huufsa Skrevet 18. august 2002 Skrevet 18. august 2002 Det er ikke så greit.... - å forstå hvorfor man egentlig lever...? En gang i blandt er livet bra! -og da lurer man på hvorfor...? Det burde jo vært omvendt? Man burde lure på hvorfor... -når man IKKE har det bra? Men det vet man jo... innerst inne... ihvertfall aner man... svaret. I dag har jeg en ok dag, men på både gode og dårlige dager, grubler jeg mye. -Jeg har prøvd å analysere den rastløsheten jeg har i kroppen... -følelsen av å vente på noe... alltid... vente... Jeg har svaret... -Jeg venter på den dagen jeg slipper å være her mere...-den dagen jeg får fred. Jeg vet det nå. Men det skal skje naturlig. Og det skal være lenge til... -jeg har tenkt til å bli gammel. Jeg skal se sønnen min vokse opp. Han trenger meg, og jeg skal være her for han så lenge jeg klarer... -det har jeg bestemt meg for. -Og hvem vet? ...-Kanskje en dag så slutter jeg å vente? Kanskje jeg en dag gleder meg over å leve? Jeg håper det. Jeg jobber hele tiden med å gjøre det beste ut av det... -i ventetiden... 0 Siter
thinkerbell Skrevet 18. august 2002 Skrevet 18. august 2002 skal du forsøke å leve..... så godt det lar seg gjøre. Det var et flott innlegg du skrev huufsa. klem 0 Siter
olganga Skrevet 19. august 2002 Skrevet 19. august 2002 hei huufsa, det var godt innlegg. Alltid godt å se noe en kjenner igjen. Jeg venter også, på et eller annet. Ikke på at alt skal gå over, men på at "noe" skal skje som forandrer livet mitt. Vet ikke helt hva "noe" er, er det den store lottogevinsten eller er det en person. Hvem vet.. Innerst inne vet jeg jo at det bare er jeg som kan gjøre noe med mitt liv, men jeg håper jo, ...og venter. Går det kanskje an å gjøre venterommet litt hyggeligere? 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.