Håper noen kan ta seg tid til å lese dette!

[Gjest Seline]

En jente i vår nære omgangskrets har nettopp kommet ut fra et opphold på en psykiatrisk institusjon. Dette oppholdet var "frivillig" d.v.s at hun ble lagt inn frivillig, men hun hadde blitt tvangsinnlagt dersom hun ikke hadde gått med på det (ettersom jeg har forstått). Den direkte bakgrunnen for at hun ble innlagt var at hun har tvangstanker og rett før innleggelsen hadde skåret seg opp kraftig på armer og ben. Hun sier selv at hun ikke var/er suicidal og aldri har vært det. Hennes problemer har pågått i mange år, med tvangstanker som har bygget seg opp, uten at hun har søkt noen form for hjelp.

Da forholdet til samboeren hennes brøt sammen før jul ifjor, ble dette dråpen som fikk begeret til å renne over, og hun endte opp på institusjonen, der hun var i rundt 3 måneder.

Samboeren og hun har en datter sammen. Forholdet til samboeren startet da jenta var svært ung (tidlig tenår), hun har aldri vært sammen med noen andre. Forholdet har vært preget av dominanse fra hans side (ikke vold, såvidt vi vet), f.eks får hun nesten ikke treffe sin familie, og han lar ikke hennes foreldre være sammen med datteren deres, som nå er 5 år og i skolealder. Forholdet mellom barnebarnet og besteforeldrene ble ødelagt kort tid etter fødselen, p.g.a noe alle kan være enige om kan kalles bagatellmessig. Det er så mange eksempler på hvordan han kontrollerte samboeren sin at jeg kunne holdt på i det uendelige. Det er ihvertfall mer enn nok av episoder til å karaktiserer ham som en psykopat. Jeg er klar over at den terminologien ikke er helt "gyldig" lenger, men den passer veldig bra på ham.

Da dette forholdet altså tok slutt i fjor, var vi alle sjeleglade. Endelig skulle vi få tilbake den jenta vi kjente. Problemene tårnet seg imidlertid fullt opp for jenta, og det endte altså med innleggelse. Hun selv klandrer sin mor for at hun er skilsmissebarn, noe som er veldig fantasifullt, da jeg vet at hun har hatt en ualminnelig trygg barndom, både emosjonelt og materielt. Hun har også hele tiden ønsket seg samboeren tilbake, og han har drevet det jeg vil kalle psykisk terror overfor henne, med å aldri bestemme seg helt. Det var i utgangspunktet han som gjorde det slutt, p.g.a mye krangling. Jenta har i løpet av forholdet vært ute med andre jenter 3-4 ganger. Hvis det er snakk om noen sammenkomst med jobben f.eks, nekter han henne å dra, i tilfelle det er en annen mann der. Hun er tilsvarende sjalu, bare så det er sagt.. Men han gjør det han vil likevel. For å ta et eksempel til; hun forsørger hele familien fordi han aldri blir værende i noen jobb, og har hoppet fra utdannelse til utdannelse i mange år. Likevel bruker han så og si alt _hun_ tjener av penger på sine dyre interesser (fallskjermhopping og den stilen der), så hun har knapt kjøpt seg et klesplagg på 10 år. Ja, jeg merker sinnet bare stiger og stiger. Til tross for alt dette var hennes høyeste ønske at de ble sammen igjen. Dette begrunner hun i at det er så forferdelig å være skilsmissebarn (de har jo en datter sammen), men også det at hun aldri kommer til å finne noen andre, og at ingen vil ha henne osv. Jenta er helt nydelig, bare så det er sagt:)

Mens hun var på institusjonen hadde hun planen klar, hun skulle flytte vekk fra området der eksen bor, og få datteren inn på skole på det nye stedet. Da det ble slutt ved juletider, ordnet hun nemlig med leilighet rett ved siden av eksen, og hadde hyppig kontakt. Hun ble sykemeldt med en gang det ble slutt, og har ikke jobbet siden, forøvrig.

