Plutslig lei meg!

[Gjest barbeint]

Jeg ble nå så lei meg, skulle ønske at alle følte adosjonsprossen like fin som meg. Litt lang, men veldig fin. Nå har jeg følt meg gravid i over 1 år. Kommer til og være "gravid" ca.1år til. Jeg har vendt meg til følesen og humøret til tider kan svinge, er denne prossesen gull vært for meg.

Jeg er heldig, letter stilt en de fleste andre her, som desverre har mått godt igjenom en sorgprosess før man starter en adopsjonsprosses. Dette må være kjempe tøft for dere, og jeg har ingen aning hva det vil innebære og ikke kunne få egene barn.

Jeg føler meg meget priveligert og heldig, og veldig blåøyd da jeg ikke har skjønt det før nå. Ikke alle er like heldige som meg.

Nei, tolk det dere sopm kan, dette ble jo bare tøys. Håper til tross for dårlig formulering at noen skjønner mine tanker.

Vennlig hilsen en kjempe trist

[Koreagull]

Hei, Barbeint!

Ikke vær lei deg på våre vegne ;o)

Selv følte jeg bare en enorm lettelse over endelig å ha tatt en avgjørelse om å stoppe behandlingen av vår barnløshet. Kanskje er det lettere for oss fordi vi valgte å ikke utsette oss selv for prøverørsbehandling. Det er lenge siden jeg har vært så lykkelig som jeg er nå, og jeg gleder meg SÅÅÅÅÅÅÅ MYE til jeg (forhåpentlig) skal bli mamma!!

...og du som skriver om "forbudte tanker": Dine tanker er ikke forbudte, men kanskje heller nødvendige. Vi tenker nok alle i de baner, med tanke på om vi vil bli gode foreldre o.s.v, men hos deg har "alt" hendt på en gang. Jeg ville tatt rådet du ble gitt tidligere, og funnet noen jeg stoler på å snakke med. Det kan bare føre godt med seg.

Støttende "du klarer det"- klem fra

[thaimor]

Du trenger ikke være lei deg på mine vegne heller, barbeint ;-) Selv om jeg _ikke_ kan få biologiske barn, var den sorgprosessen avsluttet da vi startet med adopsjon, og slik tror jeg det er for alle adoptanter

At tankene surrer og går om en selv som forelder og fremtiden med barn i huset, tror jeg ikke er så forskjellig fra oss og de som føder selv. Akkurat som oss vet jo ikke de heller hva slags barn de får og hvordan de vil takle dette.

...men det er klart, utenforliggende ting som arb.ledighet, dårlig økonomi og en fremtid som virker uoversiktlig kan ta peppen fra noen og enhver. Når disse problemene kommer midt i en "kostbar" adopsjonsprosess vil de nok skygge for gleden og forventningene for de aller fleste

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du er lei deg på andres vegne. Det jeg har lurt på mange ganger faktisk var hvorfor du til stadighet føler et behov for å fortelle oss at du kan få egne barn?? Dette har du skrevet gang på gang. Har du egne barn selv? Hvordan vet du så sikkert at du kan få egne barn? Jeg får en følelse av at du føler deg litt hevet over mange her fordi vi ikke kan få barn mens du kan (tror du i hvert fall). Siden du gang på gan føler at du må fortelle oss at du adopterer selv om du kan få barn, hvorfor vil du ikke samtidig fortelle oss hvorfor du adopterer?

Jeg blir mektig provosert over folk som synes synd på meg fordi jeg "måtte" adoptere fordi jeg ikke kunne føde barn. Jeg har fått mine egne barn via adopsjon, og vil ha meg frabedt at noen blir lei seg på mine vegne over at jeg har fått mine nydelige barn via adopsjon i stedet for at jeg har fått barn fra magen.

IRRITERT!!!

[Koreagull]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du er lei deg på andres vegne. Det jeg har lurt på mange ganger faktisk var hvorfor du til stadighet føler et behov for å fortelle oss at du kan få egne barn?? Dette har du skrevet gang på gang. Har du egne barn selv? Hvordan vet du så sikkert at du kan få egne barn? Jeg får en følelse av at du føler deg litt hevet over mange her fordi vi ikke kan få barn mens du kan (tror du i hvert fall). Siden du gang på gan føler at du må fortelle oss at du adopterer selv om du kan få barn, hvorfor vil du ikke samtidig fortelle oss hvorfor du adopterer?

