SYKEHUSSKREKK!!

[Gjest Unormal??]

Hei!

Som overskrift så har jeg sånn skrekk for sykehus at jeg vet hverken ut eller inn.

For tiden nå så er min far innlagt på Radiumen for en tredagers cellegiftkur. Han fikk diagnosen lymfekreft nå i august men det ser heldigvis ut til å gå bra, han kan bli helt frisk igjen sa legene. Han er jo ikke gammel bare 58 år.

Men, jeg tørr ikke nærme meg Radiumen selv om jeg bor en drøy halvtime med bil derfra.

Har prøvd men må snu.

Reaksjonen min er at jeg gråter så fælt. Tårene renner bare jeg ser faren min. Og så sykehuset i tillegg da.

Men jeg vil helst besøke han når han er hjemme i kjente omgivelser, det er jo ikke oppløftende å få besøk av meg som griner hele tiden.

Men samvittigheten min gnager fordi jeg ikke har "nerver" til å besøke han.

Min mor skjønner meg, jeg tror hun har det litt på samme måten. Og jeg tror også pappa skjønner meg, de kjenner jo meg.

Så, jeg vil altså gi blomster hjemme og ikke på sykehus.

Bør jeg gå med denne dårlige samvittigheten? Han kom inn på torsdag og skal hjem på mandag.

Så det blir jo de korte kurene han må vær par-tre netter av ganger fremover.

Jeg har sendt SMS til pappa om at jeg er pysete for tiden men at jeg tenker veldig på han og er glad i han.

Hva synes dere her inne? Må jeg absolutt på død og liv oppsøke pappa på sykehus når jeg bare gråter?

Det hjelper ikke om jeg har følge med noen.

[Gjest Rusle]

Du er ikke alene om å ha skrekk for sykehus. Prøv å sett deg inn i samme situasjon som faren din er i nå. Ville du likt at noen nære slektninger kom på sykebesøk til deg med med skrekken langt inni hjertet.

Tror nok både faren din og du selv har langt større glede og utbytte av et avslappet besøk hjemme. Han forstår deg nok.

Lykke til!

[Gjest ikke undertegnet]

Du bør ikke ha sårlig samvittighet!

Du har jo forklart det for han. Varmet nok med den SMS'en du sendte. Det viktigste er å vise at du bryr deg. Ikke at du på død og liv tropper opp på sykehuset.

Tror mange ganger en telefon, et brev, en SMS kan varme like mye.

Men når det er sagt, så er det jo mulig å jobbe med slike fobier. Det kan jo hende at en ektefelle eller et barn en eller annen gang blir innlagt over lang tid, og da kan det jo blir litt vanskelig.

TFT hjelper ikke det bra mot sliek ting da?

[Alja]

Synes ikke du skal ha dårlig samvittighet fordi ting er slik de er. Gi heller faren din en god forklaring omtrent som den du kommer med her, og besøk ham når han er hjemme.

Når det er sagt vil jeg absolutt anbefale deg å overvinne skrekken. Du kan en eller annen gang komme i en situasjon der du kan komme til å angre bittert på et sykebesøk du ikke gjorde. Og du kan havne på sykehus selv.

Du gjør det lettere for deg selv om du greier å overvinne sykehusskrekken sånn nogenlunde.

Hvordan og når du skal klare å ta tyren ved hornene er du kanskje bedre til å svare på selv.

God bedring til din far!

mvh