Hvordan møter man de nyblivne foreldrene?

[Mortens mamma]

Vi har et vennepar som er på sitt livs største reise i skrivende stund. Jeg har så lyst til å møte dem på flyplassen og ønske dem velkommen hjem. Men som mor vet jeg at små barn kan bli veldig stresset av alle disse merkelige menneskene som stikker nesa si oppi ansiktet deres og vil kikke på dette nye medlemmet i familien. Jeg vet også at turen så langt har vært tøff (- det er en stor overgang å bli forelder!), dessuten er de sikkert slitne etter reisen. Men så tenker jeg på at de sikkert ville blitt lykkelige om noen kom og møtte dem, også!

Hva synes dere som har hentet hjem et barn? Likte dere at de nærmeste vennene kom og møtte dere på flyplassen?

Og skal man kjøre linja helt ut med norske flagg og barnets hjemslands flagg? Eller bare norske? Eller ingen?

Jeg håper noen tar seg tid til å svare meg.

[koreamamma1365380166]

Kjære deg!

Noe av det festligste med å komme hjem er mottagelsen på flyplassen. Kan ikke svare for andre, men jeg hadde blitt skuffet om våre nærmeste ikke hadde møtt opp. Hadde faktisk sagt ifra til søstra mi om at de som ville se gullet fikk møte opp der, da vi ville ha ro og fred (med kun besteforeldre) hjemme den første tiden. Norske flagg er høytidelig og flott, også barnets fødelands flagg går bra om dere har det. Man er ganske gåen etter en slik tur, men du kan ikke tro hvor stolt jeg var når gullet rakte fram armene til bestefar med en gang, gjett hvem sin gutt han er i dag! Du kjenner vel vennene dine bedre ennjeg, og vet hvilke typer de er, men jeg tror du trygt kan møte, flaggviftende og glad, la dem heller få hvile ut alene en stund etter hjemkomsten før dere drar på besøk.

[ahg]

Vi har kommet hjem fra to hentereiser, og vi synes det var utrolig koselig å bli møtt av nærmeste familie på flyplassen. Vi var fryktelig slitne, og lillegullene var vel minst like slitne (pluss sikkert rimelig forvirret), men møtet på flyplassen var både rørende og gledefylt begge gangene. Det er så stort å komme hjem med et barn, og så flott å føle at det blir verdsatt av nærmeste familie ved at de møter opp. Vær forsiktig med å komme den lille for tett opp i ansiktet hvis barnet reagerer negativt, men det er jo bare å føle seg frem. Eldstejenta vår sjarmerte alle med å være strålende blid da vi kom hjem med henne, og yngstejenta tillot til og med at mormor (som hadde kjørt nesten 40 mil for å komme til flyplassen!) tok henne på armen. Gjett om mormor var stolt!

For vår del spilte det ingen rolle med flagg. Smilene og tårene i øynene hos dem som møtte oss på flyplassen var gull verdt!

Og så fikk vi dra hjem i fred, og kontaktet familien på nytt da vi hadde kommet litt til hektene igjen. Helt ideelt, synes jeg.

[Gjest kip]

Når jeg en gang kommer hjem fra hentereise, så håper jeg at jeg slipper å møte en masse mennesker på flyplassen fordi jeg vet at jeg kommer til å være så uendelig sliten og bare ønske meg rett hjem. Men det er fordi jeg ikke er så glad i store sammenkomster generelt. Jeg ønsker heller å møte mine nærmeste hjemme et par dager senere og få lov til å være blid og glad og opplagt. Tror at de aller fleste kjenner menneskene så godt at man vet hvordan de vil reagere i ethvert tilfelle og handler utifra dette, eventuellt rådfører seg med besteforeldre for å vite om noe kan være avtalt på forhånd for eller imot oppmøte.

[seinfeld]

Hei,

vi bor på en annen kant av landet enn våre familier, så de hadde dessverre ingen mulighet til å møte oss på flyplassen. I stedet ble vi møtt av venner begge gangene. Det var utrolig rørende og fint og betydde veldig mye for oss foreldre. Visst var vi både slitne og trøtte, for ikke å snakke om svette! Men vi kviknet utrolig fort til av å se flagg og blomster og mange fra øre til øre

- smil. Dette var vennefamilier med barn og både store og små stilte opp. Jeg kan bare snakke for oss, men vi satte i alle fall UENDELIG pris på det.

Begge guttenen våre reagerte ikke negativt på å bli møtt av venner på flyplassen. Barna er fra Colombia og vant til større folkemengder og interesserte som kom bort til dem hele veien. Har inntrykk av at vi nordmenn er mer opptatt av å 'være i fred'. Tror neppe dette hadde væært en problemstilling i de fleste andre land, i alle fall ikke i Sør- Amerika!

[Wibecke]

Hei.

Vi avtalte med venner og familie at de kunne møte opp på flyplssen hvis vi ikke sa noe annet. Vi visste jo ikke hvordan hun var som person før vi reisete ned og ville derfor forsikre oss om at hun kunne tåle å møte så mange mennesker på en gang!

Da vi kom hjem for 2 årsiden stjal solstrålen showet med en gang, hun stortrivdes som midtpunkt. Som seinfeld sa så er ihvertfall barn fra Colombia vant til store menneskemengder.

Vi var både trøtte og slitne etter en lang reise, men satt umåtelig pris på at de som møtte opp gjorde det! De som møtte frem var både familie og venner.

Helt klart et positivt minne for oss.

Hilsen

[olga]

Kjære deg!

Noe av det festligste med å komme hjem er mottagelsen på flyplassen. Kan ikke svare for andre, men jeg hadde blitt skuffet om våre nærmeste ikke hadde møtt opp. Hadde faktisk sagt ifra til søstra mi om at de som ville se gullet fikk møte opp der, da vi ville ha ro og fred (med kun besteforeldre) hjemme den første tiden. Norske flagg er høytidelig og flott, også barnets fødelands flagg går bra om dere har det. Man er ganske gåen etter en slik tur, men du kan ikke tro hvor stolt jeg var når gullet rakte fram armene til bestefar med en gang, gjett hvem sin gutt han er i dag! Du kjenner vel vennene dine bedre ennjeg, og vet hvilke typer de er, men jeg tror du trygt kan møte, flaggviftende og glad, la dem heller få hvile ut alene en stund etter hjemkomsten før dere drar på besøk.

Det er såååå koselig å bli møtt på flyplassen, ihvertfall av de nærmeste i familien.

Det trengs hverken rødløper eller flagg, men bare det å komme gående med det nye barnet som alle er så spent på......jeg holdt på å sprekke av stolthet!!

Det vi kanskje ser i ettertid er at vi skulle fått et par rolige timer hjemme med det nye barnet, slik at det fikk roet seg, sett alle rommene i huset etc. før familien kom.

Hos oss ble det kaffeslabberas med det samme, og den lille ble litt engstelig. Pappaen tok han med ut en tur, bare de to, og etter en liten stund var han i den vanlige formen, og sjarmerte alle i senk.

Åh, jeg blir helt matt når jeg tenker på "fødselen" vår!!!

[Mortens mamma]

Vi har lest dem og kommet frem til at vi møter opp på Gardermoen. Enten bare meg eller hele familien. Jeg har en del utstyr de trenger også. Og så kan de få noen uker å slappe av på etterpå, i sitt eget hjem.

Jeg gleder meg helt vilt til å se dem igjen! Til å snakke med og holde rundt mine beste venner. Til å se deres lille under!

Jeg håper bare det blir snart!