- ikke en tilfriskning.

skjønner forskjellen?

det er en ting her som er veldig essensiell: du bruker stoff.

du misforstår veldig hvis du tror at anti depressiva kommer til å gjøre at du glemmer hva du har opplevd.

du sier du har vært suicidal og har hatt spiseproblemer.

å kontrollere matinntak både på den ene og den andre måten er en form for kontroll over sitt eget liv- det er det å tro at man er suicidal og." jeg kan ta mitt eget liv hvis jeg vil- det gir meg kontroll over mitt eget liv."

du bruker nå amfetamin og piller- som også gir deg en viss kontroll.

akkurat det med å være suicidal har jeg en oppfatning om: hvis en person VIRKELIG vil dø- så hadde de vært det.

mens andre- og kanskje deg, ønsker egentlig noe mer.

det er veldig lett å tenke: disse tingene har skjedd med meg. dette gjør at jeg oppfører meg slik og slik. hva kan andre gjøre for at jeg ikke skal gjøre det lengre?

mens egentlig ligger hele nøkkelen i å tenke:

HVA KAN JEG GJØRE FOR MEG SELV?

du føler kanskje at du ikke er istand til å gjøre noe som helst for deg selv, du klarer jo ikke engang å leve ert normalt liv.

men det er helt feil: du kan gjøre en hel del for deg selv.

hvis du vil ha hjelp og vil ha tilbake livet ditt så må du slutte å ty til piller og amfetamin som trøst og du må gå i terapi om et ønske om å bli frisk.