19 år og deprimert

[Gjest alene?]

jeg aner ikke hvorfor jeg skriver dette.kanksje det rett og slett er fordi jeg ikke har noe annet og gjøre.jeg har sittet hjemme i en måned,med unntak fra en utflukt på butikken i ny og ne;og jeg duger rett og slett ikke til noe som helst. Mine jevnaldrene er i på ferie med venner eller kjærester og koser seg i finværet, mens jeg sitter inne og ser på mtv. Jeg lever ikke, jeg eksisterer. de gamle vennene mine er mest opptatt med sitt,mens noen rett og slett ikke takler at den en gang blide jenta har forsvunnet.Jeg er fanget inni meg; jeg vil så gjerne føle glede og engasjement,men klarer ikke! hver dag er en lidelse; jeg vet at jeg snart ikke klarer mer. ungdom og psykiske forstyrrelser er tabu. det snakkes nesten ikke om. Kanskje er dette fordi de fleste tror at ungdom ikke blir rammet av depresjoner og sånne ting. Jeg skal begynne på anti-depressiva nå. Takket være en meget oppegående familie som lukta lunta får jeg forhåpentligvis hjelp nå.(Selv om jeg ikke har en eneste liten tro på at det funker) Jeg vet ikke helt hva poenget i dette innlegget er;for jeg vet jo egentlig hva som feiler meg- men det kan jo være en slags påminnelse til dere alle om at depresjoner kan ramme alle og at selv barn og ungdom kan stilletiende lide av dette.

[Gjest Linna 20 år]

du er ikke alene,.. her jeg bor er det nesten omvendt. kommer vel an på miljøet du er i.