hvorfor er dette livet så vondt og tomt

[Gjest filosofen]

Sitter her, og tenker på dette livet som jeg lever.

Har et barn og en flink mann, men alikevel så har jeg ikke noe glede i livet,får nesten ikke sove.

Når kvelden kommer, kommer også alle tanker frem, tanker om ditten og datten. Jeg ser på min sønn som sover ved siden av pappa'n sin, og jeg ser at de begge er tilfredse. Skulle bare ønske at de to fikk være bare de to, og da er ikke jeg her lengre.

Er bstemt på å tenke igjennom livet' og se hva det er verdt, og så får jeg se om jeg finner et godt svar.

Nei denne tomheten er ikke bra, jeg er som en slags levende død. I dag har svigers fødselsdag, og da kan jeg ikke gå, men i kveld kan jeg vel det tenker jeg.

Vil bare gå ned til stranden og se på vannet og filisofere over tankene mine. Så får vi se da.

Er egentlig vel rimelig deppa, hører stemmer og ser sorte små troll danse på bordet i stua. Føler meg forfulgt, og får ikke fred i hodet mitt. Jeg vet ikke jeg.

Noen råd på min vei hadde vært fint.

[Gjest dattetr]

hva med litt lithionit?

[Gjest filosofen]

hva med litt lithionit?

Hallo.

Hvis det er snakk om preparatet litsium du mener så er det helt uaktuelt, da jeg ammer mitt barn ennå. Og hvordan visste du at jeg hadde diagnosen MD? Bare spåør jeg?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg synes innlegget ditt gir svaret på spørsmålet.

Du er psykisk syk for tiden. Derfor er livet vondt og tomt.

Dersom du ikke allerede får behandling, bør du snarest søke hjelp hos fastlegen.

Slik du har det nå, skal du ikke fortsette å ha det.