Hva feiler det meg??!!??

[Gjest Katta i sekken]

Er jeg gal? Er det meningen at tankene skal angripe meg slik? Eneste tiden på døgnet jeg er meg selv er når jeg er alene å gråter og forbanner livet- enda jeg ikke burde klage.. Jeg er lei av livet, alltid følger uflaksen og smertene meg..Hvorfor meg? Kroppen min driter jeg i, driter i om jeg ligger med noen.. et friskt menneske gjør ikke d? Er jeg gal? Det spørsmålet suser rundt i hodet mitt.. Bryter vennekretsen litt etter litt pgr. av ufrivillig løgn.. Jeg fatter ikke dette, jeg er ikke slik? Hvorfor er jeg slik nå? Hater den jeg er blitt..hater..hater..18 år og allerede lei av livet...

[Gjest tod]

Det er ikke så lett å si hva som feiler deg ut fra det du skriver. Hvor lenge har du hatt det slik?

Angst for å være gal er ikke helt uvanlig og tyder ikke nødvendigvis på at du er det. Men det virker som du har det vanskelig og er inne i en kaotisk periode. Hvis du føler at du ikke har kontroll og ikke kan se noen løsning på problemene dine, bør du kontakte fastlegen din, hvis du ikke allerede har gjort det.

Hvis du imidleritid er i behandling nå, bør du fortelle behandleren din akkurat hvordan du har det nå.

Alt godt,

[Gjest Katta i sekken]

Det er ikke så lett å si hva som feiler deg ut fra det du skriver. Hvor lenge har du hatt det slik?

Angst for å være gal er ikke helt uvanlig og tyder ikke nødvendigvis på at du er det. Men det virker som du har det vanskelig og er inne i en kaotisk periode. Hvis du føler at du ikke har kontroll og ikke kan se noen løsning på problemene dine, bør du kontakte fastlegen din, hvis du ikke allerede har gjort det.

Hvis du imidleritid er i behandling nå, bør du fortelle behandleren din akkurat hvordan du har det nå.

Alt godt,

Denne kaotiske perioden har vart så å si hele livet sålenge jeg kan huske..tøff barndom kan enn vel kalle det.. De 2 siste åra mine nå var knallflotte, men pluttseligt detter allt isammen igjen og igjen går jeg å trasker i di gammle, dype sporå...Lærern prøvte å sende meg til ungdoms.spyk for 4 år sia, men jeg stakk av.. etter det har jeg "klart" megselv..jeg går rundt å depper, begynner å gråte pluttseligt, blir anngrepet av tankekjør... jeg vil bli fri...

[Gjest tod]

Denne kaotiske perioden har vart så å si hele livet sålenge jeg kan huske..tøff barndom kan enn vel kalle det.. De 2 siste åra mine nå var knallflotte, men pluttseligt detter allt isammen igjen og igjen går jeg å trasker i di gammle, dype sporå...Lærern prøvte å sende meg til ungdoms.spyk for 4 år sia, men jeg stakk av.. etter det har jeg "klart" megselv..jeg går rundt å depper, begynner å gråte pluttseligt, blir anngrepet av tankekjør... jeg vil bli fri...

Ok. Du sier at alt plutselig datt sammen - har du noen idé om hva som forårsaka det?

Jeg veit ikke hvilke opplevelser du hadde med behandleren læreren din sendte deg til - men jeg syns absolutt du skal ta dette opp med fastlegen din og eventuelt be om henvisning til psykolog.

Det fins gode behandlere - det går an å bli bedre.

Alt godt,

[Gjest Katta i sekken]

Ok. Du sier at alt plutselig datt sammen - har du noen idé om hva som forårsaka det?

Jeg veit ikke hvilke opplevelser du hadde med behandleren læreren din sendte deg til - men jeg syns absolutt du skal ta dette opp med fastlegen din og eventuelt be om henvisning til psykolog.

Det fins gode behandlere - det går an å bli bedre.

Alt godt,

Takk Tod