Hvor mye skal tolerere?

[Gjest så utrolig sliten]

Gubben kan godt gå til kompiser og være ute hele dagen og natten, alt som er gøy, alt som er hobby.

Men når det gjelder å hjelpe til hjemme, da er han syk og svak, passer ikke, orker ikke, makter ikke.

Ikke kan han gå i butikken, ikke kan han være ute i hagen, f.eks klippe plenen. Ikke gidder han å fikse bilen,med mindre han trenger den.

Jeg er lei av å ha hele ansvaret alene, både hus, barn og hjem og økonomi, uten noe som helst hjelp.

Han har vært sykemeldt over halve året, men depresjonen har vart i over ett år nå, og han er blitt en meget vanskelig person å ha med å gjøre. Ingenting forløper normalt lenger og jeg kjenner jeg er utslitt, det tærer på kreftene mine.

Jeg føler han bruker sin 'sykdom' som unnskyldning for å unndra seg hverdagslig ansvar, men er frisk som en fisk når det gjelder aktiviteter utenom hjemmet.

Jeg har vært medfølende, forståelsesfull, hensynsfull og jeg har også bidratt til faglig hjelp.

Hvor går grensen, er han syk eller bare vanskelig.

Føler at jeg har vært for ettergivende og at han nå tar det som en selvfølge at jeg skal gjøre alt.

Det nytter ikke å snakke om det, uansett innfallsvinkel.

Er han syk eller er han bare blitt for kravstor ?

[Gjest ulykkelig]

Hei.

Beklager å måtte si det, men han er nok blitt både lat og kravstor av og gå hjemme. Ikke gjör noen ting for han så skal vi se om pipa får en annen låt...

[Gjest ikke undertegnet]

Hei.

Beklager å måtte si det, men han er nok blitt både lat og kravstor av og gå hjemme. Ikke gjör noen ting for han så skal vi se om pipa får en annen låt...

Jeg ser det fra en annen innfallsvinkel. Jeg kan kjenne meg litt igjen i din manns situasjon. Jeg er kvinne med mann og to tenåringer.

Gjennom flere år har jeg slitt med full jobb og mesteparten av husarbeidet. Etter et par år med syke foredlre som døde på toppen av dette var jeg totalt utslitt. Satt bare og gråt. I tillegg er det langvarig konfliktstoff mellom meg og min mann.

Jeg kommer meg ikke oppigjen. Jeg har etterhvert skjønt at problemet ligger her hjemme, og at eneste løsning for meg kanskje er å flytte for å begynne på nytt. Ihvertfall hvis jeg skal bli arbeidsfør igjen.

Grunnen til at jeg har kommet til denne konklusjonen er at jeg, akkurat som din mann, fungerer så godt som normalt bare jeg er alle andre steder enn hjemme. Det er akkurat som å dra en gardin så fort jeg går inn døre hjemme, Tungsinnet siger på. Det er helt merkelig. Jeg blir helt handlingslammet. Må rett og slett rømme hjememt for å få fred fra dette.

Kanskje din mann har det litt på samme måten? At det er problemer i følelseslivet hans som du ikke er klar over.

Fra utsiden er jeg sikker på at jeg også blir oppfattet som lat. Men det er jeg ikke!! ;en det er et eller annet som festet grepet på meg den gangen og som ikke slipper taket.

Det er en veldig vanskelig situasjon. Å flytte fra familien er en veldig drastisk måte å prøve å bli 'frisk' på. Menhva hvis det er eneste mulighet. En vet jo ikke sikkert. Derfro er dette et veldig vanskelig tema.

JEG tror ikke din mann bare er lat. Jeg også har det helt topp alle andre steder enn hjemme. Dessverre.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det trenger ikke være et enten/eller.

Litt syk har han vel vært, men nå er han bortskjemt og lat.

Både for din, famieliens og hans egen skyld trenger han å bli satt krav til. Tiden er vel inne for at han vender tilbake til de voksnes rekker med det ansvar og de plikter som følger med.

[Gjest tårnfrid]

Bra å høre at han kan sette pris på ting som hobbyer og venner, da er han sikkert på bedringens vei. Syns derfor ikke at det er et urimelig krav at han kan hjelpe til litt hjemme, du er jo ikke tjeneren hans. Siden du sier at du har prøvd å prate med han uten virkning må du nok dessverre prøve hardere virkemidler. Hva om du sykemeldte deg for ei uke? Da kan du hvile deg samtidig som han kanskje forstår alvoret. Og ikke gjør husarbeid den uka!

[Angela1365380318]

Her må nok du ta å snakke med din mann, men har ikke allitd like gode antenner til å oppdage at noe er galt som kvinner har.

Kansje burde du reist bort en helg/uke for deg selv og slappet av så kunne han gjort ditt arbeid i hjemmet, da ville han nok sett mye mer pris på deg når du kom hjem og kansje hjulpet deg litt mere.