threzi Skrevet 31. juli 2002 Skrevet 31. juli 2002 I de siste dagene har jeg vært utrolig deprimert. Alt er galt, blir sint og lei meg for den minste ting. I går var det så ille at jeg ringte til psykiatrien, men der fikk jeg beskjed om å ringe etter at jeg hadde roet meg ned. Gikk rundt meg selv å hylte av smerte. Skal ikke psykiatrien hjelpe mennesker når dem har det vondt? blir så sint. hva skal man gjøre hvis man ikke for noe hjelp? jeg trenger hjelp... hilen en fortvillet jente på 21 år 0 Siter
Gjest Sofies verden Skrevet 31. juli 2002 Skrevet 31. juli 2002 dette er ofte et vanskelig område, vi som ikke har det så bra av og til opplevber dette. Min lege er av den oppfatningen at piller er yes løsningen for alle og jeg føler at de på en måte ser ned på oss. 0 Siter
Gjest Linna Skrevet 31. juli 2002 Skrevet 31. juli 2002 du får jo allerede hjelp, benytt de timene du har. 0 Siter
alya Skrevet 31. juli 2002 Skrevet 31. juli 2002 Hei Jeg synes det er synd at du har slike erfaringer. Det er under de værste periodene vi trenger hjelperne våre som mest, og de periodene/episodene oppstår kanskje sjeldnere på kontoret hos dem, enn hjemme hos oss selv. Min hjelper er alltid åpen for telefonsamtale i arbeidtida så lenge hun ikke er opptatt med en annen pasient. Likevel: det spørs kanskje litt hvilken tilstand du er i når du ringer, og hvor ofte du ringer. Dersom du er fullstendig i oppløsning og hysterisk, er det kanskje like greit å snakke med deg når det går an å forstå hva du sier ? ? Sier ikke at du er hysterisk altså, og heller ikke at du ringer for ingenting, men det var bare tanker som poppet opp i hodet mitt. Håper du kan gjøre deg bedre erfaringer senere 0 Siter
Gjest ikke undertegnet Skrevet 31. juli 2002 Skrevet 31. juli 2002 Dette er nok et eksempel på hvor mye behandlingsapparatet kan ødelegge ved ubetenksomhet. Tenk å si at en pasient skal komme tilbake når en har fått ROET seg ned. Det er jo nettopp på grunn av den akutte situasjonen en søker hjelp! Synes du har god grunn til å føle deg dårlig behandlet og avvist. MIN erfaring er derimot at en bør være veldig forsiktig med å gi uttrykk for sin misnøye. Synes kritikk fra pasientene blir tålt svært dårlig i helsevesenet. Kan dessverre føre til at en får ENDA dårligere behandling. Noen ganger har jeg tenkt at min behandler (som jeg nå har sluttet hos heldigvis) selv burde søke hjelp for sin tendens til å bli fornærmet og ta ting personlig i løpet av terapien. Her er det ihvertfall IKKE snakk om at en kan snakke om absolutt alt. JEG trodde det - en periode, men fant fort ut hva jeg måtte holde inne med. Nei, stakkars fyr, jeg synes mest synd på HAN. 0 Siter
frosken Skrevet 31. juli 2002 Skrevet 31. juli 2002 Hei threzi :-) Skjønner at du ønsket at de skulle prate med deg da du ringte, men du skriver at de sa du skulle ringe tilbake etterpå når du hadde samlet deg litt - gjorde du det? Jeg synes det er stor forskjell på å bli fullstendig "avvist" ved en slik henvendelse og det å bli bedt om å ringe tilbake slik du ble. Håper du benyttet deg av tilbudet om å ringe tilbake. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.