Ingen matlyst!

[Gjest glimmer]

Jeg har skrevet om dette før og fikk noen gode råd, men nå er situasjonen ekstrem. Jeg er ikke undervektig, men dette begynner å bli et stort problem.

I løpet av fire dager har jeg spist en brødskive og to knekkebrød. Før det spiste jeg toppen to små måltider om dagen. Jeg er utrolig sulten, svimmel, kvalm, skjelver og har hodepine. Men jeg klarer ikke få i meg mer mat, det føles utrolig tungt å tvinge i seg noe som helst.

Har prøvd det meste. Ble til og med anbefalt av legen å spise hva jeg enn har lyst på, om det er sjokolade eller iskrem eller tonnevis med gulrøtter.

Jeg tror muligens jeg mister matlysten når jeg har problemer som er vanskelige å løse, så det kan være psykisk. Men det er ikke en spiseforstyrrelse, da jeg ikke har et ønske om å gå ned i vekt på en så usunn måte og heller ikke føler et behov for kontroll over matinntaket mitt (bortsett fra å faktisk klare å spise normalt).

Jeg trenger virkelig gode råd, for slik det er nå, så er alt et ork siden jeg ikke har noe energi.

[Dorthe]

Kjøp ernæringstilskudd på apoteket. Jeg synes Fortimel skogsbær eller jordbær smaker best. De smaker ganske bra hvis de er kalde.

Dessverre er de ganske dyre ca 60 kr for 3 stykker men jeg snakket med en ernæringsfysiolog som anbefalte meg 6 stk pr dag dersom jeg ikke spiste noe mat.

[Gjest glimmer]

Kjøp ernæringstilskudd på apoteket. Jeg synes Fortimel skogsbær eller jordbær smaker best. De smaker ganske bra hvis de er kalde.

Dessverre er de ganske dyre ca 60 kr for 3 stykker men jeg snakket med en ernæringsfysiolog som anbefalte meg 6 stk pr dag dersom jeg ikke spiste noe mat.

Takk for raskt svar

Men har nok ikke råd til noe ernæringstilskudd akkurat nå :/

Og vil ikke det bare gjøre det verre når jeg forsøker å begynne å spise igjen? At jeg "venner" meg til å gå uten mat og erstatter det med tilskudd?

[tigertrollet]

Takk for raskt svar

Men har nok ikke råd til noe ernæringstilskudd akkurat nå :/

Og vil ikke det bare gjøre det verre når jeg forsøker å begynne å spise igjen? At jeg "venner" meg til å gå uten mat og erstatter det med tilskudd?

Du bør ta det _i tillegg til_ mat og sammen med mat!

Det gir nemlig en metthetsfølelse som gjør at du kanskje spiser enda mindre..

Hmm. Det er virkelig kjipt å ikke få i seg mat. Vet det.

Jeg har vel desverre ingen smarte svar.

Du må nesten tvinge i deg litt mat da, kjære deg. Ellers kommer du jo til å miste alle kreftene.

Er det ingenting som frister?

Er du plaget av kvalme -derfor du ikke klarer å få noe ned?

*sender glimmer litt matlyst*

[Gjest Seline]

Jeg tør ikke å si så mye annet enn det legen din sa -spis sjokolade og potetgull om det er det som må til.

Dette er nok ingen spiseforstyrrelse, nei. Du bør likevel gå til legen din og få en henvisning til psykolog, fordi det er alvorlig når problemene dine blir besvart på denne måten.

I mellomtiden kan du kanskje prøve å få i deg mest mulig næringsrik drikke? Hva med å lage smoothies (yoghurt/bær/melk), safter (med sukker), osv -og sørg for å ta vitamintilskudd.

[Dorthe]

Takk for raskt svar

Men har nok ikke råd til noe ernæringstilskudd akkurat nå :/

Og vil ikke det bare gjøre det verre når jeg forsøker å begynne å spise igjen? At jeg "venner" meg til å gå uten mat og erstatter det med tilskudd?

Meningen er jo at du skal spise først og deretter ta ernæringstilskuddet. Men dersom du ikke klarer å få i deg mat i det hele tatt er det bra å få i seg den ernæringen du trenger. Det sa i hvert fall ernæringsfysiologen min da jeg slet som verst.