Jeg blir mektig provosert over folk som synes synd på meg fordi jeg "måtte" adoptere fordi jeg ikke kunne føde barn. Jeg har fått mine egne barn via adopsjon, og vil ha meg frabedt at noen blir lei seg på mine vegne over at jeg har fått mine nydelige barn via adopsjon i stedet for at jeg har fått barn fra magen.

IRRITERT!!!

...men i all verden, da...

[Gjest ChiengMai]

Med handa på hjertet kan jeg trygt si følgende: Jeg har ALDRI, ikke _en_ gang, følt sorg fordi det viser seg at jeg ikke kan få biologiske barn! At andre stadig har hatt en hang til å være lei seg på mine vegne har jeg alltid følt som en provokasjon og manglende respekt for hvordan jeg føler det. Dette er _mine_ følelser, jeg vet at mange har hatt det annerledes sånn sett enn meg.

Vi er alle forskjellige, og veien vi går må vi nok ta selv, steg for steg. At andre er lei seg på noens vegne fører sjelden noe godt med seg, tvert imot.

Likevel, det er faktisk ikke selvsagt å føle den sorgen du tror vi har vært gjennom. For meg har adopsjon alltid vært alternativet, og et fullgodt alternativ. At jeg har Polycystisk Ovarial Syndrom har jeg bare sett på som en bonus. :-)

At noen skal være lei seg på mine vegne når jeg har den vakreste, skjønneste, mest perfekte ungen i hele universet blir liksom litt lattervekkende.

Man skal ha respekt for andres følelser og det faktum at vi føler og tenker forskjellig. På den annen side syns jeg ikke innlegget ditt gir særlig grunn til respekt....

[Gjest barbeint]

Med handa på hjertet kan jeg trygt si følgende: Jeg har ALDRI, ikke _en_ gang, følt sorg fordi det viser seg at jeg ikke kan få biologiske barn! At andre stadig har hatt en hang til å være lei seg på mine vegne har jeg alltid følt som en provokasjon og manglende respekt for hvordan jeg føler det. Dette er _mine_ følelser, jeg vet at mange har hatt det annerledes sånn sett enn meg.

Vi er alle forskjellige, og veien vi går må vi nok ta selv, steg for steg. At andre er lei seg på noens vegne fører sjelden noe godt med seg, tvert imot.

Likevel, det er faktisk ikke selvsagt å føle den sorgen du tror vi har vært gjennom. For meg har adopsjon alltid vært alternativet, og et fullgodt alternativ. At jeg har Polycystisk Ovarial Syndrom har jeg bare sett på som en bonus. :-)

At noen skal være lei seg på mine vegne når jeg har den vakreste, skjønneste, mest perfekte ungen i hele universet blir liksom litt lattervekkende.

Man skal ha respekt for andres følelser og det faktum at vi føler og tenker forskjellig. På den annen side syns jeg ikke innlegget ditt gir særlig grunn til respekt....

Jeg mente ikke at jeg var lei meg på deres vegne pga. at dere ikke kan få barn. JEG BEKLAGER min dårlige formulering. Jeg var lei meg pga. den økte tiden det tok. Jeg beklager, jeg tømte bare tankene mine og det var på ingen måte ment støtende eller provoserende.

Hva alt angår var det i alle fall ikke fra min side ment som det er blitt oppfattet. Jeg setter pris på at du i det minste står frem med ditt eget nick. I motsettning til hun/han som ikke undertegnet engang.

Vennlig hilsen en som angrer for alt hun har skrevet

[thaimor]

...men i all verden, da...

Skjønner godt at "ikke undertegnet" føler seg provosert hvis h*n sitter igjen med det inntrykk at sorgen over å ikke få bio. barn skal følge en livet ut... *huff og huff*

Selv føler jeg ingen trang til å være i barbeint's sko (liker best sokker) derfor lar jeg meg ikke provosere heller ;-))

[Koreagull]

Jeg føler for å legge til noe som for øvrig ikke gjelder dette spesielt, men i veldig mange andre sammenhenger også.

Ut i fra det jeg har lest her i deg, kan jeg forstå at venner trekker seg unna i vanskelige tider. Tenk om man skulle være så syndig å forsøke å komme med et støttende ord, for så å tråkke i et vepsebol som det på venstresiden her... Og jeg tror Barbeint skrev innlegget sitt for å vise medfølelse. Jeg kan aldri tenke meg at noen skulle være så ondskapsfull at de ville skrive et slikt innlegg for å såre eller irritere noen...

