Til deg med nicket Eddie.

[Gjest vg]

Sitter her og leser dine svar til de andre.

har du et råd til meg også da?

noen ganger tenker jeg på å ta livet av meg, men jeg klarer det ikke.

Jeg er sammen med en fantastisk mann og jeg vet at jeg har støtte hos han, men jeg finner ikke ordene som jeg vil bruke.

Noen ganger har jeg det helt pyton og jeg vil ikke leve mer.

Men det er ikke lett heller da.

Vi har mistet barn, underveis i svangerskapet, men vi har et barn. Men jeg er overrasket over at jeg fikk bært frem det fordi ingen barn fortjener en mor som meg.

Jeg er bare dritt verdt, og skulle ønske at jeg kunne bare gå rett ut på veien og håpe på at det kom en trailer. men det gjør det vel ikke.

Barnet vårt er nesten et år gammelt,jeg vil bare forsvinne ut av alle menneskers liv, og svinne hen.

Jeg vet hvordan jeg kan gjøre det

Hva gjør jeg?

[Gjest fear of the dark.]

Hei på deg vg.

Jeg benyttet anledningen til å komme innpå selv om jeg ikke er Eddie.

Jeg forstår deg bare så indelig godt, det er tøft og leve. Jeg vet ikke hvorfor du syntes at livet er tungt, men jeg vet at når motgangen blir for tung så er det lett å knekke.

Jeg vil bare be deg om å henge der på denne lille grenen av gnist. jeg mener at du har en gren av gnist, siden du blir.

Stå på.

[Eddie1365380359]

Hei på deg "vg"!

Dette blir ikke lett fordi jeg ikke vet noe mer enn det du skriver i innlegget. Hadde jeg visst mer hadde det vært enklere å hjelpe deg.

Det jeg vet med sikkerhet er at du ikke vil vekk fra denne verdnen. Du skriver "jeg vet hvordan jeg skal gjøre det, men jeg gjør det ikke". Grunnen til at du ikke gjør det er at det er noe som holder deg tilbake her.

Denne tråden må du ikke miste under noen omstendighet. Uansett hvor mørkt det kan virke så er det alltid et lys inne i tunellen.

Hvis det er dette med at du har mistet fostre under svangerskap tidligere så er ikke dette verdens undergang. Barnet deres er jo ikke et år gammelt engang så ta det litt med ro hva barn angår. Kona mi mistet 4 ganger før vi fikk vår første, men han er nå kommet.

En annen løsning kan være at du har fått en fødslelsdepresjon. Hvis så er tilfelle bør du ta kontakt med en lege slik at du kan få henvisning til en psykiater eller en annen som kan hjelpe deg. Dette er ikke noe å være redd for, helsevesenet er der kun for å hjelpe deg slik at du skal komme deg på fote igjen. Behandling av fødslelsdepresjon vet jeg veldig lite om og vil ikke gå videre inn på det.

Det ville vært fint om jeg kunne få vite litt mer om hva du tror kan være årsaken til at du er deprimert, så skal jeg hjelpe deg så godt jeg kan.

Hold fast i tråden og prøv å se lyst på ting og ikke tenk på alt det negative.

Lykke til.

[Gjest vg]

Hei på deg "vg"!

Dette blir ikke lett fordi jeg ikke vet noe mer enn det du skriver i innlegget. Hadde jeg visst mer hadde det vært enklere å hjelpe deg.

Det jeg vet med sikkerhet er at du ikke vil vekk fra denne verdnen. Du skriver "jeg vet hvordan jeg skal gjøre det, men jeg gjør det ikke". Grunnen til at du ikke gjør det er at det er noe som holder deg tilbake her.

Denne tråden må du ikke miste under noen omstendighet. Uansett hvor mørkt det kan virke så er det alltid et lys inne i tunellen.

Hvis det er dette med at du har mistet fostre under svangerskap tidligere så er ikke dette verdens undergang. Barnet deres er jo ikke et år gammelt engang så ta det litt med ro hva barn angår. Kona mi mistet 4 ganger før vi fikk vår første, men han er nå kommet.

En annen løsning kan være at du har fått en fødslelsdepresjon. Hvis så er tilfelle bør du ta kontakt med en lege slik at du kan få henvisning til en psykiater eller en annen som kan hjelpe deg. Dette er ikke noe å være redd for, helsevesenet er der kun for å hjelpe deg slik at du skal komme deg på fote igjen. Behandling av fødslelsdepresjon vet jeg veldig lite om og vil ikke gå videre inn på det.

Det ville vært fint om jeg kunne få vite litt mer om hva du tror kan være årsaken til at du er deprimert, så skal jeg hjelpe deg så godt jeg kan.

Hold fast i tråden og prøv å se lyst på ting og ikke tenk på alt det negative.

Lykke til.

Jeg vet ikke hvordan jeg skaql svare på det om grunnlaget for denne dep.

nei jeg er bare livstrett og drittlei.

Har ikke noe grunnlag å gi deg,annet enn at jeg er oppvokst i et rusmisbrukende hjem, og min mann har ikke de problemene, så derfor er det ikke det som er feil heller.

Nei jeg vet ikke jeg.

[Eddie1365380359]

Jeg vet ikke hvordan jeg skaql svare på det om grunnlaget for denne dep.

nei jeg er bare livstrett og drittlei.

Har ikke noe grunnlag å gi deg,annet enn at jeg er oppvokst i et rusmisbrukende hjem, og min mann har ikke de problemene, så derfor er det ikke det som er feil heller.

Nei jeg vet ikke jeg.

Hei igjen!

Da er mitt eneste råd til deg å ta kontakt med primærlegen din og få en henvisning til en psykiater som kan hjelpe deg og finne ut hva som er galt og hjelpe deg opp igjen av den sompa du er nede i nå.

Et råd jeg kan gi deg alikevel er å prøve å se positivt på tilværelsen og prøve å legge de vonde tankene til side. Jeg vet at dette kan være tøft, men gjør så godt du kan.

Så lenge det er live er det håp!

Lykke til!