Nå har hun vært ute av institusjonen rundt en uke. De har bestemt seg for å "prøve på nytt". Dette gjør at jenta kommer i en veldig venskelig situasjon, fordi hun vet at folk rundt henne ikke liker samboeren, og at vi rett og slett var glade for at det ble slutt. Jeg er redd hun skal fjerne seg helt fra familie og venner. Hun har sagt mange ganger i tiden det var slutt at hun ville være villig til å utslette seg selv totalt bare han ville komme tilbake til henne. Det betyr å aldri si imot, gjøre alt han sier, og aldri krangle med han noen gang.

Det er som sagt vanskelig å ha kontakt med henne i denne situasjonen, men jeg føler at det blir helt galt å glemme henne! Jeg har ikke lyst til å si mer enn at hun er veldig nær i vår omgangskrets, og det ville vært et stort tap å miste henne fullstendig til denne mannen. Samtidig er hun jo helt blind for all fornuft.

Er det noen her som har erfaringer fra å leve med en psykopat, eller som har erfaringer som dette i omgangskretsen som kan gi noen råd? Hva kan vi gjøre for henne? Hun er jo voksen, men jeg er redd dette kan gå helt ille... Hun er langt fra frisk ennå -håper hun tar pillene hun har begynt med på sykehuset (vet ikke hva det er). Men om han sier at hun ikke skal ta dem f.eks så gjør hun det helt sikkert ikke. Er det ikke noe man kan gjøre når hun utsetter seg for dette her om igjen???!?

Kan hun ha ustabil personlighetsforstyrrelse eller avhengig personlighetsforstyrrelse??

Håper at noen kan svare litt.. Vi er så veldig i villrede med hva vi kan gjøre for henne som vi er så glade i.

[Gjest Fear of the dark]

Hei på deg.

jeg lever ikke sammen med en psykopat til daglig lengre men jeg har han i min familie. Min mor er separert fra han , men de har ikke flyttet fra hverandre ennå.

Vel la meg fortelle om min stefar:

Han har et stort alkoholproblem kan en si, og drikker ofte.

Da jeg bodde der , drev han med psykisk terror, han gjorde meg så nedbrutt at jeg faktisk ble syk av det. min mor ble det også, men når hun begynte å snakke om at han måtte ut, så sørget han for å tvangsinnlegge henne, etter å ha drtatt henne ned i søla.

Han ødelegger både min mor, og min bestemor, og som de fleste psykopater så har han sine gode sider og de viser han frem ovenfor andre.

Jeg håper for din venninnes skyld og hennes datter at hun kommer seg vekk, da dette kan faktisk sette store og dype spor i et barns sinn og tankegang.

Lykke til.

[Gjest Seline]

Hei på deg.

jeg lever ikke sammen med en psykopat til daglig lengre men jeg har han i min familie. Min mor er separert fra han , men de har ikke flyttet fra hverandre ennå.

Vel la meg fortelle om min stefar:

Han har et stort alkoholproblem kan en si, og drikker ofte.

Da jeg bodde der , drev han med psykisk terror, han gjorde meg så nedbrutt at jeg faktisk ble syk av det. min mor ble det også, men når hun begynte å snakke om at han måtte ut, så sørget han for å tvangsinnlegge henne, etter å ha drtatt henne ned i søla.

Han ødelegger både min mor, og min bestemor, og som de fleste psykopater så har han sine gode sider og de viser han frem ovenfor andre.

Jeg håper for din venninnes skyld og hennes datter at hun kommer seg vekk, da dette kan faktisk sette store og dype spor i et barns sinn og tankegang.

Lykke til.