[Angela1365380318]

Som du sier selv så kan det hele være psykisk uten at det er en form for spiseforstyrelser slik vi vanligvis tenker (overspisning,bulemi,anorxiosv)

Du får prøve å ikke tenke på problemene men slappe ordentlig av og kose deg når du skal spise, enda bedre ville det jo vært om du faktisk klarte å løse problemene dine.

Fungerer ikke noe av disse rådene du har fått her så bør du kansje gå til psykolog og finne ut hvorfor du ikke spiser. Du kan bli ganske overrasket når dere finner ut svaret.

[Gjest glimmer]

Du bør ta det _i tillegg til_ mat og sammen med mat!

Det gir nemlig en metthetsfølelse som gjør at du kanskje spiser enda mindre..

Hmm. Det er virkelig kjipt å ikke få i seg mat. Vet det.

Jeg har vel desverre ingen smarte svar.

Du må nesten tvinge i deg litt mat da, kjære deg. Ellers kommer du jo til å miste alle kreftene.

Er det ingenting som frister?

Er du plaget av kvalme -derfor du ikke klarer å få noe ned?

*sender glimmer litt matlyst*

Hm, tror nok den matlysten du sendte meg hjalp littegrann, for nå har jeg i alle fall spist noe

Ja, det er kvalme. Tror den er psykisk, jeg reagerer liksom på alt mulig ved å føle meg kvalm

[Gjest glimmer]

Jeg tør ikke å si så mye annet enn det legen din sa -spis sjokolade og potetgull om det er det som må til.

Dette er nok ingen spiseforstyrrelse, nei. Du bør likevel gå til legen din og få en henvisning til psykolog, fordi det er alvorlig når problemene dine blir besvart på denne måten.

I mellomtiden kan du kanskje prøve å få i deg mest mulig næringsrik drikke? Hva med å lage smoothies (yoghurt/bær/melk), safter (med sukker), osv -og sørg for å ta vitamintilskudd.

Jeg har aldri likt sjokolade, potetgull og den typen mat noe særlig. Legen foreslo iskrem, han sa det er næringsrikt og lett å få ned. Men ikke når man er kvalm... :/

Nei, vil ikke til psykolog, er livende redd de. Ja, vet jeg er barnslig

Godt tips med drikken, det kan jeg prøve... Spørs om det går ned, men det er verdt et forsøk

[Gjest glimmer]

Som du sier selv så kan det hele være psykisk uten at det er en form for spiseforstyrelser slik vi vanligvis tenker (overspisning,bulemi,anorxiosv)

Du får prøve å ikke tenke på problemene men slappe ordentlig av og kose deg når du skal spise, enda bedre ville det jo vært om du faktisk klarte å løse problemene dine.

Fungerer ikke noe av disse rådene du har fått her så bør du kansje gå til psykolog og finne ut hvorfor du ikke spiser. Du kan bli ganske overrasket når dere finner ut svaret.

Takk for svar

Vil nå helst ikke til psykolog, jeg. Men får prøve å legge problemene til side (de er av den art som man ikke bare kan løse) når jeg skal spise. Kanskje om jeg tar meg ekstremt god tid ved måltidene... Det hjalp i alle fall i går, da brukte jeg en time på å få i meg litt middag, men det var definitivt verdt det.

[Gjest Seline]

Jeg har aldri likt sjokolade, potetgull og den typen mat noe særlig. Legen foreslo iskrem, han sa det er næringsrikt og lett å få ned. Men ikke når man er kvalm... :/

Nei, vil ikke til psykolog, er livende redd de. Ja, vet jeg er barnslig

Godt tips med drikken, det kan jeg prøve... Spørs om det går ned, men det er verdt et forsøk

Du kan jo prøve å prate med legen din om dette -det er alvorlig når problemer i livet blir besvart på en måte som kan gjøre deg fysisk syk. Selv om jeg ikke vil kalle dette en spiseforstyrrelse (ennå), er det en veldig fin linje du går her..

Det er mulig at du ikke innser at problemene du har har ført til at du straffer deg selv ved å ikke spise. Eventuelt at du tar kontroll over deg selv på denne måten. Er det slik du tenker er du farlig nærme en spiseforstyrrelse.

Du bør også revurdere frykten du har til psykologer. De kan bare hjelpe deg til å få deg til å se ditt liv i et nytt lys. Er du så redd for å åpne deg for noen at du er livredd psykologer, er det nettopp det du trenger.