Andre mennesker kan ikke vite hva som irriterer oss uten at vi informerer dem om det, og mennesker blir heldigvis irritert av forskjellige ting. Det er riktig at det ikke gjør noen noe godt om andre synes synd på "slike som meg", men jeg synes samtidig det er flott at folk som Barbeint er i stand til å se lenger enn sin egen nese.

Jeg synes også det er synd når nykommere, eller folk som bare er innom forumet blir "slaktet" for å ha sagt f.eks. "adoptert bort" i stedet for "kommet hjem". Vi må ikke glemme at det som er så naturlig for oss, ikke er så naturlig for alle andre, og det skal det heller ikke være.

Det er en tragedie når man ikke tør å vise sine følelser for andre i fare for å bli skjellt ut...

[Gjest barbeint]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du er lei deg på andres vegne. Det jeg har lurt på mange ganger faktisk var hvorfor du til stadighet føler et behov for å fortelle oss at du kan få egne barn?? Dette har du skrevet gang på gang. Har du egne barn selv? Hvordan vet du så sikkert at du kan få egne barn? Jeg får en følelse av at du føler deg litt hevet over mange her fordi vi ikke kan få barn mens du kan (tror du i hvert fall). Siden du gang på gan føler at du må fortelle oss at du adopterer selv om du kan få barn, hvorfor vil du ikke samtidig fortelle oss hvorfor du adopterer?

Jeg blir mektig provosert over folk som synes synd på meg fordi jeg "måtte" adoptere fordi jeg ikke kunne føde barn. Jeg har fått mine egne barn via adopsjon, og vil ha meg frabedt at noen blir lei seg på mine vegne over at jeg har fått mine nydelige barn via adopsjon i stedet for at jeg har fått barn fra magen.

IRRITERT!!!

Jeg beklager, at dette er blitt nevnt i det hele tatt jeg har søkt på innlegg jeg har skrevet og ser at det har kommet frem 4ganger med i dag på på 80 innlegg.

Jeg har ikke hatt en hygglig dag i dag, og sitter ikke og onskapsfult gnir meg i henden.

Jeg vil med dette få lov til og si beklager, og i samme sleng meddele at jeg tar en pause fra hele forumet.

Vennlig hilsen en som ikke gidder og veie vert ord jeg sier.

[Gjest Helt Fritz for anledningen ;-)]

Jeg føler for å legge til noe som for øvrig ikke gjelder dette spesielt, men i veldig mange andre sammenhenger også.

Ut i fra det jeg har lest her i deg, kan jeg forstå at venner trekker seg unna i vanskelige tider. Tenk om man skulle være så syndig å forsøke å komme med et støttende ord, for så å tråkke i et vepsebol som det på venstresiden her... Og jeg tror Barbeint skrev innlegget sitt for å vise medfølelse. Jeg kan aldri tenke meg at noen skulle være så ondskapsfull at de ville skrive et slikt innlegg for å såre eller irritere noen...

Andre mennesker kan ikke vite hva som irriterer oss uten at vi informerer dem om det, og mennesker blir heldigvis irritert av forskjellige ting. Det er riktig at det ikke gjør noen noe godt om andre synes synd på "slike som meg", men jeg synes samtidig det er flott at folk som Barbeint er i stand til å se lenger enn sin egen nese.

Jeg synes også det er synd når nykommere, eller folk som bare er innom forumet blir "slaktet" for å ha sagt f.eks. "adoptert bort" i stedet for "kommet hjem". Vi må ikke glemme at det som er så naturlig for oss, ikke er så naturlig for alle andre, og det skal det heller ikke være.

Det er en tragedie når man ikke tør å vise sine følelser for andre i fare for å bli skjellt ut...

Så enig, så enig! Og det bør gjelde begge veier! Her kan man slamre med leppene, la følelsene flyte og si akkurat hva man føler her og nå!

Men at motsvar skal karakteriseres som "vepsebol" og at noen velger å trekke seg ut av den grunn er bort i natta. Da blir det jo et *nikke, bukke forum* ...og det var vel det vi _ikke_ ville ha, eller?!?...

[Mamta]

Jeg føler for å legge til noe som for øvrig ikke gjelder dette spesielt, men i veldig mange andre sammenhenger også.

Ut i fra det jeg har lest her i deg, kan jeg forstå at venner trekker seg unna i vanskelige tider. Tenk om man skulle være så syndig å forsøke å komme med et støttende ord, for så å tråkke i et vepsebol som det på venstresiden her... Og jeg tror Barbeint skrev innlegget sitt for å vise medfølelse. Jeg kan aldri tenke meg at noen skulle være så ondskapsfull at de ville skrive et slikt innlegg for å såre eller irritere noen...

