redd for å leve

[uhmmm]

jeg har alltid så lenge jeg kan huske vært redd for alt mulig offentlig.. jeg har som oftest store problemer med å bruke offentlig transport... jeg greide aldri lese høyt i klassen på skolen og sluttet på skole så snart det var mulig.. har ikke gått på skole siden ungdomsskolen fordi jeg ikke tørr... jeg takler ikke frykten for at læreren skal be meg snakke i klassen.. jeg takler ikke å gå gjennom gangene på skolen å føle at alle stirrer på meg..

jeg sjeldent et jobb intervju fordi jeg er redd for å snakke å si hva jeg mener... jeg vil snakke men greier det ikke.. er ofte blitt plaget fordi jeg nesten aldri sier noe...

de får jobbene jeg har fått har jeg sluttet på fordi jeg ikke orker alle situasjonene jeg kommer opp i der jeg må snakke med mennesker jeg ikke kjenner... hva er galt med meg? jeg tørr ikke oppsøke lege for å prøve forstå problemet mitt.. jeg fungerer ikke sosialt.. jeg utsetter jobb søking og skole søking og sitter stortsett bare hjemme og stirrer i veggen... går jeg ut har jeg en konstant stress følelse... hva er galt?

[Gjest linka]

angst.

jeg har det litt slik, men ikke så ille selv.

ps, jeg er sikker på det finnes god hjelp mot problemet ditt.

mvh

[thinkerbell]

søk litt på -sosial fobi- og se om du kjenner deg igjen i symptomene.

uannsett trenger du hjelp.. har du vurdert å sende et brev til din primærlege hvor du forklarer din situasjon?

Mvh.

[uhmmm]

søk litt på -sosial fobi- og se om du kjenner deg igjen i symptomene.

uannsett trenger du hjelp.. har du vurdert å sende et brev til din primærlege hvor du forklarer din situasjon?

Mvh.

har søkt og lest en del og sosial fobi nå og det stemmer overens med det som plager meg.. men jeg greier ikke oppsøke legen på noen måte.. jeg har aldri vært til legen min.. jeg går ikke dit med de fysiske problemene mine en gang.. jeg prøver fikse de selv eller gå å ha vondt heller.. jeg er redd for leger.. er ikke noe flink å skrive brev heller.. det merkes vel på skrive måten min her...

og å snakke med legen min tror jeg ikke jeg kommer til å greie i det hele tatt... jeg tar meg kanskje til mote å går dit men jeg kommer nok ikke lengere enn til døren for så og snu å reise hjem å legge meg og håpe det går vekk...

men det gjør det ikke.. det har alltid vært der og vil alltid være der.. det har bare ikke vært et virkelig problem før nå.. nå er det på tide jeg flytter fra foreldrene mine men jeg greier ikke stå på egene ben for jeg greier ikke holde på en jobb.. jeg hadde flyttet vekk.. til en annen by til og med men jeg greide ikke holde på jobben.. jeg taklet det ikke og sluttet og flyttet tilbake til foreldrene mine.. en dag nekter de og ta meg inn igjen her.. hva gjør jeg da?

[Gjest linka]

har søkt og lest en del og sosial fobi nå og det stemmer overens med det som plager meg.. men jeg greier ikke oppsøke legen på noen måte.. jeg har aldri vært til legen min.. jeg går ikke dit med de fysiske problemene mine en gang.. jeg prøver fikse de selv eller gå å ha vondt heller.. jeg er redd for leger.. er ikke noe flink å skrive brev heller.. det merkes vel på skrive måten min her...

og å snakke med legen min tror jeg ikke jeg kommer til å greie i det hele tatt... jeg tar meg kanskje til mote å går dit men jeg kommer nok ikke lengere enn til døren for så og snu å reise hjem å legge meg og håpe det går vekk...

men det gjør det ikke.. det har alltid vært der og vil alltid være der.. det har bare ikke vært et virkelig problem før nå.. nå er det på tide jeg flytter fra foreldrene mine men jeg greier ikke stå på egene ben for jeg greier ikke holde på en jobb.. jeg hadde flyttet vekk.. til en annen by til og med men jeg greide ikke holde på jobben.. jeg taklet det ikke og sluttet og flyttet tilbake til foreldrene mine.. en dag nekter de og ta meg inn igjen her.. hva gjør jeg da?

jeg synes du er flink til å skrive og du beskriver situasjonen din godt.

[thinkerbell]

har søkt og lest en del og sosial fobi nå og det stemmer overens med det som plager meg.. men jeg greier ikke oppsøke legen på noen måte.. jeg har aldri vært til legen min.. jeg går ikke dit med de fysiske problemene mine en gang.. jeg prøver fikse de selv eller gå å ha vondt heller.. jeg er redd for leger.. er ikke noe flink å skrive brev heller.. det merkes vel på skrive måten min her...

og å snakke med legen min tror jeg ikke jeg kommer til å greie i det hele tatt... jeg tar meg kanskje til mote å går dit men jeg kommer nok ikke lengere enn til døren for så og snu å reise hjem å legge meg og håpe det går vekk...

men det gjør det ikke.. det har alltid vært der og vil alltid være der.. det har bare ikke vært et virkelig problem før nå.. nå er det på tide jeg flytter fra foreldrene mine men jeg greier ikke stå på egene ben for jeg greier ikke holde på en jobb.. jeg hadde flyttet vekk.. til en annen by til og med men jeg greide ikke holde på jobben.. jeg taklet det ikke og sluttet og flyttet tilbake til foreldrene mine.. en dag nekter de og ta meg inn igjen her.. hva gjør jeg da?

du skriver aldeles glimrende du!!!! hva om du sender primærlegen din det du har skrevet her i kveld?

-det finnes hjelp!! jeg lover!du må bare våge ta det første steget.

-ønsker deg alt godt.

[lina1365380363]

Hei!

Siden du er så handikappet av angsten din, som jeg selv også har vært, foreslår jeg at du får profesjonell hjelp.

Du skal ikke gå sånn!

Det er alt for vondt.

Please, begynn en plass og oppsøk hjelp.

Godt ment fra en annen med laaaaaaang "erfaring" med angst!