Fysisk aktivitet kan også hjelpe deg til å få matlysten tilbake. Prøv bare forsiktig mosjon som gåturer, så du ikke sliter deg ut i starten.

[tigertrollet]

Hm, tror nok den matlysten du sendte meg hjalp littegrann, for nå har jeg i alle fall spist noe

Ja, det er kvalme. Tror den er psykisk, jeg reagerer liksom på alt mulig ved å føle meg kvalm

Bra!

Litt matlyst er bedre enn ingen matlyst.

Kjenner igjen det med kvalme!

Man får ikke lyst på mat og må bare spise for å få noe ned.

Og folk kommenterer glatt hvor tynn du er uten å tenke seg om det kanskje er et problem.

Til slutt begynnte jeg å slenge tilbake om at "ja, men jeg ser at du har fått nok mat i det siste..".

Da ble det litt bedre;)

Håper du finner ut av _årsaken_ til kvalmen; det er jo det viktigste for å kunne snu det.

Hvis det er psykisk -hva plager deg/bekymrer deg osv. Har du ok forhold til kroppen din, selvtillit etc etc.

Men alt dette har du sikkert tenkt på.

Lykke til, Glimmer. Bon Appetit:)

[Gjest tips]

Et tips:

Det som hjelper meg er å spise måltider sammen med andre.

Vet ikke om det er mulig for deg, men i lunsjen på jobben, f.eks., sitter jeg alltid sammen med andre og spiser i hvert falll litt. En yougurt, en vaffel, en brødskive, et eller annet.

På restaurant med venner, alle bestiller full middag, da spiser jeg en salat eller et smørbrød i det minste, ofte full middag sammen med dem, og da snakker man og har det koselig, og selvsagt er jeg jo egentlig sulten, og ofte glir maten ned uten at jeg legger så veldig merke til det, og blir ikke kvalm som forventa. Når man er tynn, er det kjipt å sitte sammen med andre som spiser og ikke spise selv, jeg tror da at de tenker jeg har anoreksia, og jeg forsøker derfor å motbevise det.

Hvis du bor sammen med noen (venner, kjæreste, familie), bør du sette deg ned med dem til alle måltider. Hvis du bor alene, (det virker slik), bør du kanskje vurdere å bo hos noen en liten periode, reise hjem på besøk til familie el, siden det høres ganske ekstremt ut for deg akkurat nå. Noen få dager hadde hjulpet godt. Hva med å be en venninne bo hos deg i helga? Da må du i det minste spise ett knekkebrød til frokost, smake på middagen osv.

Be folk på lunsj/middag/aftens/videokveld hos deg. Server dem litt enkel mat. Møt folk på kafe.

Forøvrig var å drikke mye et godt råd. Milkshake er tingen! Og brus. Og vanlig melk. og te med sukker.

Popkorn og pistasjnøtter glir ned hos meg når ingen andre ting duger. Næringsinnholdet er jo så som så, men det går tross alt ikke ann å bli kvalm av popkorn!

Ikke forsøk å tving i deg skikkelig fete ting(for å kompansere liksom) Jeg prøvde å spise mengder med bacon da jeg fikk litt lyst på mat igjen, og da ble jeg i hverfall kvalm.

[Gjest glimmer]

Et tips:

Det som hjelper meg er å spise måltider sammen med andre.

Vet ikke om det er mulig for deg, men i lunsjen på jobben, f.eks., sitter jeg alltid sammen med andre og spiser i hvert falll litt. En yougurt, en vaffel, en brødskive, et eller annet.

På restaurant med venner, alle bestiller full middag, da spiser jeg en salat eller et smørbrød i det minste, ofte full middag sammen med dem, og da snakker man og har det koselig, og selvsagt er jeg jo egentlig sulten, og ofte glir maten ned uten at jeg legger så veldig merke til det, og blir ikke kvalm som forventa. Når man er tynn, er det kjipt å sitte sammen med andre som spiser og ikke spise selv, jeg tror da at de tenker jeg har anoreksia, og jeg forsøker derfor å motbevise det.

Hvis du bor sammen med noen (venner, kjæreste, familie), bør du sette deg ned med dem til alle måltider. Hvis du bor alene, (det virker slik), bør du kanskje vurdere å bo hos noen en liten periode, reise hjem på besøk til familie el, siden det høres ganske ekstremt ut for deg akkurat nå. Noen få dager hadde hjulpet godt. Hva med å be en venninne bo hos deg i helga? Da må du i det minste spise ett knekkebrød til frokost, smake på middagen osv.