Andre mennesker kan ikke vite hva som irriterer oss uten at vi informerer dem om det, og mennesker blir heldigvis irritert av forskjellige ting. Det er riktig at det ikke gjør noen noe godt om andre synes synd på "slike som meg", men jeg synes samtidig det er flott at folk som Barbeint er i stand til å se lenger enn sin egen nese.

Jeg synes også det er synd når nykommere, eller folk som bare er innom forumet blir "slaktet" for å ha sagt f.eks. "adoptert bort" i stedet for "kommet hjem". Vi må ikke glemme at det som er så naturlig for oss, ikke er så naturlig for alle andre, og det skal det heller ikke være.

Det er en tragedie når man ikke tør å vise sine følelser for andre i fare for å bli skjellt ut...

Nå kan jeg ikke akkurat si at jeg "ser" det vepsebolet du sikter til i denne tråden, da kun to av innleggene direkte til barbeint var kritiske. Det er synd hvis folk føler seg "halshugd" her inne dersom de åpner munnen og sier noe som ikke var helt godt gjennomtenkt. Samtidig kan man vel ikke her, såvel som i RL, forvente å få _bare_ positiv feedback på det en sier og gjør heller?

Nå har jo barbeint sagt at hun tar pause fra forumet, og det er hennes frie valg. Men jeg håper ikke det er p.g.a. de to negative tilbakemeldingene hun har fått på dette innlegget? Hvis så er, kan det jo i neste omgang medføre at folk etterhvert blir redde for å si hverandre imot. Og da kan det vel neppe kalles et diskusjonsforum lengre?

P.S. Fritz kom meg litt i forkjøpet her, men det får så være!

;-)

[Gjest Fritz]

Nå kan jeg ikke akkurat si at jeg "ser" det vepsebolet du sikter til i denne tråden, da kun to av innleggene direkte til barbeint var kritiske. Det er synd hvis folk føler seg "halshugd" her inne dersom de åpner munnen og sier noe som ikke var helt godt gjennomtenkt. Samtidig kan man vel ikke her, såvel som i RL, forvente å få _bare_ positiv feedback på det en sier og gjør heller?

Nå har jo barbeint sagt at hun tar pause fra forumet, og det er hennes frie valg. Men jeg håper ikke det er p.g.a. de to negative tilbakemeldingene hun har fått på dette innlegget? Hvis så er, kan det jo i neste omgang medføre at folk etterhvert blir redde for å si hverandre imot. Og da kan det vel neppe kalles et diskusjonsforum lengre?

P.S. Fritz kom meg litt i forkjøpet her, men det får så være!

;-)

Fritz er alltid parat vet du Mamta, men er ikke så veltalende som deg ;-)

Bra du kommer med dine velformulerte innlegg *klems*

[Gjest anonymus]

Ville bare si at du har lov å føle deg heldig for at du har en slik fin ventetid, og du har lov å føle empati med de som har en tung ventetid, og at du er glad du ikke har trengt å oppleve den sorgen barnløshet kan være. Personlig kan jeg ikke si at jeg har opplevd barnløsheten som en opprivende følelsesmessig sorg, men savnet har utvilsomt vært der. Jeg og min mann valgte å stå over prøverørsbefruktning og gå rett på adopsjon, på den måten tror jeg vi ble spart for en del... Ser at det som vanlig er farlig å uttale seg kontroversielt på dette "trivelige" forumet, derfor velger jeg å være feig og ikke opptre under mitt faste nick i dag.

[Gjest ChiengMai]

Jeg beklager, at dette er blitt nevnt i det hele tatt jeg har søkt på innlegg jeg har skrevet og ser at det har kommet frem 4ganger med i dag på på 80 innlegg.

Jeg har ikke hatt en hygglig dag i dag, og sitter ikke og onskapsfult gnir meg i henden.

Jeg vil med dette få lov til og si beklager, og i samme sleng meddele at jeg tar en pause fra hele forumet.

Vennlig hilsen en som ikke gidder og veie vert ord jeg sier.

Det er da ikke meningen at man skal veie hvert ord man sier her! Men man må sannelig tåle at andre kommer med motsvar og heller ikke veier hvert ord de skriver.

Det er fritt frem for deg å ta pause fra forumet, det er ditt valg.

