Hvordan komme gjennom dagene?

[Blésha]

-når jeg er helt nede, og ikke ser annet enn mørke. Vet ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom dette. Har mennesker som bryr seg inderlig om meg og er glad i meg, og det er vondt når ikke engang det hjelper. Hver dag er vond, tom, trist, kjennes meningsløst. Uansett hvor mye jeg prøver, klarer jeg ikke se det som er positivt. Hvordan komme ut av mørket??

[thinkerbell]

ville bare gi deg en klem...

skjønner at du har det vondt nå.. hvis jeg kan gjøre noe for deg Blèsha.. så værsåsnill å si ifra.

*varm klem*

[Blésha]

ville bare gi deg en klem...

skjønner at du har det vondt nå.. hvis jeg kan gjøre noe for deg Blèsha.. så værsåsnill å si ifra.

*varm klem*

Hadde jeg visst hva noen kunne gjøre, ville jeg sagt det... Jeg vet ikke, har ikke ord... Bare tomhet.

[thinkerbell]

Hadde jeg visst hva noen kunne gjøre, ville jeg sagt det... Jeg vet ikke, har ikke ord... Bare tomhet.

kjære du..

fixeren din.. er h*n tilbake fra ferie?

[martine1365379969]

vennen min... skjøner deg, men me må halda ut!! Prøv å ta imot det andre gjer, prøv vennen... har ikkje nokre særleg gode råd, men d hjelper å finne på noko, hjelp ialefall for ei lita stund. Tenker og ber for deg vennen!!

[Blésha]

kjære du..

fixeren din.. er h*n tilbake fra ferie?

Ja, skal til henne på onsdag. Torsdag skal jeg til en psykiater (den vanlige psyken min er 'bare' psykolog), og få medisiner som jeg kan bruke selv under graviditeten. For dette går ikke lenger. Jeg kan _ikke_ gå tilbake til det punktet jeg var på for en måned siden. Jeg vil klare å leve, ikke bare eksistere. Føler at jeg ikke engang eksisterer nå. Går rundt som et tomt skall...

[thinkerbell]

Ja, skal til henne på onsdag. Torsdag skal jeg til en psykiater (den vanlige psyken min er 'bare' psykolog), og få medisiner som jeg kan bruke selv under graviditeten. For dette går ikke lenger. Jeg kan _ikke_ gå tilbake til det punktet jeg var på for en måned siden. Jeg vil klare å leve, ikke bare eksistere. Føler at jeg ikke engang eksisterer nå. Går rundt som et tomt skall...

ønsker deg all mulig lykke til... håper noen solstråler snart finner veien frem til deg.

Jeg håper du klarer å ta pauser fra tomheten, ved å tvinge deg selv til å gjøre noe annet. Feks. gå en tur, lese noen få sider i en bok, se et ok program på tv, ta et bad osv.

Jeg vet det kan være vanskelig, av og til faktisk helt umulig, men det er så inderlig viktig at tomheten ikke spiser deg opp.

mange klemmer

[Blésha]

ønsker deg all mulig lykke til... håper noen solstråler snart finner veien frem til deg.

Jeg håper du klarer å ta pauser fra tomheten, ved å tvinge deg selv til å gjøre noe annet. Feks. gå en tur, lese noen få sider i en bok, se et ok program på tv, ta et bad osv.

Jeg vet det kan være vanskelig, av og til faktisk helt umulig, men det er så inderlig viktig at tomheten ikke spiser deg opp.

mange klemmer

Prøver det jeg kan. Men vet ikke hvor godt jeg lykkes med det...

[thinkerbell]

Prøver det jeg kan. Men vet ikke hvor godt jeg lykkes med det...

flott Blèsha!

kanskje orker du ikke mer enn en ting, kanskje 2... det viktigste er å gi motvekt til tomheten.

håper det går ok på torsdag.. skal tenke på deg.

klemmer

[Gjest calestia]

du må nesten bare holde ut.

Synes det er fælt at du ikke skal få nyte denne tida.

Men synes ikke det er rart du er blitt deprimert, graviditeten medfører jo så mye for deg, som må være vanskelig.

Om du får meds så kan forhåpentligvis det hjelpe.

Tror du trenger all mulig hjelp du kan få nå.

Jeg er ikke i tvil; du kommer deg helskinna igjennom dette.

Du har gått igjennom ild og vann tidligere, så du klarer dette også.

Du er sterk nok.