Be folk på lunsj/middag/aftens/videokveld hos deg. Server dem litt enkel mat. Møt folk på kafe.

Forøvrig var å drikke mye et godt råd. Milkshake er tingen! Og brus. Og vanlig melk. og te med sukker.

Popkorn og pistasjnøtter glir ned hos meg når ingen andre ting duger. Næringsinnholdet er jo så som så, men det går tross alt ikke ann å bli kvalm av popkorn!

Ikke forsøk å tving i deg skikkelig fete ting(for å kompansere liksom) Jeg prøvde å spise mengder med bacon da jeg fikk litt lyst på mat igjen, og da ble jeg i hverfall kvalm.

Takk for gode råd

Men ikke mye som vil hjelpe, tror jeg. Jeg bor sammen med noen og er ofte ute med venner på kafè og lignende. Det er som om det blir enda vanskeligere å spise med masse mennesker rundt meg. Vet ikke hva dette kommer av.

[Gjest glimmer]

Du kan jo prøve å prate med legen din om dette -det er alvorlig når problemer i livet blir besvart på en måte som kan gjøre deg fysisk syk. Selv om jeg ikke vil kalle dette en spiseforstyrrelse (ennå), er det en veldig fin linje du går her..

Det er mulig at du ikke innser at problemene du har har ført til at du straffer deg selv ved å ikke spise. Eventuelt at du tar kontroll over deg selv på denne måten. Er det slik du tenker er du farlig nærme en spiseforstyrrelse.

Du bør også revurdere frykten du har til psykologer. De kan bare hjelpe deg til å få deg til å se ditt liv i et nytt lys. Er du så redd for å åpne deg for noen at du er livredd psykologer, er det nettopp det du trenger.

Fysisk aktivitet kan også hjelpe deg til å få matlysten tilbake. Prøv bare forsiktig mosjon som gåturer, så du ikke sliter deg ut i starten.

Takk for gode svar, Seline

Mosjon får jeg en del av, går i hvert fall tre kilometer hver dag på grunn av handling og jobb. Noe utover det har jeg egentlig ikke tid til, men jeg tror dette holder. Prøver å ta en joggetur et par ganger i uka i tillegg, men det er vanskelig å få til med null energi.

Har snakket med lege og rådene han ga var å drikke mindre til måltider, spise hva jeg enn hadde lyst på og ta vitamintilskudd. Gjør alt dette.

Du har kanskje rett angående psykolog, men jeg orker virkelig ikke tanken på det.

[Gjest glimmer]

Bra!

Litt matlyst er bedre enn ingen matlyst.

Kjenner igjen det med kvalme!

Man får ikke lyst på mat og må bare spise for å få noe ned.

Og folk kommenterer glatt hvor tynn du er uten å tenke seg om det kanskje er et problem.

Til slutt begynnte jeg å slenge tilbake om at "ja, men jeg ser at du har fått nok mat i det siste..".

Da ble det litt bedre;)

Håper du finner ut av _årsaken_ til kvalmen; det er jo det viktigste for å kunne snu det.

Hvis det er psykisk -hva plager deg/bekymrer deg osv. Har du ok forhold til kroppen din, selvtillit etc etc.

Men alt dette har du sikkert tenkt på.

Lykke til, Glimmer. Bon Appetit:)

Takk for svar

[Gjest Lady Loca]

Takk for svar

Hei!Jeg sliter også med noe lignende deg,men prøver å spise alt jeg kan selv om matlysta er på null.Jeg er ikke svimmel ol,så jeg får vel i meg det jeg skal av vitaminer/mineraler osv.Har funnet ut at å ikke spise bare gjør meg kvalmere enn hva jeg var i utgangspunktet.Som deg har jeg også en indre mekanisme som gjør meg kvalm/mister matlysta.Særlig hender dette når jeg spiser sammen med kjærrsten min.Han har aldri sagt et vondt ord om kroppen min,og jeg er fornøyd med den jeg er.Vi har det flott sammen.Apoteket anbefalte en juice-vitamindrikk som skal øke apetitten,og den skal jeg prøve.Forøvrig mister jeg matlyste i varmen,kanskje du har det likt?Men spis pittelitt,det hjelper mot kvalmen.. kos!