Føler meg utnyttet

[Gjest Fear of the dark]

Jeg sitter her og tenker over et besøk jeg har hatt i dag.

Det var en venninne av meg som jeg har hatt litt med å gjøre, som kom innom, bare koselig det, men jeg er slettes ikke i form psyk om dagen.

Vel uansett, denne venninnen min og jeg begynte å snakke om psyke, og hun hevdet da at hun var svært syk. Sikkert det, men det jeg stusser på er at hun alltid tar opp en tråd etter meg og dermed har de problemene jeg hadde sist vi snakket om.

Jeg hadde dårlig erfaring med en lege på legevakten,for en stund siden, da sønnen min var syk og nå hadde hun det samme. Jeg begynner å bli redd for å si noe.

Jeg har en del kloremerker/klø merker på halsen, og da jeg forklate for henne hva det var, så mente hun at dette var noe hun kunne ha problemer med også.

Hun dukket bare opp på døren min, så jeg kunne ikke jage henne heller, og jeg bryr meg veøl litt om henne, da hun ikke har hatt det særlig lett.

Vel hva gjør jeg, det er det jeg sitter igjen med i hodet mitt?.

Jeg blir veldig sliten etter å ha henne hos meg, men jeg kan ikke si nei heller.

Måtte bare ringe til psyk og få time.

I mens får jeg slite ut mannen min.

Vel dette var bare en tanke

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg har også dette problemet med en venninne. Hun har også problemer med psyken, og jeg har ikke tall på hvor mange timer jeg har sittet og hørt på hennes begredeligheter, samt at jeg har stilt opp til 'kriseprat' på kort varsel og overnattet og hjulpet med barna ved behov.

Problemet er at dama ikke greier eller er interessert i å høre om andres problemer. Eller; dvs hun hører utålmodig etter, og så snart jeg er ferdig, fortsetter hun på sine egne tirader uten engang å kommentere mine 'utgytelser'.

Jeg blir også dårligere i nervene når jeg er sammen med henne, hvis jeg allerede har en dårlig periode.

Jeg mener at vennskap skal være gjensidig, og at den som skulle være nærmest til å forstå og ville høre på en annen som er psyk, er en som er psyk selv.

Siden jeg ikke hadde glede/nytte, men heller ble plaget av vennskapet, så betemte jeg meg ganske enkelt for å si det som det var.

Det gjorde jeg. Hun tok det pent, virket ikke som hun ble fornærmet. Jeg la det fram på en pen måte.

Så er det opp til henne hvordan det går videre. Jeg vil gjerne ha henne til venn, hvis hun kan være litt mer 'toveis'. Hvis ikke er det igrunnen like greit at vi ikke har kontakt mer.

Livet er for kort til å bruke det på venner du ikke trives med. Venner kan du ihvertfall velge, så vi får benytte anledningen! Familie er det verre å komme unna...

Lykke til, samme hva du bestemmer deg til!