en skremmende opplevelse

[Gjest Kasiopeia]

I går kveld dro jeg på trening- ikke at det i seg selv er så spesielt, men det slo meg plutselig da jeg var på vei hjem at jeg ikke kunne huske om sønnen vår hadde kommet seg i seng før jeg dro. Kunne ikke huske at jeg hadde lagt han, men kunne heller ikke huske at mannen min la han. Og dersom han la han etter at jeg dro, hvorfor sa jeg ikke 'hadet' til dem før jeg dro? Jeg pleier alltid gjøre det. Kobla fullstendig ut og gjorde bare det jeg skulle for å komme meg av gårde helt automatisk. Nesten som en robot. På treninga tenkte jeg ikke på de hjemme en eneste gang. Det var forferdelig skummelt å oppleve et slikt 'blackout' eller hva man skal kalle det. Har jo vært litt fjern og utrolig trøtt i det siste, men vet ikke om det kan ha noen sammenheng. Vanligvis bruker jeg sovemedisin for å greie å sovne, men den siste tida har jeg sovet som en stein hele natta og hatt kjempetrøbbel med å komme til bevisshet om morgenen. Dette er veldig ulikt meg. Går nesten som i en døs hele dagen. Hva er det som skjer?? Noen som har opplevd noe lignende?

[Gjest ikke undertegnet]

Hei

Jeg har i likhet med deg problemer med hukommelsen. Dette du nå har fortalt kjenner jeg igjen. Det er virkelig skremmende.

Jeg har parkert bilen min i byen hvor jeg bor, for så å glemme hvor den står. Lette rundt på forskjellige parleringsplasser en god stund før hjernen koblet inn.

Jeg kobler av og til ikke navn og person, på mennesker jeg har kjent i mange år (iiiikk)

Jeg har stått med en nøkkel i hånden jeg daglig har brukt i mange år, og lurt på hva jeg bruker den til. Vel, jeg kommer på disse tingene etter en stund, noen ganger sekunder, desverre også kan det ta minutter før hjernen kobler. Av og til så er ting borte som det du nå føler.

Jeg er også innerisert i å høre om det er flere med angst og depp, som har hatt det slik, da jeg til tider har vært skikkelig fortvilet over dette. Jeg har fablet om alsheimer osv.... men jeg har ikke fylt 40 en gang, men huff og huff hvor det tar på og oppleve at hjernen kobler helt ut.

[Gjest kasiopeia]

Hei

Jeg har i likhet med deg problemer med hukommelsen. Dette du nå har fortalt kjenner jeg igjen. Det er virkelig skremmende.

Jeg har parkert bilen min i byen hvor jeg bor, for så å glemme hvor den står. Lette rundt på forskjellige parleringsplasser en god stund før hjernen koblet inn.

Jeg kobler av og til ikke navn og person, på mennesker jeg har kjent i mange år (iiiikk)

Jeg har stått med en nøkkel i hånden jeg daglig har brukt i mange år, og lurt på hva jeg bruker den til. Vel, jeg kommer på disse tingene etter en stund, noen ganger sekunder, desverre også kan det ta minutter før hjernen kobler. Av og til så er ting borte som det du nå føler.

Jeg er også innerisert i å høre om det er flere med angst og depp, som har hatt det slik, da jeg til tider har vært skikkelig fortvilet over dette. Jeg har fablet om alsheimer osv.... men jeg har ikke fylt 40 en gang, men huff og huff hvor det tar på og oppleve at hjernen kobler helt ut.

Jeg pleier å kalle meg for alzheimer light... :-0

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg opplever stadig å ha slike konsentrasjons-glipper.

Sitter i bilen på vei til byen, og plutselig kan jeg ikke huske hvor jeg skal. har lært meg til å slappe av, for da kommer det som regel tidsnok til at jeg rekker velge riktig vei i lyskrysset!

Det med hvor bilen er parkert er 'normalt' for meg. Utenfor kjøpesenteret er det greit, går bare sakte gjennom parkeringsplassen mens jeg lar blikket sveipe. Verre er det i byen. Har hendt jeg må ta meg en kopp kaffe for å håpe at det dukker opp. Tar for lang tid å fly hele byen rundt.

For en tid siden kom jeg til svigerinna mi. Skulle ta imot min snart ett år gamle nevø. Og så pluselig kunne jeg ikke huske hva han het. DA ble jeg redd.

Kan plutselig glemme hva gode bekjente heter også. Navna på barna til annet enn helt nære venninner har jeg gitt opp for lenge siden. Det 'sklir av' som på ei teflonpanne.

Legen har ingen kommentarer annet enn at det må være psyken.

Håper han har rett.