Men det er jo ikke så mye en får gjort når en er deppa da, når ingenting gleder, og alt føles håpløst.

Bare hold ut.

Gjør så godt du kan, og vær snill mot deg selv.

Dumt det ikke finnes noe som kan sies som kan hjelpe.

men hold ut, for det blir bedre, depresjonen slipper taket, og selv om alt ikke er bare-bare etterpå heller, så blir ting lysere om ikke annet.

mange klemmer

(ps.. du kan skrive til meg når du vil og hva du vil..)

[ulva]

Hei - har selv vært gjennom et svangerskap med tung depresjon og medisinering. Det gikk - så vidt! Husk at det er bedre for den lille at du har det bra, enn at du skal slite og være medisinfri. Vet det er en svært slitsom og vanskelig tid. Nå gjelder det å være oppfinnsom og stelle godt med seg selv!

Finnes det ingen måter du kan skjemme bort deg selv på? Unn deg aromaterapi, massasje, en tur i skjønnhetssalong osv. Selv hadde jeg god nytte av å konsentrere meg om ankomsten til barnet. Begynn å lese om svangerskap og fødsel, om barnestell, sett i stand soverom og planlegg garderoben. Begynn å strikke noe, brodere noe, sy noe - det kommer du i det minste til å sette pris på når du blir så stor at du ikke kommer deg opp av stolen, og er så utålmodig at alle bøker og videoer går veggimellom. Poenget er: Sysselsett deg med noen hyggelige forberedelser. Selv hadde jeg utrolig nok god nytte av spsielle meditasjons- og yogaøvelser for gravide. De hjalp meg å konse alt om den lille, og at jeg måtte holde ut for hans skyld. Er i dag glad for at jeg holdt ut til etter fødselen med ny intoks!

Sett deg et overkommelig, lite mål hver dag. At du skal på biblioteket å finne noen gode bøker, at du skal gå på salg og se etter babyklær, at du skal ut og møte noen venninner...osv. Sørg for all del for at alle som har med deg og ditt svangerskap å gjøre er godt informert om hvordan du har det og at du sliter - spør om de har noen ideer til hvordan ting kan gjøres lettere for deg. Benytt deg av jordmor/lege, og ikke vær redd for å ta kontakt med dem dersom du har behov for det, om det så bare er for å snakke litt.

Vel. Det var iallefall noen ideer. Vet det er fryktelig tungt - belønningen kommer når de legger barnet på magen din, og du forstår at du har skapt et lite mirakel, helt på egen hånd! Noe vidunderlig vakkert og spesielt - skapt av deg og din kropp.

[blaagutt18]

Enkelt, kontakt sykehuset og si at du vil dø, eller hvis du går hos psykiater. Eller så kan du kutte deg mildt og dra på legevakta og si at du vil ta livet ditt. Det er rådet mitt.

MEN! Ikke ta livet ditt!

Der det er svart er det også hvitt, du trenger bare hjelp for å finne lyset.

*klem*

[frosken]

Enkelt, kontakt sykehuset og si at du vil dø, eller hvis du går hos psykiater. Eller så kan du kutte deg mildt og dra på legevakta og si at du vil ta livet ditt. Det er rådet mitt.

MEN! Ikke ta livet ditt!

Der det er svart er det også hvitt, du trenger bare hjelp for å finne lyset.

*klem*

Hva i all verden skulle komme ut av slike handlinger???

Hele poenget for Blesha må jo være å formidle hvordan hun har det, sin egen tristhet - ikke å foreta seg selvdestruktive handlinger for å oppnå et eller annet som neppe hjelper henne i lengden.

Til deg Blesha: Håper du snakker ordentlig med både psykiateren og psykologen denne uka. Du trenger mye hjelp slik at du kan være i best mulig form når du bli mor :-)

[thinkerbell]

Enkelt, kontakt sykehuset og si at du vil dø, eller hvis du går hos psykiater. Eller så kan du kutte deg mildt og dra på legevakta og si at du vil ta livet ditt. Det er rådet mitt.

MEN! Ikke ta livet ditt!

Der det er svart er det også hvitt, du trenger bare hjelp for å finne lyset.

*klem*

Blèsha er såpass oppegående og klok jente at jeg stoler på at hun IKKE følger rådet du ga henne.

Himmel... er det _det_ du gjør når du opplever svarte dager?

Har du aldri vurdert en mer konstruktiv måte å løse problemet ditt på?