samtale med behandleren på poliklinikken

[Gjest victoria80]

Skal til poliklinikken til mandag, og da skal jeg ta opp diverse ting med behandleren min.Jeg skal først og fremst be om å redusere tablettene enda mer,for det går rimelig bra med 2mg tabletten som jeg tar nå.Så skal jeg ta opp det at han ringte hjem til mamma og sa at jeg ikke kunne snakke for meg i og med at jeg leverte dagboknotater til ham og ellers skal jeg bare kjefte på ham.Har tenkt å følge rådet som ei jente ga til meg,og jeg håper at det går greit da.

Har forresten lyst til å få tilbake psykologen som jeg hadde på habiliteringstjenesten.Han var så grei og forståelsesfull i forhold til han på poliklinikken som henger seg så mye opp i hvordan diagnose jeg har selv om han sier at det ikke er så nye.Nei,må si at jeg ikke får snakket ut med den ene behandleren jeg har nå i redsel for at han skal bruke det mot meg.

[Gjest Fear of the dark]

Hei på deg.

Hadde det vært min behandler som ahdde ringt hjem til min mor så hadde det vært veldig synd på den psyken, da jeg hadde sett på det som tillitsbrudd.

Det å levere dagbok notater er ikke et tegn på at du ikke kan prate, men heller et tegn på tilitt. Ikke vet jeg alderen din, men jeg hadde tatt dette opp meg fylkselegen.

Forsøk å få tilbake din gamle behandler.

Håper at det går bra med deg.

[Gjest calestia]

jeg hadde terrorisert psyken min om han ringte moren min, ja!!

har blitt gått over hodet på før ang. en heller stygg sak, men jeg var myndig, klar i hodet, og tok oppvaska..

Tok fra meg trua på at jeg var selvstendig.

Modern ble syk av det hele også..

Nå har jeg informert alle som kanskje står i posisjon til å gjøre noe sånt igjen, om at familien min ikke skal bli innblanda, uansett.

Psyken mener det var bra. siden jeg tross alt bestemmer selv.

* sender terror- tanker til psyken din *

: ))

[Gjest ikke undertegnet]

Hei på deg.

Hadde det vært min behandler som ahdde ringt hjem til min mor så hadde det vært veldig synd på den psyken, da jeg hadde sett på det som tillitsbrudd.

Det å levere dagbok notater er ikke et tegn på at du ikke kan prate, men heller et tegn på tilitt. Ikke vet jeg alderen din, men jeg hadde tatt dette opp meg fylkselegen.

Forsøk å få tilbake din gamle behandler.

Håper at det går bra med deg.

Siden du nevnte Fylkeslegen. Har du erfaring med dem.

Har en sak jeg gjerne skulle rapportert, men vet ikke om jeg tør. Snakket med dem på telefonen, virket som de helst ville slippe å gå inn på saken.

Men jeg føler at det ikke er riktig å forbigå dette i stillhet. Var et taushetspliktbrudd.

Fylkeslegen syntes visst ikke det var så alvorlig. DET overrasket meg mest. På hjelpepleieren ble vi drillet og drillet på hvor viktig taushetsplikten er og at det var straffbart å bryte den.

Men det er tydeligvis ikke slikt det fungerer i helsevesenet da! Det er kanskje bare i teorien?

[Gjest Fear of the dark]

Siden du nevnte Fylkeslegen. Har du erfaring med dem.

Har en sak jeg gjerne skulle rapportert, men vet ikke om jeg tør. Snakket med dem på telefonen, virket som de helst ville slippe å gå inn på saken.

Men jeg føler at det ikke er riktig å forbigå dette i stillhet. Var et taushetspliktbrudd.

Fylkeslegen syntes visst ikke det var så alvorlig. DET overrasket meg mest. På hjelpepleieren ble vi drillet og drillet på hvor viktig taushetsplikten er og at det var straffbart å bryte den.

Men det er tydeligvis ikke slikt det fungerer i helsevesenet da! Det er kanskje bare i teorien?

Hei.

Var det meg du spurte.

Så sier jeg at det kan de ikke la vær å gå inn på, de er forpliktet i en hver sak å høre på hva du har å fremlegge. Kan eventuelt sende dem brev da:

[Gjest ikke undertegnet]

Hei.

Var det meg du spurte.