Ja, vi er veldig bekymret for datteren deres. Hun viser tegn til å være aggresiv og er svært følelsesmessig knyttet til moren, det er moren til henne også. De lar f.eks ikke jenta komme på overnattingsbesøk hos noen, ikke engang besteforeldrene på hans side (hennes foreldre har det ikke vært snakk om kan passe henne noen gang, p.g.a en krangel da barnet var nyfødt..) Jeg begynner å lure på hva som skal skje når datteren skal begynne på skolen om en ukes tid.. Hun har sett veldig mye rart. F.eks er hun veldig vàr overfor moren og spør ofte "gråter du mamma, gråter du mamma" -selv når de har besøk.. Man forstår at ting er helt skjevt der hjemme. Egentlig er de ikke skikket som foreldre, ihvertfall ikke sånn tilstanden er nå, men hva kan man gjøre!? Å kontakte barnevernet er jo for grusomt, og vi bor nå langt unna. Datteren er usunt nært knyttet til moren sin, mener nå jeg. Eller rettere sagt jenta vi snakker om har gjort seg avhengig av datteren sin.

Men dette kan jo få betydning for resten av datterens liv, det er klart. Tror likevel ikke det er noe godt i å ta henne bort fra mammaen sin, dessverre.

Man føler seg veldig maktesløs. For noen er det lekende lett å være menneske, mens for andre blir det et helvete.

Takk for at du svarte. Jeg håper moren din kommer seg unna denne mannen.. En ting er å la seg tråkke på selv, men når det rammer barnet ditt og moren din, da skulle jo øynene åpnes opp litt.. Dessverre har slike mennesker en vanvittig makt, og en vanvittig sjarme som noen mennesketyper tydeligvis tiltrekkes av. Dessverre blir jo mange kvinner ofre for psykopater gang på gang.

Klem

[Gjest Fear of the dark]

Ja, vi er veldig bekymret for datteren deres. Hun viser tegn til å være aggresiv og er svært følelsesmessig knyttet til moren, det er moren til henne også. De lar f.eks ikke jenta komme på overnattingsbesøk hos noen, ikke engang besteforeldrene på hans side (hennes foreldre har det ikke vært snakk om kan passe henne noen gang, p.g.a en krangel da barnet var nyfødt..) Jeg begynner å lure på hva som skal skje når datteren skal begynne på skolen om en ukes tid.. Hun har sett veldig mye rart. F.eks er hun veldig vàr overfor moren og spør ofte "gråter du mamma, gråter du mamma" -selv når de har besøk.. Man forstår at ting er helt skjevt der hjemme. Egentlig er de ikke skikket som foreldre, ihvertfall ikke sånn tilstanden er nå, men hva kan man gjøre!? Å kontakte barnevernet er jo for grusomt, og vi bor nå langt unna. Datteren er usunt nært knyttet til moren sin, mener nå jeg. Eller rettere sagt jenta vi snakker om har gjort seg avhengig av datteren sin.

Men dette kan jo få betydning for resten av datterens liv, det er klart. Tror likevel ikke det er noe godt i å ta henne bort fra mammaen sin, dessverre.

Man føler seg veldig maktesløs. For noen er det lekende lett å være menneske, mens for andre blir det et helvete.

Takk for at du svarte. Jeg håper moren din kommer seg unna denne mannen.. En ting er å la seg tråkke på selv, men når det rammer barnet ditt og moren din, da skulle jo øynene åpnes opp litt.. Dessverre har slike mennesker en vanvittig makt, og en vanvittig sjarme som noen mennesketyper tydeligvis tiltrekkes av. Dessverre blir jo mange kvinner ofre for psykopater gang på gang.

Klem

Hei igjen.

ja det er i grunnen rart det der med at vi jenter faller for "den gale type menn." Og det verste er at vi ofte ikke får se

Jeg vet at det er helt grusomt å være den som kontakter barnevernet, men det må av og til til for at man skal få øyene opp for hva som skjer. Ikke det at jeg er noe for disse barnevernsfolkene, men jeg tror med sikkerhet at dersom noe ikke er gjort for denne jenta, så vil hun når hun vokser opp havne innen psykiatriske systemet, grunnet det hun opplever hjemme.

