det går så oooopp og ned.

[Gjest forvirreth]

Jente på 20 år som sliter litt til tider. Problemet mitt er at jeg føler jeg er så utrolig ustabil. Kan nevne et eksempel. Jeg følte endelig at jeg hadde hatt en god periode hvor humøret var veldig bra . Plutselig møter jeg en gutt som skuffer meg littegrann også er jeg rett der nede i de dypeste daler igjen. Fra å være et harmonisk menneske kan en sårende komentar ,hendelse forandre meg til en suicidale superdeprimert gretten , agressiv person som har problemer med å omgås med andre.. Jeg går og bjeffer of kjefter på de som er nær meg uten at de har gjort meg noe. Tingen er at det trenger ikke alltid være en spessiell hendelse som skjer heller.. Jeg kan bare våkne opp en dag og føle at alt er vondt og trist i dag, også vet jeg ikke engang hvorfor. Jeg har flere ganger hatt skrekkopplevelser etter at jeg angrer villt etter at jeg impulsivt har forsøkt å ta en overdose aspirin og følt de fysiske symptomene det medfører.. Jeg vil absolutt ikke ta selvmord.. tenker ikke på det .. men av og til i øyeblikket kan jeg gjøre så totalt gale ting når jeg vandrer i skyggene .

Jeg lurer veldig på hva som er galt med meg , eller om noe er galt med meg..

det kan da ikke bare være "hormoner" og humørsvingninger .... En lege ga meg engang tabeletter..sobril tror jeg det var.. Det hele endte med at jeg kastet de i toalettet.. Jeg var oppriktig talt rett for at jeg i mine verste øyeblikk skulle ta en hel pakke i impuls på engang..

noen som har noen erfaringer med det jeg opplever ?

Jeg kan også nevne at jeg har det ganske bra nå feks. Faktisk er jeg i godt humør. Slik har jeg det relativt ofte nå. så deprimert er jeg ikke...

[Gjest tod]

Jeg kjenner meg igjen i det du beskriver, har også svært omskiftelig humør, blir lett satt ut, dette gjelder særlig hvis det f.eks. går skeis med ei jente. Jeg opplever også at humøret 'kommer og går', at jeg av og til ikke aner hvorfor jeg føler meg så oppstemt eller nedstemt. Jeg har en følelse av at de fleste stort sett er i middels godt humør, mens jeg enten er veldig happy eller veldig deppa.

Hvorfor noen er slik og ikke andre, har vel med personligetstrekk - definert av genene og miljøet - å gjøre. Hvis svingningene er alvorlige, samt at man har en del andre trekk (usikker på hvem man egentlig er, impulsivitet, paranoide trekk etc.) kan det tyde på bordeline personlighetsforstyrrelse, hvilket jeg tror er tilfelle for min del.

Gjør et søk på nettet på 'borderline personality disorder' hvis du lurer på hva det er og om det stemmer i ditt tilfelle.

[Gjest ikke undertegnet]

Kan kjenne meg litt igjen i mye av det du skriver.

Jeg har begynt å lure på om det er jeg har en bipolar lidelse. Finnes flere forskjellige typer og flere grader av lidelsen. Det er dette de før kalte manisk/depressiv lidelse.

Jeg har tenkt å kanskje prøve stemningsstabiliserende medisin. Kanskje det hjelper både meg og familien!

Men skal du få hjelp så krever det jo ihvertfall at du begynner med å gå til fastlegen din og legger fram problemet.