Schizofren

[Gjest vil prøve å hjelpe]

En god venn av meg har fått diagnosen schizofreni. Han har vært innlagt ved psykiatriske institusjoner i 3 år, men er nå ute og går på trygd. Problemet er at selv om overmodigheten og de ukontrollerte latteranfallene er borte, hører han fremdeles stemmer. Stemmene går aldri bort og de er så og si utelukkende negative. Som oftest er også stemmene fra kjente personer som forteller hva de "egentlig" synes om ham. Dette fører så klart til en vanskelig situasjon hvor han får vanskeligheter med å skille mellom den ytre og den indre virkeligheten, som han lever i 24 timer i døgnet. Det er vel unødvendig å si at han blir veldig paranoid og forvirret av dette?! Han går nå på Leponex, som han blir veldig trett av og må sove mye. Han har tidligere prøvd Trilafon, Seroxat, Risperdal (rett stavet?), Cipramil og Dicipal. Han har selvfølgelig gått i terapi, men syntes psykologene var veldig tunge og vanskelige å snakke med. Er det virkelig ingenting som kan få stemmene til å forsvinne? Evt. operasjon eller elektrosjokk? Han er litt nervøs for sistnevnte, men...

[avil]

Det er jo kjempeflott at han forteller om stemmene til andre, og prøver å finne ut om de er hallusinasjoner eller virkelige. Dette er et arbeid han trenger støtte og hjelp til, og det kan være greit for deg å vite litt om hvordan negative hørehallusinasjoner pleier å "oppføre seg". Når man stiller seg tvilende til slike stemmer, kan man komme til å få kontroll over dem. Det kan hjelpe å forstå forholdet til stemmene slik man forstår forholdet til virkelige mennesker: Det handler om tillit og om å tøre å tvile på løgn og intriger. Hvis vennen din forteller om stemmene, så hjelp ham med å finne ut om det er rett det de sier. Hvis de har rett, så ville det være sånn og sånn, er det virkelig sånn? Hvis ikke, så lyver stemmene. Og det er ok å spørre vennene "jeg har hørt deg si sånn og sånn, var det hallusinasjon eller rett?".

Når man tviler på stemmene kan de bli mer insisterende, eventuelt bruke andre "stemmer", f.eks. stemmen til den som prøver å hjelpe. Oppmuntre til å være åpen overfor dette, ved å tåle det og ikke bli lei deg eller redd.

Det beste du kan gjøre for vennen din er å støtte ham på at det er en stor jobb å ha en psykisk sykdom, og det er ikke nødvendig å gå fort fram med alt. Det er like viktig at du tar vare på deg selv, og at du ikke gir mer enn du har råd til å gi, det vil si at du ikke sliter deg ut nå, for dette kan vare lenge, kanskje livet ut.

[Gjest vil prøve å hjelpe]

Det er jo kjempeflott at han forteller om stemmene til andre, og prøver å finne ut om de er hallusinasjoner eller virkelige. Dette er et arbeid han trenger støtte og hjelp til, og det kan være greit for deg å vite litt om hvordan negative hørehallusinasjoner pleier å "oppføre seg". Når man stiller seg tvilende til slike stemmer, kan man komme til å få kontroll over dem. Det kan hjelpe å forstå forholdet til stemmene slik man forstår forholdet til virkelige mennesker: Det handler om tillit og om å tøre å tvile på løgn og intriger. Hvis vennen din forteller om stemmene, så hjelp ham med å finne ut om det er rett det de sier. Hvis de har rett, så ville det være sånn og sånn, er det virkelig sånn? Hvis ikke, så lyver stemmene. Og det er ok å spørre vennene "jeg har hørt deg si sånn og sånn, var det hallusinasjon eller rett?".

Når man tviler på stemmene kan de bli mer insisterende, eventuelt bruke andre "stemmer", f.eks. stemmen til den som prøver å hjelpe. Oppmuntre til å være åpen overfor dette, ved å tåle det og ikke bli lei deg eller redd.

Det beste du kan gjøre for vennen din er å støtte ham på at det er en stor jobb å ha en psykisk sykdom, og det er ikke nødvendig å gå fort fram med alt. Det er like viktig at du tar vare på deg selv, og at du ikke gir mer enn du har råd til å gi, det vil si at du ikke sliter deg ut nå, for dette kan vare lenge, kanskje livet ut.

Tusen takk for de gode rådene. På lørdag fortalte jeg ham at jeg var veldig glad i ham, og da ble han litt overrasket siden "jeg" nettopp hadde fortalt ham at jeg var så lei av å høre om sykdommen hans... Jeg kjenner knapt noen som er så godt likt som ham, så det er så urettferdig at han ikke skal få lov til å føle seg like vel i andres selskap som andre gjør i hans. Men vi er ihvertfall et lite skritt på veien, for nå begynte han å tvile på stemmene i hodet sitt. Vet du, jeg synes det er veldig rart at han ikke har fått mer direkte råd til å takle stemmene tidligere. Er virkelig det psykiske helsevernet så svakt?

[avil]

Tusen takk for de gode rådene. På lørdag fortalte jeg ham at jeg var veldig glad i ham, og da ble han litt overrasket siden "jeg" nettopp hadde fortalt ham at jeg var så lei av å høre om sykdommen hans... Jeg kjenner knapt noen som er så godt likt som ham, så det er så urettferdig at han ikke skal få lov til å føle seg like vel i andres selskap som andre gjør i hans. Men vi er ihvertfall et lite skritt på veien, for nå begynte han å tvile på stemmene i hodet sitt. Vet du, jeg synes det er veldig rart at han ikke har fått mer direkte råd til å takle stemmene tidligere. Er virkelig det psykiske helsevernet så svakt?

Tja, det er vel forskjellige meninger om hvordan man forholder seg til stemmer. Jeg har hatt stor glede av arbeidet til Max Birchwood, en engelsk behandler som arbeider kognitivt med psykoser. Ellers er de gode på dette flere steder, kan nevne Per Jørgensen (psykiater) og en rekke psykologer i Danmark (Falk, Rosenberg, Hougaard) som har skrevet fine og nyttige ting om å arbeide kognitivt med psykoser.

Mange leger vil helst medisinere hallusinose vekk, og er mest opptatt av om det er suicidalt (sjølmordstanker - stemmer som oppfordrer til sjølmord). Men når det ikke lykkes å medisinere, er det jo viktig å ta folk på alvor med stemmene, og hva stemmene gjør med dem.

Jeg syns det er like viktig med informasjon til pårørende / venner, men her finnes det jo masse brosjyrer og sånt.

Spør gjerne igjen hvis det er noe, men regn ikke med mirakler. Dette er ofte en livsvarig sykdom, og det gjelder å innrette seg slik man har det best.