*Klem gis*

[Gjest Seline]

Hei igjen.

ja det er i grunnen rart det der med at vi jenter faller for "den gale type menn." Og det verste er at vi ofte ikke får se

Jeg vet at det er helt grusomt å være den som kontakter barnevernet, men det må av og til til for at man skal få øyene opp for hva som skjer. Ikke det at jeg er noe for disse barnevernsfolkene, men jeg tror med sikkerhet at dersom noe ikke er gjort for denne jenta, så vil hun når hun vokser opp havne innen psykiatriske systemet, grunnet det hun opplever hjemme.

*Klem gis*

Jeg er enig i at datteren vil ta med seg disse vanskelighetene videre, konsekvensene av dette kan vi bare ane. Og det er så mye mer enn det jeg alt har fortalt.. Men, tror du ikke at det uansett vil være en verre ting å eventuelt skilles fra moren? Jeg tror ikke det kommer noe godt ut av at barnevernet koples inn nå. Hun begynner jo på skolen nå, og vi tenker som så at om hun får adferdsproblemer der vil hun fanges opp av lærer/skolepsykolog. Hun er helt avhengig av moren sin, og jeg tror det ville vært stor ulykke for dem å splittes, med tanke på formen moren er i også. Hun har til tross for at hun benekter å være suicidal, sagt at hun kun lever for datteren (dette var i starten av institusjonsoppholdet).

Jeg håper dette forholdet igjen tar slutt, men jeg ser for meg at jenta ikke greier å stable seg på bena alene om det går for lang tid nå.

Vi er så langt unna nå også, så det med barnevernet tror jeg ikke blir aktuelt.. Med mindre vi hører noe konkret om fysisk mishandling eller noe. Såvidt vi vet har han ikke tydd til det, selv om det har vært historier om å gå på skapdører osv. Et par sånne historier har fått oss til å lure litt, men i løpet av en tiårsperiode er det ikke så mange enkeltepisoder at vi kan basere noe på det.. Det er dessuten lenge siden. Det er psykisk mishandling dette går på, tviler på at barnevernet kan se hva som skjer egentlig, eller gjøre noe. Eller kan de det?

[Singularity]

Eneste tanken jeg har etter å ha lest dette er at det kanskje kan være nyttig for henne å få tilgang til litteratur som går på hennes problemstilling som partner til en psykopat - en forklaring på hvorfor så mange blir til tross for alle de negative sidene, at diagnosen "psykopat" er varig idet de ikke har noen vilje til å forandre seg osv.

Kunnskap om hennes egen situasjon kan kanskje være det som får henne til å velge å ta veien ut av det for godt.

[Gjest calestia]

Jeg er enig i at datteren vil ta med seg disse vanskelighetene videre, konsekvensene av dette kan vi bare ane. Og det er så mye mer enn det jeg alt har fortalt.. Men, tror du ikke at det uansett vil være en verre ting å eventuelt skilles fra moren? Jeg tror ikke det kommer noe godt ut av at barnevernet koples inn nå. Hun begynner jo på skolen nå, og vi tenker som så at om hun får adferdsproblemer der vil hun fanges opp av lærer/skolepsykolog. Hun er helt avhengig av moren sin, og jeg tror det ville vært stor ulykke for dem å splittes, med tanke på formen moren er i også. Hun har til tross for at hun benekter å være suicidal, sagt at hun kun lever for datteren (dette var i starten av institusjonsoppholdet).

Jeg håper dette forholdet igjen tar slutt, men jeg ser for meg at jenta ikke greier å stable seg på bena alene om det går for lang tid nå.

