tilbake i gammelt mønster igjen

[crackle]

Dette er vel helt feil forum, men spiseforstyrrelseforumet virker ikke..

Nå har jeg ikke merket "spiseproblemene" mine på nesten ett år, og så sparker de plutselig igang nå!! Har spist SÅ masse de siste dagene, mistet HELT kontrollen! Vondt i magen pga alt jeg har spist; spiser og spiser, men klarer ikke å kaste opp! Idiotisk..? Ja.

Men trodde jeg var over dette nå, hvorfor kommer det så plutselig igjen, og så sterkt?

Er visst riktignok manisk depressiv, men jeg vil ikke si det selv, egentlig.. Ja, er veldig følsom og humøret noe opp og ned, men akkurat det har jeg klart å tatt kontroll over, sånn ca., Den forbannede MATEN er problemet nå!

Har gått opp 7kg. Katastrofe for meg, selv om jeg vet hvor dumt det er.

Men jeg er REDD for å legge på meg, REDD for å vise at jeg er blitt feit.

Må gå i "hi" til jeg har gått ned igjen.

Beklager, vet det er feil forum, men selv om det kanskje ikke høres slik ut er jeg NOE på kanten her..

[Gjest Z@pvir]

Spiseforstyrrelser blir av mange regnet som en psykiatrisk diagnose. Så du er vel ikke så langt på jordet når du skriver her!

Selv er jeg også inne i en 'eteperiode' nå. Det skjer i perioder hvor jeg er mer urolig pga ting rundt meg enn det som er vanlig. Kanskje er det slik med deg akkurat nå også?

Jeg har ikke noe tips om hva du bør gjøre. Har jo ikke greid å bli fri fra det selv. Har både lege og psykiater, men for dem så er dette tydeligvis et ikke-problem. Kanskje jeg ikke greier forklare hvor ille det er. Ikke vet jeg.

Lykke til ihvertfall!

[avil]

Spiseforstyrrelser blir av mange regnet som en psykiatrisk diagnose. Så du er vel ikke så langt på jordet når du skriver her!

Selv er jeg også inne i en 'eteperiode' nå. Det skjer i perioder hvor jeg er mer urolig pga ting rundt meg enn det som er vanlig. Kanskje er det slik med deg akkurat nå også?

Jeg har ikke noe tips om hva du bør gjøre. Har jo ikke greid å bli fri fra det selv. Har både lege og psykiater, men for dem så er dette tydeligvis et ikke-problem. Kanskje jeg ikke greier forklare hvor ille det er. Ikke vet jeg.

Lykke til ihvertfall!

Heisann!

Har du spurt psykiateren hvorfor han/hun ikke vil snakke om spise-problemene dine? Jeg ser NHD ofte skriver her at man skal flytte fokus fra mat til følelser. Det kan vel være en sånn idé din behandler også har? Men hvis det er viktig for deg å få snakke om maten eller spisingen, så kan du jo kanskje spørre om du ikke kan få bruke litt tid på det?

Jeg tror mange som går i terapi håper og ønsker at det de rbenner for skal kunne hintes fram, eller at behandler må kjnne en godt nok til å forstå at dette er viktig. Men det å gå i behandling er jo også en sosial øvelse. En øvelse i å stille krav og sette grenser, hevde seg og vise seg som man er, til et annet menneske. Hvis dette med spise-perioden _er_ deg nå, og du vil ha plass til det, kunne det kanskje være en god idé å bruke det til å øve seg, nettopp i å få snakke om det som er viktig for deg?

vennlig hilsen