Så sier jeg at det kan de ikke la vær å gå inn på, de er forpliktet i en hver sak å høre på hva du har å fremlegge. Kan eventuelt sende dem brev da:

Ja jeg vet det. Men jeg lurte på om du HADDE klaget, og hvordan det hadde vært for deg etterpå.

Jeg har lagt fram saken muntlig bare, og jeg hadde ikke noen god følelse etterpå, for å si det slik.

Jeg vurderer nå om jeg skal sende et brev om saken og forlange en skriftlig uttalelse fra dem om deres holdning i saken.

Men er redd jeg drar igang noe jeg kommer til å angre på. At noen i nærmiljøet (leger, psykologer) får greie på dette via ryktebørsen, og så må jeg leve med at alle innen helsevesenet er 'redd' meg, hvis du skjønner. At de hele tiden vil vurdere hva de sier til meg av redsel for å si noe galt. Redd for å få stempel som kverulant, vanskelig pasient, en som klager på alt osv.

Skjønner?

[Gjest Linna]

Siden du nevnte Fylkeslegen. Har du erfaring med dem.

Har en sak jeg gjerne skulle rapportert, men vet ikke om jeg tør. Snakket med dem på telefonen, virket som de helst ville slippe å gå inn på saken.

Men jeg føler at det ikke er riktig å forbigå dette i stillhet. Var et taushetspliktbrudd.

Fylkeslegen syntes visst ikke det var så alvorlig. DET overrasket meg mest. På hjelpepleieren ble vi drillet og drillet på hvor viktig taushetsplikten er og at det var straffbart å bryte den.

Men det er tydeligvis ikke slikt det fungerer i helsevesenet da! Det er kanskje bare i teorien?

er vel ikke akkurat noe sjokk at for hjelpepleiere og sykepleiere er det det mye strengere vedrørende å holde seg til reglene, mens for legene ser de gjennom fingrene.........

[Gjest ikke undertegnet]

er vel ikke akkurat noe sjokk at for hjelpepleiere og sykepleiere er det det mye strengere vedrørende å holde seg til reglene, mens for legene ser de gjennom fingrene.........

Begynner å skjønne tegninga!

Og at en psykiater gir deg opplysninger om en familie i nærmiljøet som du helst ville sluppet å fått, er jo ihvertfall ikke noe å bry seg om!

Skjønner det nå.. Men hvis jeg som hjelpepleier gav opplysninger om at fru Olsen i det hele tatt var innlagt på aldershjemmet - DET hadde nok blitt tatt alvorlig hvis noen hadde giddet rapportere det.

Nei RESPEKTEN min for det som foregår i helsesystemet er borte vekk.

Får bare håpe jeg slipper fysisk sykdom i tillegg til det psykiske jeg allerede har.

Er livredd for å havne på sykehus etter flere dårlige erfaringer i nær og fjern slekt. Vi er spredd over halve Norge, så det kan jo ikke være BARE tilfeldig. ER nok mye som skulle vært løftet fram i dagen rundt omkring.

[Gjest Fear of the dark]

Ja jeg vet det. Men jeg lurte på om du HADDE klaget, og hvordan det hadde vært for deg etterpå.

Jeg har lagt fram saken muntlig bare, og jeg hadde ikke noen god følelse etterpå, for å si det slik.

Jeg vurderer nå om jeg skal sende et brev om saken og forlange en skriftlig uttalelse fra dem om deres holdning i saken.

Men er redd jeg drar igang noe jeg kommer til å angre på. At noen i nærmiljøet (leger, psykologer) får greie på dette via ryktebørsen, og så må jeg leve med at alle innen helsevesenet er 'redd' meg, hvis du skjønner. At de hele tiden vil vurdere hva de sier til meg av redsel for å si noe galt. Redd for å få stempel som kverulant, vanskelig pasient, en som klager på alt osv.

Skjønner?

Hallo igjen.

Det eneste jeg kan si er at ikke gjør noe du ikke kan stå inne for.

Men jeg tror som andre ar det er mange psykere som tror de kan slippe unna med ting, for de tenker som så at "nei hun/han er jo bare gæren"

Men det er viktig å si i fra når noe er galt.

Har ikke klaget selv, men har en i fam som har gjort det,og vant igjennom.

STÅ PÅ