Vi er så langt unna nå også, så det med barnevernet tror jeg ikke blir aktuelt.. Med mindre vi hører noe konkret om fysisk mishandling eller noe. Såvidt vi vet har han ikke tydd til det, selv om det har vært historier om å gå på skapdører osv. Et par sånne historier har fått oss til å lure litt, men i løpet av en tiårsperiode er det ikke så mange enkeltepisoder at vi kan basere noe på det.. Det er dessuten lenge siden. Det er psykisk mishandling dette går på, tviler på at barnevernet kan se hva som skjer egentlig, eller gjøre noe. Eller kan de det?

men om barnevernet kobles inn, betyr ikke det at de nødvendigvis må skilles.

Men moren må kanskje ta et valg.

[Gjest Seline]

Eneste tanken jeg har etter å ha lest dette er at det kanskje kan være nyttig for henne å få tilgang til litteratur som går på hennes problemstilling som partner til en psykopat - en forklaring på hvorfor så mange blir til tross for alle de negative sidene, at diagnosen "psykopat" er varig idet de ikke har noen vilje til å forandre seg osv.

Kunnskap om hennes egen situasjon kan kanskje være det som får henne til å velge å ta veien ut av det for godt.

Takk for rådet. Dessverre trenger ikke slike forslag inn til henne rett og slett. Jeg har mange ganger tenkt på å sende henne bøker, fordi jeg har endel litteratur på området, men hun skjønner ikke selv at han er en psykopat. Hun synes det beste i verden er å være sammen med denne mannen. Hun skjønner på en måte ikke hvor skadelig han er, selv om hun vet at de ikke har det bra, heller.. Min erfaring er at slike bøker og kunnskap først og fremst er til hjelp i en situasjon der det har vært brudd, og man begynner å innse hvor ødeleggende denne personen har vært. Inntil da blir det vanskelig å nå inn. Nå gjetter jeg på at hun er i lykkerus for at de er sammen igjen. Hun treffer ikke familie (det er familie dette her..) ofte, og det hadde vært umulig for henne å få lest det så lenge de bor sammen, uansett.

Man tenker at dette kommer til å ta tid, men når det har gått 10 år uten at hun vil innse hvordan han er, da begynner man å miste troen på at hun noengang kommer seg ut av makten hans.

Men tusen takk for at du leste igjennom.. Hadde vært fint om du hadde noen flere synspunkter. Det er en veldig vanskelig situasjon som vi bare må sitte og se på. Og være redd for at hun blir syk, og... ja... Det verste kan jo skje!

[Gjest Seline]

men om barnevernet kobles inn, betyr ikke det at de nødvendigvis må skilles.

Men moren må kanskje ta et valg.

Ja.. Jeg vet ikke nok om barnevernet til at jeg tør det, tror jeg. Jeg er redd for at faren kommer igjennom det som den sterke part p.g.a sin overbevisende sjarme, han virker veldig ordentlig på overflaten, og huset de bor i står på ham (selv om det er _hun_ som betaler alle utgifter....). Moren kommer til å stå igjen som den nevrotiske, smågale kvinnen som har vært i månedsvis på institusjon.

Det skal vel mye til å ta fra dem datteren, men jeg er redd bare innblandingen i seg selv er nok til å forverre situasjonen for dem. Jeg tenker på det at morsrollen er det eneste verdifulle hun har, og om noen stiller spørsmålstegn ved den, så kan det gå veldig ille. Hvis alt virker normalt når barnevernet kommer, hva skjer da? De kan jo ikke få opplysninger fra f.eks psykologen til moren, p.g.a taushetsplikten.. De kan selvsagt prate med familie og venner -hennes foreldre er jo på randen til nervesammenbrudd omtrent (ihvertfall moren), og vil nok gjøre hva som helst for å få datteren (og barnebarnet) ut av situasjonen. Man skulle hatt tvangsmidler!