Svaret ditt til meg tidligere i denne tråden er helt ok, men det var svært vanskelig å forstå at det du mente med det opprinnelige innlegget ditt var at du var lei deg fordi alt tar så lang tid.

[Koreagull]

Så enig, så enig! Og det bør gjelde begge veier! Her kan man slamre med leppene, la følelsene flyte og si akkurat hva man føler her og nå!

Men at motsvar skal karakteriseres som "vepsebol" og at noen velger å trekke seg ut av den grunn er bort i natta. Da blir det jo et *nikke, bukke forum* ...og det var vel det vi _ikke_ ville ha, eller?!?...

Jeg er enig; et nikke-bukke forum hjelper ingen, men jeg syntes kanskje "ikke undertegnet" tok det litt voldsomt.

Men det er vel gjerne litt dobbeltmoralsk av meg, kanskje. Det er ikke meningen å tråkke noen på tærne ;o)

Sommerklem fra

[Gjest ikke nick på denne tråden]

Jeg beklager, at dette er blitt nevnt i det hele tatt jeg har søkt på innlegg jeg har skrevet og ser at det har kommet frem 4ganger med i dag på på 80 innlegg.

Jeg har ikke hatt en hygglig dag i dag, og sitter ikke og onskapsfult gnir meg i henden.

Jeg vil med dette få lov til og si beklager, og i samme sleng meddele at jeg tar en pause fra hele forumet.

Vennlig hilsen en som ikke gidder og veie vert ord jeg sier.

Jeg må innrømme at jeg også fikk bakoversveis da jeg leste "personangrepet" ovenfor. Ikke er jeg i det hele tatt enig med deg at det er grunn nok til og trekke deg, men jeg skjønner at du ikke føler deg kjempe velkommen heller. For og være helt ærlig synes jeg man egentlig burde stå for det man sier under eget nick, men kommer ikke selv til og gjøre det denne gangen. Her inne er det alt for mange som prater hverandre etter munnen. -Spørs ofte hvilken vei vinden blåser i dag.

Jeg håper i alle fall at jeg får se nicket ditt her igjen, jeg regner jo fortsatt med at du er en flittig leser.

Faktisk ble jeg forundret over at du ga deg, i og med at du selv har sagt(les:skrevet) at du liker at vinden blåser. Vet ikke hvorfor, men kanskje det er hormoner eller at du ikke aner hvem som tydlig missliker deg så sterkt.

Jeg har tenkt og ta dette til etteretning og aldri kritisere noen så sterk når jeg ikke skriver under. Håper andre også kan gjøre det samme. Dette minner meg på en kraftig diskusjon som var her for en tid tilbake om at ikke alle trives her.

[Hugmee]

Jeg vet ikke om du ser dette innlegget, men jeg skriver det nå uansett.

Jeg kan forstå det du skriver og føler at jeg kan sette meg inn i din situasjon da vår ikke er så veldig forskjellig. Men jeg kan og forstå at andre reagerer. De aller fleste av oss som er i dette forumet har vært gjennom sorg og motgang og dette med barn er et sårbart tema.

Jeg vet at vi flere ganger har blitt beskyldt for å være veldig i forsvar - og kanskje er vi det fordi vi ved å være her forteller andre om følelser og tanker vi ellers ikke ville gjort, vi kler oss litt nakne.

Kanskje er det slik Barbeint at andre føler seg "truet" av at du har valgt å adoptere og ikke blitt nødt til det pga diverse årsaker?

Det minner dem igjen om sin egen sårbarhet?

Jeg skal selv innrømme at jeg sier ting her inne som ikke er lett å fortelle andre. Det er ikke morsomt å bli påminnet sine "feil og mangler" i en verden der alt helst skal være perfekt. Men her inne vet jeg at det er flere i samme sitausjon.

Jeg forstå at du føler deg dårlig behandlet og ikke har lyst til å være her mer, men jeg håper du etterhvert ombestemmer deg.

Jeg var tidligre på et annet diskusjonsforum (om noe helt annet) hvor jeg sa noe som ikke var særlig populært og ble skjelt huden full.

Jeg tenker meg svært nøye om før jeg deler meningene mine der igjen.

Men da jeg fant dette forumet tok alle så varmt imot meg, og jeg følte at her er det voksne menesker som har opplevd ting som deler sine erfaringer.

Dette ble kanskje bare mer rotete enn det var ment, men det jeg prøver å si er at jeg håper du kommer tilbake - ikke la en annonym få ødelegge noe du har hatt glede av (og den gleden vi har hatt av deg :-))

Hilsen