[Gjest Fear of the dark]

Jeg er enig i at datteren vil ta med seg disse vanskelighetene videre, konsekvensene av dette kan vi bare ane. Og det er så mye mer enn det jeg alt har fortalt.. Men, tror du ikke at det uansett vil være en verre ting å eventuelt skilles fra moren? Jeg tror ikke det kommer noe godt ut av at barnevernet koples inn nå. Hun begynner jo på skolen nå, og vi tenker som så at om hun får adferdsproblemer der vil hun fanges opp av lærer/skolepsykolog. Hun er helt avhengig av moren sin, og jeg tror det ville vært stor ulykke for dem å splittes, med tanke på formen moren er i også. Hun har til tross for at hun benekter å være suicidal, sagt at hun kun lever for datteren (dette var i starten av institusjonsoppholdet).

Jeg håper dette forholdet igjen tar slutt, men jeg ser for meg at jenta ikke greier å stable seg på bena alene om det går for lang tid nå.

Vi er så langt unna nå også, så det med barnevernet tror jeg ikke blir aktuelt.. Med mindre vi hører noe konkret om fysisk mishandling eller noe. Såvidt vi vet har han ikke tydd til det, selv om det har vært historier om å gå på skapdører osv. Et par sånne historier har fått oss til å lure litt, men i løpet av en tiårsperiode er det ikke så mange enkeltepisoder at vi kan basere noe på det.. Det er dessuten lenge siden. Det er psykisk mishandling dette går på, tviler på at barnevernet kan se hva som skjer egentlig, eller gjøre noe. Eller kan de det?

Hei på deg.

jeg vet at dette kanskje blir noe likt av det jeg har sagt før.

I så fall beklager jeg.

Det er jo ikke sikkert at de fratar henne barnet, men heller tilbyr hene litt hjelp.

Jeg tror at man må se det i det lange løp og i dette lange løp, tror jeg at barnet ikke vil tjene noe på å vente til å se om noen fanger opp problemene det har.

Snakk med noen du stoler på og hør om de har noen råd, eller hør med barnevernet sånn på generellt grunnlag, uten å oppgi navnet til den det gjelder.

Bare en tanke.

[Gjest Seline]

Hei på deg.

jeg vet at dette kanskje blir noe likt av det jeg har sagt før.

I så fall beklager jeg.

Det er jo ikke sikkert at de fratar henne barnet, men heller tilbyr hene litt hjelp.

Jeg tror at man må se det i det lange løp og i dette lange løp, tror jeg at barnet ikke vil tjene noe på å vente til å se om noen fanger opp problemene det har.

Snakk med noen du stoler på og hør om de har noen råd, eller hør med barnevernet sånn på generellt grunnlag, uten å oppgi navnet til den det gjelder.

Bare en tanke.

Takk igjen.. Kan godt være at det blir noe slikt vi gjør, ja. For moren er tross alt voksen, og det er lite vi kan gjøre for henne om hun velger dette her selv..

Jeg må la tanken modnes en stund først, så får vi se.

Klem

[Gjest Fear of the dark]

Takk igjen.. Kan godt være at det blir noe slikt vi gjør, ja. For moren er tross alt voksen, og det er lite vi kan gjøre for henne om hun velger dette her selv..

Jeg må la tanken modnes en stund først, så får vi se.

Klem

hei igjen Seline.

Det hadde vært fint om jeg fikk høre hvordan det går i fremtiden.

Kan du ikke maile meg så slipper jeg å gå å vente på om det kommer noe svar på innleggsiden her.

Mail adressen min er:

[email protected].

Det blir enklere på den måten ikke sant?

Vel lykke til skal du ha, uansett hva dere bestemmer dere for.

*klem til deg/dere*

[Gjest Seline]

hei igjen Seline.

Det hadde vært fint om jeg fikk høre hvordan det går i fremtiden.

Kan du ikke maile meg så slipper jeg å gå å vente på om det kommer noe svar på innleggsiden her.

Mail adressen min er:

[email protected].

Det blir enklere på den måten ikke sant?

Vel lykke til skal du ha, uansett hva dere bestemmer dere for.

*klem til deg/dere*

Tusen takk! Kjempesnilt av deg. Skal skrive til deg når jeg vet noe mer:)